Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

I går ble min stesønn atter en gang tatt i å stjele...

Denne gangen som tidligere er det min datter på 10 år som er den som er blitt frastjålet noe..

Han har stjelt leker fra henne tidligere som moren hans finner gjømt hjemme på hans rom. I går var det 100 kr som plutselig var borte fra pengboken.

Han benekter bestandig alt helt til han ser at det ikke går lengre (at tingen blir vist fram eller lign). Han har til og med blitt tatt i butikkstjeling i fjor. Han ventet til vi voksne var gått ut av kiosken å så tok han det han hadde lyst på å gikk ut..Heldigvis så kom kioskdamen ut etter han..

Synes både min samboer og moren til gutten tar alt for lett på det at han stjeler. Har prøvd å forklare samboeren min at det er nødt til å være konsekvenser når ting skjer. At når gutten stjeler så holder det ikke å legge pengene tilbake i pengboken å så late som ingenting. Har prøvd å spørre moren også om det med stjelingen å det hun sa var at han var kronisk når det gjaldt penger å da særlig sedler....Å at det bestandig har vært problemer med at han har kommet hjem med ting som ikke tilhører han. I dag så fikk han spilleforbud 2 dager pga det som skjedde å det var ikke populært.Han satt å sturet i sengen i over 3 timer. nekter å snakke å er bare grinete...

Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre...Må jo skaffe kiste med hengelås i slik at datteren min kan legge de tingene hun er redd for i....

Synes selv at det er galt når hele husstanden må passe på alt av ting når han er her og at man må gå gjennom sekken hans når han drar herifra.

Han har også en tendens til å ødelegge ting å så skylde på andre...

Han har også vært stygg mot dyr bevisst. En stund så var jenta på 10 år redd for han pga han brukte å slå når han ikke fikk det som han ville,visket stygge ting til henne når de var alene eller vi ikke fulgte med. Drittunge,ertet med at hun var feig,feit...

Vet som sagt ikke helt hva jeg skal gjøre.Har også som sagt prøvd å snakke med både mor og far til gutten. Men det virker ikke som om ting hjelper. Ser med gru på hvordan dette kan utvikle seg..........

Noen tips å komme med?

Ser at dette ble et langt å rotete innlegg,men måtte bare få det ut!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff, kinkig situasjon. Det jeg lurer på først og fremst er om dere har forsøkt å snakke med gutten? Altså ordentlig snakke med ham, ikke bare kjefte når ting skjer? Jeg synes det høres litt ut som om oppførselen hans kan være et resultat av dypere problemer. Hvertfall siden han ikke bare stjeler, men også ødelegger ting og er ekkel mot andre. Vet ikke hvor gammel han er, men kanskje han blir mobbet på skolen? Eller kanskje han har problemer etter mor og fars skilsmisse? Det kan være mange grunner.

Jeg ville forsøkt å finne ut hvorfor han oppfører seg på den måten, og heller diskutere konsekvenser senere.

Skrevet

Snakker med han og ikke til han ofte..Sjelden det blir kjefting. Forklarer alltid hvorfor man reagerer slik man gjør..

Problemet er vel at det er jeg som reagerer. Jeg som snakker.

Han er 6 år å bynner ikke på skolen før til høsten. Han har gått hos dagmamma å barnehage og har vist vært trøbbel med han der å.

Min samboer og hans mor har aldri vært gift eller samboere.

De snakker veldig dårlig seg immellom å tror at ting han gjør hjemme hos sin mor og ting han gjør her ikke blir fortalt videre til den andre part. Slik som at det er helt normalt at han stjeler penger å da særlig sedler..Fikk ikke vite om det før jeg spurte mora om hva hun anbefalte vi kunne gjøre i den pengesituasjonen.

Gutten var 3 år da jeg kom inn i hans fars liv. Har aldri vært borti en unge som har vært slik som han. Kan furte å være sur i timesvis for småting. Alt som ikke går hannes vei eller i hans favør er grunn nok til å bli sint. Stikker av på butikk hvis han ikke får det som han vil.

Han er en rolig kar titt og ofte å snakker mye med han da. Han vet det ikke er lov å stjele,at man må være snill med andre,ikke slå osv.

Aaaarrrgghh...Skjønner bare ikke hva som røre seg i hodet på gutten. Hvorfor han gjør slikt han gjør.

Gjest gjest1
Skrevet

Feilen ligger svært sjeldent hos barna - det er de voksne som må gå i seg selv. Kanskje måten han behandles på kontra din datter. Barn er vare og merker fort at noen favoriseres.

