Gjest Gjest_Ebba_* Skrevet 25. juli 2006 #1 Skrevet 25. juli 2006 Kan en person være psykopat, uten å være fysisk voldelig? Bare av og til? Kan han være psykopat, som benytter psykisk terror, på andre måter enn å være sjalu og kontrollerende på den måten? Ved at han stikk motsatt, hele tiden forteller deg at han ikke egentlig vil ha deg...? Noen som har erf?
Gjest Gjest Skrevet 25. juli 2006 #2 Skrevet 25. juli 2006 Psykopater er skjelden fysisk voldelige, det er det psykiske de bruker. Iverfall de første årene.
smile Skrevet 25. juli 2006 #3 Skrevet 25. juli 2006 Ja, riktig som gjest sier. Psykopater psyker deg ned psykisk.
Gjest Gjest Skrevet 25. juli 2006 #4 Skrevet 25. juli 2006 Jeg har vert sammen med en......tok meg to-tre år å komme vekk fra han...var totalt hjernevaska....etter 10 år.....til slutt trodde jeg på alle hans overbevisninger....det er heeelt sykt å tenke på nå...at jeg har vert i det forholdet....men han truet meg så utrolig mye, så jeg turte ikke annet......men så har jeg vert gjennom rettsaker med han og da.....og nå lar han meg være foreløpig......men han har lovet meg hevnens dag......
Gjest Chrizzy Skrevet 25. juli 2006 #5 Skrevet 25. juli 2006 Jeg tror nok det kan variere, jeg tror det blir feil å si at de ikke slår, eller at de slår. Psykopat er et veldig vidt begrep og det finnes mange ulike typer. Men for å svare på det du spør om, så mener jeg at, ja, en person kan være psykopat uten å være fysisk voldelig.
Gjest Gjest Skrevet 25. juli 2006 #6 Skrevet 25. juli 2006 han jeg var sammen med tvang seg til sex, med trusler....vi sloss og....så ja det finnes dem med heeele skalaen og.......jeg har fortalt om hannes persolnlihet til en psykolog , en psykiater og en lege og alle sier det samme...at har har store psykopatiske trekk......eller er det
Gjest Chrizzy Skrevet 25. juli 2006 #7 Skrevet 25. juli 2006 han jeg var sammen med tvang seg til sex, med trusler....vi sloss og....så ja det finnes dem med heeele skalaen og.......jeg har fortalt om hannes persolnlihet til en psykolog , en psykiater og en lege og alle sier det samme...at har har store psykopatiske trekk......eller er det ← Uff! Husk de sier at mennesker som blir sammen med psykopater ofte er positive og snille mennesker som gir mye. De er ofte ressurssterke mennesker, psykopaten blir som et krypdyr som suger ut energien på disse menneskene. Så bra at du kom deg bort!!!
Gjest Gjest Skrevet 25. juli 2006 #8 Skrevet 25. juli 2006 Uff! Husk de sier at mennesker som blir sammen med psykopater ofte er positive og snille mennesker som gir mye. De er ofte ressurssterke mennesker, psykopaten blir som et krypdyr som suger ut energien på disse menneskene. Så bra at du kom deg bort!!! ← ja det stemmer..jeg gav utrolig myyyye...han var plosk så jeg levde i tillegg nesten litt muslimsk viss jeg kan si det sånn....dame hjemme med mat og han har ikke noe med ungene å gjøre.....kan ikke fortelle allt her...men det var et helvete på jord......og ja......jeg tar vare på min psykotiske syke mor nå som gav meg opp til barnevernet 7 ganger i barndommen....og jeg har kjempet en kamp på to år..samtidig med at jeg drev å kom meg uta forholdet til x-n...hjalp jeg min far utav narotika helvete i 35 år...han går nå på subutex...vert fri i to år...han er 51 nå.......så jeg gir utrolig mye, men har merket at jeg holder litt igjen i mitt nye forhold da......men gir litt slipp.....ettersom dagene går......takk for klem
Gjest Gjest_Ebba_* Skrevet 26. juli 2006 #9 Skrevet 26. juli 2006 Dersom han etter noen få år, endret taktikk, fra å være sjalu og sint fordi jeg hadde guttevenner, til han ble kald og psyket meg ut ved å sjelden vise at han var glad i meg? At jeg i årevis levde i konstant frykt og usikkerhet for at han skulle forlate meg og barna? Selv om jeg både elsket og hatet han, ville jeg ha han. Har ofte trodd at det var jeg som var psykopaten... Til tross for alle sårende ord og handlinger, i form av avvisning og kjeft, ble jeg fremstilt som kjeftesmella, som gjorde HANS liv til et "helvete". Ja, jeg var misfornøyd, men hvem kan gå rundt å smile konstant, når man blir behandlet slik? Jeg ga hele meg selv - til han som til slutt forlot oss. Nå jakter han på nye damer, som kommer til å falle for hans "flotte" vesen. Selvfølgelig burde jeg være glad for å være "kvitt" fyren. Men, jeg er bare deprimert. Hvorfor? Vi hadde gode stunder også, selv om de var få. Er det jeg som er psyk......? Hvordan bli lykkelig igjen?
