Barnedåp eller Ikke ?

[Gjest gjest1]

Vi skal døpe barnet vårt, dette fordi jeg føler det er riktig fordi jeg er kristen. Jeg vil også velge faddere ut i fra hva en fadder "står for"

Når det gjelder at barnet skal velge selv, synes jeg barnet kan gjøre det i konfirmasjonsalder. Velger mitt barn å ikke konfirmere seg kristent, synes jeg da det er opp til barnet selv, før den tid velger på en måte vi som foreldre.

[viwi]

For oss er det viktig og dermed også naturlig at vi døper barnet vårt.

Jeg registrerer at det er fryktelig mange innlegg her med kritikk av hva man velger å gjøre. Så til dere som velger å ikke døpe barna deres: greit for meg, men da får dere jammen også respektere at andre vil døpe barna sine. dere roper hele tiden etter respekt for deres valg- man det går jo andre veien også.

[Gjest Haugtussa]

Selvfølgelig respekterer jeg de som vil døpe barna sine fordi de synes det er det riktige ut fra sitt eget livssyn.

Det er argumentene for å gjøre det jeg synes er litt tynne innimellom!

Dersom en er kristen i større eller mindre grad, synes jeg det er på sin plass å døpe. Dersom en derimot "bare står i statskirka", og egentlig gir bængen i Gud og kristendommen, da synes jeg det er feil å døpe bare fordi det er det vanlige og kanskje det enkleste, og fordi barnet skal få velge og alt det der.

Min aller beste vennine er personlig kristen. Jeg er human-etiker, og vet alt om å respektere. :blunke:

[Gjest Tiit]

Utdrag av liturgien: "ved dåpen tar Gud oss inn i sin hellige kirke, og gjør oss til sitt barn". Foreldre og faddre spørres: "vil dere at .... skal tas inn i den kristne kirke, og oppdras i den kristne forsakelse og tro?" (noe slikt iallefall...) Foreldre og faddre skal be for barnet, lære det selv og be, og lære barnet å bruke den hellige nattverd, så barnet kan bli hos Kristus når det vokser opp.

Konfirmasjon betyr bekreftelse; og det betyr at Gud bekrefter sin dåpspakt overfor ungdommen. Det båndet som ble knyttet ved dåpen, vil Gud ikke løse opp! Det er ikke VI som bekrefter, men Gud!

[Gjest Anonymous]

Konfirmasjon = Confirmation = Bekreftelse. Det betyr at man som 14-15 åring bekrefter dåpsløftet og at man vil stå for det. Det er i hvertfall slik i den Katolske Kirken. Nå skal ikke jeg diskutere hva som er vanlig i Statskirken for det vet jeg ærlig talt ikke.

Vårt barn skal døpes, motta første kommunion, forhåpentligvis konfirmeres også, men jeg skal ikke legge press på barnet når det gjelder dette. Ved å døpe barnet og la ham/henne motta 1 Kommunion ønsker jeg å gi barnet en start på et religiøst liv, dersom barnet ønsker å melde seg ut når han/hun er myndig så skal ikke vi motsette oss det.

[tuji]

Til siste innlegg: Jeg er BOMBESIKKER på at konfirmasjon i statskirken ikke er en bekreftelse av dåpsløftet. Det var det før, men nå er det en forbønnshandling. Jeg burde vite det, det er jeg som driver og konfirmerer disse ungdommene...

[viwi]

Selvfølgelig respekterer jeg de som vil døpe barna sine fordi de synes det er det riktige ut fra sitt eget livssyn.  

Det er argumentene for å gjøre det jeg synes er litt tynne innimellom!  

Jeg må si jeg reagerer veldig på at man må argumentere for valgene man tar. La nå folk velge hva de selv vil uten å måtte stå til rette for alle andre.

[Furstina]

Selvfølgelig respekterer jeg de som vil døpe barna sine fordi de synes det er det riktige ut fra sitt eget livssyn.  

Det er argumentene for å gjøre det jeg synes er litt tynne innimellom!  

Dersom en er kristen i større eller mindre grad, synes jeg det er på sin plass å døpe. Dersom en derimot "bare står i statskirka", og egentlig gir bængen i Gud og kristendommen, da synes jeg det er feil å døpe bare fordi det er det vanlige og kanskje det enkleste, og fordi barnet skal få velge og alt det der.

Enig.

Man måste inte alltid argumentera för sina val, jag tycker dock att man bör tänka igenom dem. Vad betyder dopet, vad står det för? Kan jag/vi stå för det?

Jag tycker det är allt för många som jag känner som bara ser det som "vackert" och som en tradition man bara ska göra.

[Gjest Anonymous]

Uenig.

Dersom det å døpe er det enkleste slik at barnet selv kan velge senere, så gjør jeg helst det. Hvorfor gjøre det vanskeligere??

Og i tenårene er det ikke tøft å være kristen, men det å måtte døpe seg før en eventuell konfirmasjon gjør det enda mindre "tøft". Flaut rett og slett....?

Men til dere som ikke døper barna deres; helt ok for meg. Your choice. Og nettopp deres valg - ikke barnets. Og hvorfor ikke la barnet selv få velge i voksen alder?

