Noen som tror på skjebnen?

[Gjest Corinno]

Får man igjen for det man gjør, på godt og vondt? Noen som har erfaring med skjebnen? Har du blitt såret, ydmyket, tråkket på av noen? Noen som har erfart at skjebnen ga vedkommende "tilbake".....?

[Gjest Gjesta]

Jeg tror til en viss grad på karma, men ikke på en hevnende skjebne slik du skisserer den. Jeg kan ha blitt såret av en annen person uten at vedkommende nødvendigvis mente å såre meg, jeg kan føle meg ydmyket uten at noen egentlig har ydmyket meg. Mye av slike vonde følelser ligger hos oss selv. Skulle skjebnen hevnet våre følelser, ville det vært helvete på jord.

Men jeg tror altså til en viss grad på karma, at det du sår, det høster du. Er du ekkel mot andre, vil venner fall fra. Er du god og snill, vil mennesker ønske å være i din nærhet. Leter du etter sorg og bekymringer, så vil du finne dem. Ser du etter gleder og lyspunkt, vil de vise seg for deg. Og jeg tror at noen ganger vet underbevisstheten vår mer enn vi vet, og kan føre oss i riktig retning på en måte vi ikke forstår før i ettertid.

Men jeg tror ikke på en slags høyere bevissthet som styrer oss og hevner våre såre følelser.

[Apple-]

Jeg tror til en viss grad på karma, men ikke på en hevnende skjebne slik du skisserer den. Jeg kan ha blitt såret av en annen person uten at vedkommende nødvendigvis mente å såre meg, jeg kan føle meg ydmyket uten at noen egentlig har ydmyket meg. Mye av slike vonde følelser ligger hos oss selv. Skulle skjebnen hevnet våre følelser, ville det vært helvete på jord.

Men jeg tror altså til en viss grad på karma, at det du sår, det høster du. Er du ekkel mot andre, vil venner fall fra. Er du god og snill, vil mennesker ønske å være i din nærhet. Leter du etter sorg og bekymringer, så vil du finne dem. Ser du etter gleder og lyspunkt, vil de vise seg for deg. Og jeg tror at noen ganger vet underbevisstheten vår mer enn vi vet, og kan føre oss i riktig retning på en måte vi ikke forstår før i ettertid.

Men jeg tror ikke på en slags høyere bevissthet som styrer oss og hevner våre såre følelser.

←

Vi er visst litt like, vi, Spinone!

[Gjest Gjest]

Jeg tror på magefølelsen min jeg......jeg får skikkelig vondt fysisk i magen og blir kvalm viss ting ikke stemmer......og det har stemt hver gang.....på enmåte er jeg litt.....klarsynt viss man kan kalle det det

[Gjest Gjest]

Jeg tror 2 stykker kan bli ført sammen av skjebnen

[K.A.]

Jeg tror ikke på skjebnen i karmisk forstand, men jeg tror at ting er matematisk forutbestemt. Det vil si, jeg tror ikke at vi har noen reell styring på de valgene vi gjør i livet -- de valgene vi gjør gjør vi jo basert på det vi ser rundt oss, og det som har skjedd i livene våre. Samt hormonsammensetning. Jeg tror altså ikke på fri vilje. Alle ting har en årsak, rett og slett, og hadde noen skrudd tilbake tiden hadde nøyaktig det samme skjedd på nytt igjen. Mener jeg.

Endret 25. juli 2006 av K.A.

[Gjest Tanita]

Jeg tror på skjebnen, og karma! Er helt overbevist om at det du gir godt, får du godt tilbake - selv om det kan ta mange år...

[K.A.]

Jeg tror på skjebnen, og karma! Er helt overbevist om at det du gir godt, får du godt tilbake - selv om det kan ta mange år...

←

Du kan jo si det til Jeanine Deckers, den berømte "syngende nonnen", som ga ut bl.a. det meget populære albumet "Dominique" på 60-tallet, og donerte all profitten til klosteret, og åpnet en skole for autistiske barn. Lenge etterpå hevdet plutselig den belgiske regjeringen at hun skyldte dem store summer i skatt for all inntekten sin, selv om hun hadde gitt den bort. For å betale staten det den ville ha, ga hun ut diverse desperate remixer av sine fordums hits, men kom omsider langt ut på kjøret. Hun ble narkoman og prostituert, før hun til slutt tok sitt eget liv.

Men det skal ikke være nødvendig med enkelteksempler når man tenker på alle de folkeforfølgelsene og massemord opp gjennom tidene. Og tenk på den stakkars dodoen eller den tasmanske tigeren!

[Gjest Tanita]

Du kan jo si det til Jeanine Deckers, den berømte "syngende nonnen", som ga ut bl.a. det meget populære albumet "Dominique" på 60-tallet, og donerte all profitten til klosteret, og åpnet en skole for autistiske barn. Lenge etterpå hevdet plutselig den belgiske regjeringen at hun skyldte dem store summer i skatt for all inntekten sin, selv om hun hadde gitt den bort. For å betale staten det den ville ha, ga hun ut diverse desperate remixer av sine fordums hits, men kom omsider langt ut på kjøret. Hun ble narkoman og prostituert, før hun til slutt tok sitt eget liv.

←

:cry:

[Gjest Chrizzy]

Før brukte jeg å si at jeg trodde på skjebnen. En dag kom jeg til det punktet at jeg tenkte, som K.A. snakker om, hva med alle de triste skjebnene rundtomkring? Jeg føler meg som en skurk om jeg sier at jeg tror det er skjebnen, at det er en mening med alt som skjer... Alikevel merker jeg at det er noe som er en del av min natur, en del av det å være positiv, selv om det virker svart. Jeg vet ikke. Men som noen sa her, om det skulle finnes en skjebne som straffer på grunnlag av følelser, da hadde verden vært grusom.

Er man skikkelig stygg mot noen, er man hard og er man kynisk, så er man vel i utgangspunktet straffet? Man skulle bare visst hvem man skulle holde seg unna. For det er ikke så enkelt av og til...

[Cata]

Egentlig ikke. Men av og til begynner jeg å lure...

Innimellom skjer det ting i tilværelsen som synes så utrolige at jeg kan bare forklare dem med "skjebne". For jeg kan ikke få det til annet enn at sannsynligheten for at disse tingene skal skje er tilnærmet lik null - hvis det bare baserer seg på tilfeldigheter.

Men om man nødvendigvis får igjen det man gir tror jeg ikke helt på. Drittsekker seiler elegant gjennom tilværelsen mens andre "skikkelige" folk får motgang så det holder. Det rimer ikke med at man får det man gir, slik jeg ser det.

Kort sagt, jeg vingler mellom "tro og tvil" i det der med skjebne.

[Gjest Tanita]

Vel, jeg tror fortsatt på at lykken skal snu seg for meg, man må jo tenke positivt også. Ok, realistisk også men...