Koselige folk på fjellet.

[Gjest Gjesta]

Hele forrige uke var jeg på fjellet. Hadde strålende sol og var i godt humør. Alt var helt fantastisk. Men en ting jeg lurer på. Hvorfor er alle så hyggelige mot hverandre på fjellet? Ikke noe galt i det altså, men litt merkelig at så snart vi kommer oppi i fjellheimen så skal alle smile, nikke, heie, prate osv. Er det frisk luft som får oss til å være så super koselige?.. Får dere blikk kontakt og hilser på alle dere møter?

[Viviwoom]

Aner ikke hvorfor det er slik, men jeg har også lagt merke til det. En annen ting jeg har lagt merke til, er at det er akkurat på samme måten når jeg treffer folk på doen på høgskolen...

Kanskje det er noe lignende som når lastebilsjåfører hilser på hverandre når de kjører forbi hverandre

[Gjest Gjesta]

Der sier du noe. Det er sikkert den følelsen av tilhørlighet.. Alle som er i samme båt på en måte.. Alle som kjører motorsykkel gjør vel også det? - Hilser altså..

[Viviwoom]

Mhmm. Er nok en sånn merksnodig samhørighetsgreie. "Nå har vi gått fin tur/tisset litt/kjørt langt"

[Gjest Gjest]

Man er i samme båt, også er man gjerne ikke så mange av gangen. Når man går i timesvis før man treffer en annen i motsatt retning, på samme sti, oppe på vidda, da hadde det vært rart å ikke hilse. Også hilser man like godt på "alle" (kanskje unntatt på Besseggen og sånne køsteder).

Seilfolk hilser vel også på hverandre. Og ryttere.

[Gjest Gjest]

Det har vel blitt en tradisjon og litt sånn kollegialt. På fjellet er man avslappet og deler en flott opplevelse med de andre som er der, syns det er greit å hilse og snakke med fremmede på fjellet!

[Scorpina]

Der sier du noe. Det er sikkert den følelsen av tilhørlighet.. Alle som er i samme båt på en måte.. Alle som kjører motorsykkel gjør vel også det? - Hilser altså.. 

←

Apropos båt. I ferien tok vi ferge i Danmark - og nydelig vær som det var sto vi oppe på dekk og nøt utsikten. På vei over fra det ene leiet til det andre var det mange båter rundt oss og SAMTLIGE ombord på båtene vinka og hilste på oss på ferga. Snodig det derre ja hehe....men koselig da. Vi vinka så klart tilbake

[Gjest Gjesta]

Thihi, det er faktisk litt koselig da. Neste gang jeg kommer på trikken, skal jeg nikke og smile til alle jeg ser!!! -Eller kanskje ikke..

Endret 25. juli 2006 av Silla:)

[Gjest Gjest]

Bussjåfører, taxisjåfører, de på sjøen, de i fjellet, berusede mennesker, folk på bygda, naboer...alle gjør det: de hilser på hverandre selv om de ikkje kjenner hverandre.

Det merkelige her er ikke at folk hilser. Det interessante i Norge er: hvorfor i all verden hilser man ikke mer i edru tilstand og på større steder/arbeidsplasser?

Kanskje svaret ligger i at mange nordmenn er flaue, innadvendte og har lav selvtillit, kombinert med en hang til å overdrive (hjemmebrent og masse sprit for å tørre å se folk inn i øynene).

Veldig synd at de må ha en unnskyldning og felles skjebne for at man skal smile og hilse. Anspente nordmenn...

[Gjest fluesmekker]

Og ryttere.

Hehe, ja når du sier det så nikker man og smiler til alle som kommer ridende, selv om man verken kjenner hest eller rytter. "Vi ryttere" er også veldig flinke til å nike og smile til gående når vi er ute å ri. Men det er mest fordi vi har etterhvert funnet ut at ved å være veldig hyggelige slipper vi å få kjeft fordi vi rir "i veien". Folk har en tendens til å plutselig være veldig i mot hester når de ikke galopperer på grønne enger på film.

[Gjest Hedda Gabler]

Vi som kjører veteranbiler hilser også på hverandre.

[Gjest synseren]

Folk blir i godt humør av å være i bevegelse og det smitter over på andre. For ikke å snakke om den vakre naturen i fjella, den kan jo få selv den gretne gubben til å hilse. En blanding av fysisk aktivitet og vakker natur tror jeg er oppskriften på godt humør i fjellet .

[Leo]

Vi som kjører veteranbiler hilser også på hverandre.

←

Min bil er ikke veteran, men vi hilser også og snakkes i hvert fall hvis vi tilfeldigvis støter på hverandre.

[Fam]

Helt normalt

Virker som om folk legger igjen dagliglivet sitt hjemme. Akkurat som når man f.eks er ute i båt. alle hilser og får man tjans så snakker man.

[Viviwoom]

Det er jo egenlig fint at man hilser iallefall i enkelte situasjoner . Nordmenn er kanskje ikke så flinke til slikt, generelt sett. Jeg, og flere jeg har diskutert det med, har irritert oss grønne over at folk du kanskje har gått på skole med i lange tider eller jobbet sammen med - kort sagt folk du har kjent godt, men som du av forskjellige grunner ikke har kontakt med privat lengre - ikke gidder å hilse når man treffes. Hvis man kanskje ikke hadde kommet godt overens, så hadde jo det forklart det, men det er jo ikke det heller. Er det fordi folk er usikre, eller? Av og til skjønner jeg meg ikke på folk, jeg

[momo]

Eller nordmenn i syden.

Da skravler man jo i vei og blir gode venner med de fleste.

[Gjest Gjest]

Jeg var på fjellet ifor og syntes det var veldig hyggelig at alle hilste på herandre. Men jeg merket nok at turistene fra utlandet var mer snakkesalige enn nordmennene. Nordmennene nøyde seg gjerne med å hilse for deretter kikke ned i bakken og gå videre, mens med utlendingene kunne man gjerne slå av en prat.

Og merka veldig hvor underlig dette fenomenet egentlig er, for med en gang vi kom ned fra fjellet og ned til tettstedet var det slutt på hilsinga. Et veldig klart skille når man kom ned til jernbanen, da skal man helst ikke se på hverandre en gang

[lillesky]

Jeg skulle ønske at man kunne hilse og smile mer til hverandre.

Pappa jobber i et stort konsern, og han hilser på alle, uansett hvem de er, og da hilser de tilbake!

Forresten så hilser ikke alle lastebilsjåfører på hverandre, men hvis de er fra samme firma. Men stopper de på samme sted, prater de sammen. Mye lettere enn vanlige bilister.

[Gjest gjest1]

Ikke bare på fjellet! En gang gikk bussen tom for bensin, og da skulle alle plutselig være venner, le av situasjonen med hverandre og utveksle historier I alle dager..

[Ugla]

Har vel noe med "felles interresser".

Når jeg er ute med hunden min (ikke så veldig vanlig rase), kommer gjerne folk som har samme rase/har hatt/kjenner noen som har, bort og snakker med meg.

Det samme gjør jeg når jeg ser noen med denne hunderasen.