[jomfru72]

Vi kommer til å døpe barnet vårt. Ikke fordi vi er så veldig kristen, men vi synes det har litt med tradisjoner å gjøre. Kommer nok til å fortelle om Gud og Jesus til barnet, så får det selv velge når det blir eldre.

[Gjest Haugtussa]

Nå er det vel ikke akkurat snakk om å stå til rette her, diskutere kalles det. Og her diskuteres det like mye begge veier. Men greit, "argumentere" var vel kanskje feil ord. Selvfølgelig gjør alle som de har lyst, men det er vel lov til å mene at folk gjør feil, sånn som vi mener det i 1000 andre tilfeller?

Og det jeg mener om "velge-selv-greia" er:

Om vi døper barna eller ikke, -det er vi som velger for de. Når barnea selv blir 14-15 år kan de velge, uavhengig om de er døpt eller ikke.

[Gjest Anonymous]

Tuji: Som nevnt - jeg vet ikke hvordan konfirmasjon foregår i Statskirken.

Les flg. fra Katolsk.no

Konfirmasjon betyr «bekreftelse» eller «styrkelse». Guds bekrefter det han gjorde i dåpen, han styrker den døpte, som også sier ja til Gud (ved fornyelsen av trosløftet).

Jeg er selv kateket i Den Katolske Kirken og vi bør vite hva vi prater om. Dersom det er annerledes i Statskirken kan ikke jeg svare på.

[Gjest Anonymous]

Fra kirken.no

"Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten."

[Maggie74]

Dersom det å døpe er det enkleste slik at barnet selv kan velge senere, så gjør jeg helst det. Hvorfor gjøre det vanskeligere??

Og i tenårene er det ikke tøft å være kristen, men det å måtte døpe seg før en eventuell konfirmasjon gjør det enda mindre "tøft". Flaut rett og slett....?

For et argument! Jeg er imponert! *ironisk* Det å være kristen skal hverken være tøfft eller noe som helst sånn. Klarer ikke en ungdom eller voksen å ta det valget at de ønsker å være kristen, så tror de ikke spesielt på kristendommen. Hvis man skal velge å være kristen trenger man hverken dåp eller konfirmasjon. Er man kristen er det et personlig valg og man bør jo kunne stå for det.

I menigheten der jeg hører til har man voksendåp. Det er veldig mange som velger å ta dåp når de er mellom 16 og 20 år. Det er slett ikke flaut å velge å ta dåp når man er 16 år. Jeg var 16 da jeg døpte meg og jeg er fremdeles kristen og stolt av det valget jeg tok da. Jeg har aldri vært flau for å si at jeg er kristen.

Mentaliteten på mange her inne skremmer meg. Hvis det er flaut å ta dåp når du er ungdom, så er man pokker ikke klar for å være kristen heller!

Maggie!

[Klips]

Skjønner jo at man vil beskytte barna sine så mye som mulig, men er det riktig å gjøre alt enklest mulig for dem? Når skal de lære noe av livet da? Hva med å gi ungene ryggrad i stedet?

[Gjest Starya]

Konfirmasjon

Romerne hadde i gammel tid en slags overgangsfest fra barn til voksen som kaltes Confirmare. Det er en slik tradisjon som tas opp i den borgerlige konfirmasjonen, og vi ser at ingen kristelige retninger kan gjøre krav på uttrykket "konfirmasjon". Det at man i kirken legger sin betydning i uttrykket, nemlig bekreftelse av dåpen, er opp til dem -for all del. Men det gir ikke enerett på uttrykket.

Sønnen min er ikke døpt. Dersom han senere i livet ønsker å la seg døpe og konfirmere kristelig, så er det selvsagt opp til ham.

[Krumeline]

Bare en liten kommentar til "Motorrypa";

Beneevnelsen konfirmasjon kommer fra det latinske verbet "confirmare", som betyr støtte, styrke og bekrefte. Dette er grunnen til at Human Etisk Forbund har valgt å bruke benevnelsen konfirmasjon også når det gjelder borgerlig konfirmasjon. Den unge voksne bekrefter at han/hun går over i de voksnes rekker og skal med festen og forberedelsene støttes og styrkes videre på veien. Statskirken har, som Starya skrev, ingen enerett på denne benevnelsen.

Jeg har ikke årstallet i hodet, men statskirken gikk faktisk bort fra konfirmasjonen som en bekreftelse av dåpsløftet tidlig på 1900-tallet. Dette er det nok få som har fått med seg... (Man forblir for eksempel medlem av statskirken selv om man velger å ikke konfirmere seg. Dette gjelder jo hvis man allerede er døpt (medlem), da.)

Jeg er selv døpt, men konfirmerte meg borgelig. Meldte meg ut av statskirken da jeg var 20 år. Har senere jobbet som kursleder for borgerlige konfirmanter, og her snakker vi blant annet endel om begrepet konfirmasjon og hvorfor vi konfirmerer oss.

Hadde navnefest for datteren vår, det var en høytidelig og fin opplevelse. Inget krav til religion eller livssyn, bare en feiring av at det lille vidunderet har kommet til verden..

Krumeline :blunke:

26 uker på vei med ny liten spire