Gjest Chrizzy Skrevet 26. juli 2006 #10 Skrevet 26. juli 2006 Nei du er nok ikke psyk......, bare fordi du var den som tok opp problemer, så vil det ikke si at du var problemet. Jeg vet ikke hvor lenge siden det er siden det ble slutt. Men et brudd er noe som tar energi, om du har vært nedtrykt over lang tid + at han forlater deg, så kan jeg tenke meg til at man kan havne ganske langt nede. Jeg håper virkelig du kan snakke med noen. Familierådgivningskontoret er der for deg alene også. Du har jo barn. Ønsker deg alt det beste!
Gjest Gjest_Ebba_* Skrevet 26. juli 2006 #11 Skrevet 26. juli 2006 Nei du er nok ikke psyk......, bare fordi du var den som tok opp problemer, så vil det ikke si at du var problemet. Jeg vet ikke hvor lenge siden det er siden det ble slutt. Men et brudd er noe som tar energi, om du har vært nedtrykt over lang tid + at han forlater deg, så kan jeg tenke meg til at man kan havne ganske langt nede. Jeg håper virkelig du kan snakke med noen. Familierådgivningskontoret er der for deg alene også. Du har jo barn. Ønsker deg alt det beste! ← Takk Chrizzy! 1 år siden brudd. Snakker med venner ja, men vil jo ikke plage livet av dem da. Prof hjelp er vanskelig å få. Leser bøker og finner ut at han har mange psykopatiske trekk, men greier likevel ikke å løsrive meg fra han følelsesmessig. Til tross for den han er. Hva i all verden er det som skjer? Han forfølger meg ikke på noen måte, men siden vi har barn sammen, må jeg ha en slags kontakt. Kan noen si meg hvorfor jeg ikke greier å komme over dette? Jeg prøver hardt - hele tiden. Er så sliten av dette....
Gjest Gjest Skrevet 26. juli 2006 #12 Skrevet 26. juli 2006 Det du beskriver er den makten en psykopat har over sitt "offer" i mange år etter en løsrivelse. De har i mange år fortalt deg at du er problemet, at du er den som sliter osv og det tar lang tid å snu dette tankemønsteret. Selv om du mener at det er vanskelig å få profesjonell hjelp, så må du prøve. Dette er veldig vanskelig å klare alene. Ta kontakt med støttesentre/krisesentre, de har ofte en avdeling for psykopatofre, og kan hjelpe deg videre. Lykke til videre!
Gjest Chrizzy Skrevet 27. juli 2006 #13 Skrevet 27. juli 2006 Takk Chrizzy! 1 år siden brudd. Snakker med venner ja, men vil jo ikke plage livet av dem da. Prof hjelp er vanskelig å få. Leser bøker og finner ut at han har mange psykopatiske trekk, men greier likevel ikke å løsrive meg fra han følelsesmessig. Til tross for den han er. Hva i all verden er det som skjer? Han forfølger meg ikke på noen måte, men siden vi har barn sammen, må jeg ha en slags kontakt. Kan noen si meg hvorfor jeg ikke greier å komme over dette? Jeg prøver hardt - hele tiden. Er så sliten av dette.... ← Familierådgivningskontoret har både psykologer og andre fagfolk. Det koster ingenting. For det første er han far til ditt barn, derfor blir du jo aldrig ferdig med han helt. For det andre har du vært gjennom det du har med han. Det er ikke rart at det er vanskelig å løsrive seg. Det er ikke unormalt i det hele tatt! Venner fungerer som den beste støtten på mange måter. Men når man har vært igjennom det du beskriver så tror jeg det er viktig, for at du skal komme deg videre, for at du ikke skal finne en ny som er likens, at du kanskje snakker med noen som er profesjonell. Du klarer det sikkert helt fint alene, men du vil være snill mot deg selv og gjøre det lettere om du tar imot/ber hjelp. Kanskje du bor helt avsides uten noe familievernkontor?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå