Er så husredd og utrygg

[Gjest Redd]

Jeg er så husredd og nå går jeg inn i en periode hvor jeg må være alene i huset tre netter i uken. Gruer meg skikkelig for jeg føler meg ikke trygg i huset. Har to type redsler; 1. redd for at noen skal bryte seg inn. 2. redd for det overnaturlige (hehe spøkels og sånt gufs) 2'eren pleier jeg å klare å takle med litt sunn fornuft,masse lys og selskap fra tv og firbente venner. 1'eren derimot har kommet skikkelig etter at vi flyttet til en litt belastet bydel. Hvilke sikkerhetstiltak ville du gjort for å føle deg trygg? Vi bor i en leilighet høy 1.etasje i ett gammelt hus. Har du ellers noen gode råd? Hilsen Redd

Ps: Bare flytt denne hvis den er feil plassert.

[lillesky]

Jeg har også vært veldig husredd. Spesielt det med innbrudd har jeg tenkt på.

Sett opp en liste over de negative og positive tingene. Min liste ble faktisk full av positive ting (naboene følger med, jeg har bikkje, jeg kan ringe hvis noe skjer etc.), og lite negative (hvorfor det skulle skje innbrudd).

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Uff, kjenner meg godt igjen i din redsel. Jeg er også redd for innbrudstyver og for "spøkelser".

Når det gjelder innbrudstyver allierer jeg meg med foreldrene mine hvis jeg er alene om natten. Jeg har nr deres klart på mobilen som jeg har liggende på nattbordet. Det gir trygghet å vite at jeg kan oppnå kontakt med noen som vet situasjonen.

Når det gjelder spøkelser osv tenker formaner jeg meg om at alle spøkelses historier jeg har hørt dreier seg om gjenferd som gjør sine ting. Har aldri hørt om spøkelser som gjør noe mot noen. Uansett er jeg redd jeg ville dødd av sjokk og skrekk hvis det dukket opp ett . Men så trøster jeg meg med at såvidt jeg vet opererer spøkelser i gamle hus der det har skjedd tragiske ting og at det ikke er tilfelle hos meg. Og hvorfor skulle det pluttselig dukke opp et spøkelse etter mange år? Og hvorfor skulle det dukke opp om natten akkurat når jeg er alene? Vet det er vanskelig å tenke rasjonelt når man er alene og redd, men tror det er lurt å prøve å rasjonalisere redslene sine og analysere hva man er redd for.

[Gjest gjesta]

Hva med å installere alarm?

Greit at det koster noe, men den vil jo gi deg trygghet.

Må være utrolig slitsom å være så husredd.

[Gjest gjest1]

Redd for spøkelser?? Men kjære vene....Spøkelser finnes ikke. Ta deg et stort glass rødvin(kommer an på om du er "voksen" eller ikke da, selvsagt!), noe snadder, og se en kjempebra film- du kan ikke gjøre noe hvis noen skulle finne på å bryte seg inn i nettopp ditt hus, men du kan prøve å kose deg i eget selskap! Øvelse gjør mester!

Hilsen ei som elsker å være alene en gang i blandt

Endret 26. juli 2006 av Leonarda

[Gjest Gjest]

Jeg ble veldig redd en stund etter at jeg opplevde å komme hjem til en leilighet som var blitt endevendt av innbruddstyver. Det som hjalp for min del var å ha telefon og mobil liggende ved senga, låse døra til soverommet fra innsiden og selvfølgelig inngangsdøra. Jeg hadde også sikkerhetslenke på (den hadde jeg aldri brukt før). Nå hadde innbruddstyvene kommet inn gjennom et vindu (det sto stilas utenfor), så vinduene på den siden sikret jeg ekstra ved å sette store potteplanter på vinduskarmen. Ingen kunne komme inn der uten at potteplantene ville ha falt ned. Dette var et tips jeg fikk av en politimann som kom etter innbruddet.

Kanskje du kan prøve noe av dette?

[Gjest Eileen]

Jeg er også redd for å være alene i huset over lang tid... Jeg føler meg ikke trygg her jeg bor, det bor "litt av hvert" i nabolaget her, og de som kommer på besøk til dem er ikke noen jeg ønsker kontakt med. De er sikkert ikke farlige, men kan være fulle, rusa og ubehagelige. Så jeg låser døra!

Huset mitt har mange vinduer. Når jeg sitter og ser film en kveld, føles det av og til som at noen ser på meg fra utsiden av huset et sted. Har man det lyst inne og det er mørkt ute, så vil man ikke se en eventuell person som står utenfor. Men denne personen vil se de innendørs veldig godt... Derfor pleier jeg å slukke de fleste lysene inne, og slår på alle utelysene.