Skrevet
Snakker med han og ikke til han ofte..Sjelden det blir kjefting. Forklarer alltid hvorfor man reagerer slik man gjør..

Problemet er vel at det er jeg som reagerer. Jeg som snakker.

Han er 6 år å bynner ikke på skolen før til høsten. Han har gått hos dagmamma å barnehage og har vist vært trøbbel med han der å.

Min samboer og hans mor har aldri vært gift eller samboere.

De snakker veldig dårlig seg immellom å tror at ting han gjør hjemme hos sin mor og ting han gjør her ikke blir fortalt videre til den andre part. Slik som at det er helt normalt at han stjeler penger å da særlig sedler..Fikk ikke vite om det før jeg spurte mora om hva hun anbefalte vi kunne gjøre i den pengesituasjonen.

Gutten var 3 år da jeg kom inn i hans fars liv. Har aldri vært borti en unge som har vært slik som han. Kan furte å være sur i timesvis for småting. Alt som ikke går hannes vei eller i hans favør er grunn nok til å bli sint. Stikker av på butikk hvis han ikke får det som han vil.

Han er en rolig kar titt og ofte å snakker mye med han da. Han vet det ikke er lov å stjele,at man må være snill med andre,ikke slå osv.

Aaaarrrgghh...Skjønner bare ikke hva som røre seg i hodet på gutten. Hvorfor han gjør slikt han gjør.

Altså, jeg mente snakke med ham som i spørre han utenfor slike situasjoner om det er noe som plager ham. Gjør dere det?

Oppførselen hans er hverfall et klassisk rop om oppmerksomhet for et eller annet.

Skrevet

Hva sier guttens far om dette da? Er han like bekymret som deg?

hvis ja, ville jeg vurdert å ta kontakt med helsesøster og skole for å få til et hjelpeapparat rundt gutten. Han trenger tydeligvis mer oppfølging enn han får nå på disse tingene. Hvis han får hjelp tidlig kan det jo være at han endrer seg. At skole og helsesøster blir koplet inn kan være med på å få moren til å skjønne at det er alvorlig og må tas tak i og kanskje gjøre at hun og guttens far snakker bedre sammen. Skal gutten få den hjelpen han trenger så MÅ foreldrene snakke sammen!

Skrevet
Hva sier guttens far om dette da? Er han like bekymret som deg?

hvis ja, ville jeg vurdert å ta kontakt med helsesøster og skole for å få til et hjelpeapparat rundt gutten. Han trenger tydeligvis mer oppfølging enn han får nå på disse tingene. Hvis han får hjelp tidlig kan det jo være at han endrer seg. At skole og helsesøster blir koplet inn kan være med på å få moren til å skjønne at det er alvorlig og må tas tak i og kanskje gjøre at hun og guttens far snakker bedre sammen. Skal gutten få den hjelpen han trenger så MÅ foreldrene snakke sammen!

Faren er bekymret å utslitt han.

Han gruer seg til gutten blir eldre å større for å si det slikt...

Jeg har sagt til han i flere år nå at de er nødt til å kommunisere bedre...

Men lite skjer...

Er så lite jeg kan gjøre,annet enn at her i huset så er det grenser å likt for begge ungene..Er veldig nøye på at de blir behandlet likt..

Men gutten kan vel føle at han blir snakket til oftere enn jenta.

Men har sine naturlige grunner til det.

Gjest Gjesta
Skrevet

Gutten må i hvertfall oppleve at det han gjør får konsekvenser for han, og det jo før jo heller. Jeg vet at det kanskje ikke er helt i tråd med det som gjelder som dagens pedagogikk, men jeg har ikke tro på at det å "snakke" er det som skal til her, ikke bare det i hvertfall. Her må foreldrene - og du - handle, og sørge for at denne gutten opplever konsekvenser av sine gale handlinger. Han har jo tydeligvis ikke skjønt poenget med hva som er ditt og mitt, og hvis han ikke får noen som helst straff eller reaksjon på det han gjør, så er det jo ingen grunn for han å la være.

Jeg husker veldig godt en episode fra jeg var lita, 8-9 år gammel, da ei kusine av meg hadde stjålet leker av meg, uten at jeg hadde registrert det. Hun fikk beskjed fra foreldrene sine om å levere lekene tilbake til meg på skolen og forklare hvorfor hun hadde dem. Hun syns ikke det var særlig moro må vite, og hun har selv fortalt at hun aldri stjal noe etter den episoden.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...