Innblanding og urolig mage

[Woodnymph]

Jeg har visst at jeg skal gifte meg i sånn cirka 51 uker... I neste uke går det av stabelen. Det siste året har vært preget av mye morsom og hyggelig planlegging. Hans side har brydd seg litt for mye og min litt for lite. Litt usikker på hva som er best/verst....Jeg synes det er utrolig trist at mine foreldre ikke klarer å vise til meg hvor mye de gleder seg og hvor stolte de er...(Dette i følge "alle" andre). På den annen side har innblandingen fra hans side - tidvis det jeg vil beskrive som ufattelig barnslig, kontrollerende og direkte frekt - vært vel så slitsomt.

Jeg vurderer sterkt å skrive alt ned, forsegle det i en konvolutt og skrive utenpå at den ikke skal åpnes før eventuelle barn skal gifte seg - slik at jeg husker det!

Sakens kjerne er at selv om vi har meget god oversikt over alt vedrørende dette bryllupet, har jeg nå blitt urolig psykisk. Dette forplanter seg videre fysisk. Alle "maser". Jeg blir hele tiden spurt om jeg ikke gruer meg etc. Jeg har vært rolig som bare det hittil, men nå har jeg virkelig begynt å svette! Håper inderlig jeg har gjort det rette valget med forlover og brudepiker. Mannen er jeg ikke i tvil om, men deler av familien hans kunne jeg vel strengt tatt klart meg uten...

[CurlySue78]

Så lenge du er sikker på mannen, så er jeg sikker på at det går helt fint!!

Lykke til

[Lassie]

Enig med Curly. Så lenge du er sikker på valget av mann er jeg HELT sikker på at det går fint!!

[Trampe]

Enig med de andre - så lenge du og mannen er sikre på hverandre går alt annet bra på en eller annen måte. Og det med fysiske plager i forbindelse med bryllupet vet jeg alt om - jeg var kjempekvalm og dårlig uka før bryllupet og dagen etter - men et par dager etter bryllupet var alt bra igjen. Mest sannsynlig en psykisk reaksjon som forplanter seg videre... det er visst helt normalt etter hva jeg har hørt.

Har du lyst til å skrive ned reaksjonene dine - gjør det. Men når eventuelle barn skal gifte seg, og du kommer i "bryllupsmodus" igjen, vil nok tankene fra ditt eget bryllup komme tilbake, og de samme feilene vil ikke bli gjort igjen. (jeg tolket det slik at du ikke vil at dine egne barn skal oppleve det du har opplevd i forbindelse med planlegginga)

Lykke til! Dette går bra, og i neste uker blir du gift skal du se :-D

[Woodnymph]

Dere har selvsagt rett; at jeg er sikker på ham er selvsagt det viktigste.

Fint å høre at andre også har fått fysiske reaksjoner. Jeg er forsåvidt ikke ukjent med at bekymring/stress forplanter seg på de måten, men det er ekkelt allikevel.

Ja, det var riktig oppfattet at jeg er livredd for å gjøre slike feil som har blitt gjort overfor oss mot mine egne barn (om det noensinne skulle bli noen). Vår foreldregenrasjon har i alle fall hatt en stygg tendens til å "glemme" hvordan ting var, og vi blir muligens ikke noe bedre...

Takk for støtten!