I det næreste nabohuset bor det tre sterke, flotte menn. Føler meg trygg når jeg ser at noen er hjemme der. Og det er nesten alltid slik at en er hjemme hele tiden, de drar ikke så ofte ut samtidig.

Mobilen er alltid i nærheten. 112 står av og til klart på displayet ( ), og nummeret til mennene i nabohusets hustelefon er lagret på hurtigtasten.

Har du hund som kan fungerer som vaktbikkje? Jeg har ikke det selv. Hadde nok bare blitt enda mer redd og skvetten hvis en hund stod med ørene på stilk, bjeffet og murret endel...

Det med lysene er mitt beste råd. Mørkt der du oppholder deg, og så opplyst som mulig i hagen, på gårdsplassen osv...

[Gjest Gjest]

Jeg har "motsatt problem"; det hender til og med jeg glemmer å låse om natta, og slapper fullstendig av selv om vi bor i et mer enn 100 år gammelt knirkehus.... Men jeg skjønner jo følelsen. Jeg synes det er bedre å fokusere på positive ting, eller på det irrasjonelle ved å være redd, enn å "nære opp" under frykten ved å mure seg inn med alarm o.l... Om det lar seg gjøre da.

Men sikkerhetstiltak som er lure kan være å skifte til bedre lås/en ekstralås og sikre vinduene (særlig når man bor i første etasje)... Ellers; sørg for hyggelig belysning og ingen mørke kroker, skaff deg evt et kjæledyr (mye selskap i selv undulater og akvariefisk), plassèr sofaen eller godstolen i en krok slik at du har ryggen inntil en vegg o.l...

[Gjest gjest1]

Når jeg sitter oppe på natta (her så klart ) og skal ned og slippe inn katta eller hente meg noe mat på kjøkkenet, sliter jeg. Jeg tror jeg kan klare det, men jeg sliter med å se syner av fjes som ikke er der. Folk ler alltid og sier "hahaha så gøy, du er nok dopa du ja!" men det er jeg altså ikke.

Og det at jeg ser syner er også ganske overdrevent, for jeg ser jo at det er der, men min hjerne har en overivrig fantasi som kan se hitler i en gjørmedam, peniser i skyene osv! (dårlige eksempler men du skjønner grea)

SÅ! For 2 dager siden gikk jeg ned på kjøkkenet. Så klart kommer jeg på disse innleggene på religionlivssyn her om "hjelpere". De som er der og ser på deg men er usynlige. De tror jeg ikke noe på, bare på natta Når jeg er alene, og det føles ut som det er andre enn meg der! Det er helt grusomt, og når jeg ser refleksjoner i speilet, ser det ut som ansikter. Grøss og gru. Har hatt sånn her hele livet mitt siden jeg var liten, bare da så jeg hyggelige smilefjes overalt.

Det er ikke noe gøy Anbefaler deg å ha musikk på, høyt nok til å ikke kunne høre skumle lyder.

[Gjest redd]

Ja jeg vet det ikke finnes spøkelser. Men vi bor i ett 110 år gammelt hus som lager en del lyder. Også begynner jeg å tenke på skumle filmer og uforklarlige hendelser også er vi i gang. Men denne "frykten" forsvant litt når vi fikk oss husdyr. Det er fryktelig slitsomt å være så redd. Det er derfor jeg prøver å gjøre noe med det sånn at jeg får en litt lettere hverdag og sambo slipper å ha dårlig samvittighet for å dra fra meg. Jeg høres nok ut som en paranoid dramaqueen nå men jeg har lyst å bytte dør (den vi har nå er så skrøpelig), få ekstralås, kjede og kikkehull. Kanskje låser på de vinduene som vender ut mot gaten. Uff dette kommer til å koste.

Men vi får vel gjerne noe billigere forsikring? Har tenkt på alarm jeg også, men tror rett og slett det blir for dyrt. Ser de har sånne alarmer på clas ohlson som ikke er knyttet opp mot en vaktsentral. Det er jo ikke så dyrt. Hadde dere følt dere tryggere med en sånn?

Kom gjerne med flere tips

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke jeg hadde følt meg mye tryggere med en alarm, men nå er jeg ikke redd for "reelle innbruddstyver", menr følelsen av å bli overrasket inne i mitt eget hjem. Å sette lås på vinduene og bedre lås i døra synes jeg derimot høres fornuftig nok ut om du bor i et område det er endel innbrudd og dere bor i første etasje.

Ellers er det jo et tips til de som er redd for mørke vinduer hvor folk kan stå utenfor og snike: Gardiner:-)