BIRE Skrevet 25. juli 2006 #1 Skrevet 25. juli 2006 Ja ja .så er jo det avklart da.MIn mor og far nekter å komme i sin datters bryllup. Hvorfor? sikkert fordi det er feil datter som gifter seg?Fordi de ikke vill komme til et stort fint lokale! Nei det her er jo kjempe trist for meg,skal ikke ha andre en familie og venner,så antallet er 64stk ,hvis alle kommer.Jeg har her utelukket min ene søster som jeg ikke kommer overens med.(Den dattra min mor forguder he he) Men klarer ikke å ha en som jeg vet egentlig ikke ønsker oss noe godt. Men det værste er at jeg hører det fra andre hold en min Mor -har spurt henne rett ut om hun mener at hun ikke kommer,desverre så mener hun at familien ikke er bra nok for henne lenger,så enentlig er det helt greit for meg,gidder ikke å sloss for noen få timer med dem på våres viktige dag..Men skal nå be dem så får de ta valget sitt endelig da.. Det jeg egentlig ikke forstår er ..Hvorfor? hadde vi bare kranglet eller vært uvenner ..men er ikke det en gang Men de skal ikke klare å få ødelegge våres dag,selv om jeg syntes det er kjempe trist.. Bire Er det noen andre som harlitt familie promlemer ..huff..
BIRE Skrevet 25. juli 2006 Forfatter #2 Skrevet 25. juli 2006 Ups ..Ble noen skrive feil på slutten her.. Bire
Søta Skrevet 25. juli 2006 #3 Skrevet 25. juli 2006 en klem til deg. Synes du skal si til mamma og pappa hvor leit dette er for deg
MarianneHR Skrevet 25. juli 2006 #4 Skrevet 25. juli 2006 Så trist, Bire. Ei veldig god venninne av meg, har det omtrent som deg. De har valgt å ikke ha noe bryllupsfest i det hele tatt - for hun orker ikke å få avslag på invitasjonen fra faren sin.
Gjest Hedda Gabler Skrevet 25. juli 2006 #5 Skrevet 25. juli 2006 Kommer de ikke fordi du ikke har bedt søsteren din, eller misforsto jeg?
Gjest synseren Skrevet 25. juli 2006 #6 Skrevet 25. juli 2006 (endret) Det var trist å høre. Foreldrene er jo så viktige for de fleste av oss. Det hjelper deg kanskje å tenke på at det er mange andre som har valgt å komme? Å prøve å innstille seg på at dagen skal bli fin uansett. Lykke til uansett ! Endret 25. juli 2006 av synseren
razmatazz Skrevet 25. juli 2006 #7 Skrevet 25. juli 2006 Uff da, synes det var veldig trist å høre. Noen mennesker klarer dessverre ikke sette egoet sitt til side for andres skyld. Håper uansett dere får en strålende dag på tross av dette!
Annie Skrevet 25. juli 2006 #9 Skrevet 25. juli 2006 Sender deg en og ønsker deg lykke til! Så kan foreldrene dine i ettertid angre på at de ikke kom, når de ser alle de fine bildene av deg og mannen din og de får høre hvor moro og vellykket det var!
BIRE Skrevet 26. juli 2006 Forfatter #10 Skrevet 26. juli 2006 :roll:ja desverre så blir det bryllup uten mor og far. Det blir trist uten dem.. Men vill de ikke pga egoistiske grunner -så klarer jeg meg så mye bedre uten dem. Takk for all empatien.. Bire
Woodnymph Skrevet 26. juli 2006 #11 Skrevet 26. juli 2006 Hei, Bire Skjønner godt hvordan du har det, jeg. Selv har jeg med vilje kun invitert aller nærmeste familie, og det var det klar misnøye med i øvrig familie. Men det kan selvsagt ingen si direkte til meg. Vi har hatt noen problemer med slektninger som ikke vil komme på grunn av at den og den ikke er bedt, og det er naturligvis veldig leit, men man kan ikke forholde seg til mennesker som tillegger en synspunkter man ikke har for å rettferdiggjøre sitt eget avslag. I alle fall ikke så lenge man har oppført seg voksent og forsøker å få til en dialog. Jeg forstår det slik at det er en vanskelig bakgrunn for din families situasjon, og det beste er nok å prøve å være voksen og ikk hive seg ned i en skyttergrav her. Forsøk som tidligere foreslått å fortelle dine foreldre at dette er leit for deg. Om de allikevel velger å ikke komme, så har du i alle falll verdiheten i behold. Lykke til , og en klem for bryllupsdagen.
MAcy Skrevet 26. juli 2006 #12 Skrevet 26. juli 2006 Utrolig leit å høre at ikke foreldrene dine vil være en del av den store dagen din. Får håpe de tar til vett å skjønner at de har fler barn. Det verste er foreldre som prioriterer et barn framfor de andre. Min mor fikk et nytt barn over 10 år etter meg og hun er jo bare så perfekt... Så da vi fortalte at vi skulle gifte oss ville mamma selvsagt at yndlingen skujlle være brudepike, men fortalte ho bare at det var vår dag og vi hadde ikke tenkt å dele dagen med noen !! Litt snurt men ho tok hintet. Og forresten er det bare ca siden i fjord sommer at mamma har begynt å like min kjære. Ho mente selvsagt at jeg ikke kunne finne lykken så tidlig i livet og med en som hadde andre idealer i livet enn hennes og ikke minst en som ikke var rik. Ho har heldigvis snudd nå men vi har hatt endel tunge stunder i forholdet pga henne, men nå har ho lovet å stille opp for oss og være positiv til bryllupet. Så får vi se. Og til deg vil jeg bare si du skal ikke tenkte for mye over de som ikke ville komme på den store dagen din, twenkt på de som kommer og dere selv. Alle har dere gitt mulighetne til å delta så er det deres tap ikke ditt, og er foreldrene dine så tykk i huet så er det de det går ut over ikke deg. Stå på!!!
Gjest Gjesta Skrevet 26. juli 2006 #13 Skrevet 26. juli 2006 Jeg syns det høres veldig trist ut å ha et sånt forhold til foreldrene sine...skjønner jo veldig godt at du ønsker å ha dem der på dagen deres. Det jeg egentlig ikke forstår er ..Hvorfor? hadde vi bare kranglet eller vært uvenner ..men er ikke det en gang Men de skal ikke klare å få ødelegge våres dag,selv om jeg syntes det er kjempe trist.. Jeg stussa litt på det der, for det må jo være et eller annet dere imellom da - siden du ikke går overens med søstera di og foreldrene dine nekter å komme i bryllupet. Det kan vel ikke komme sånn helt ut av det blå? :klø:
Gjest Gjest Skrevet 26. juli 2006 #14 Skrevet 26. juli 2006 Trist at du har familieproblemer. Uten at vi vet årsaken til hvorfor det er konflikt... hva med å strekke ut en hånd å bli venner med søsteren din igjen? Må jo være en grunn til at foreldrene dine har valgt å ikke komme. Kanskje du har vanskelig for å se egne "feil"? Lykke til med bryllupet, håper det ordner seg slik at du får en fin dag!
BIRE Skrevet 26. juli 2006 Forfatter #15 Skrevet 26. juli 2006 he he ja det kan man jo egentlig stusse litt på det der ang .hvorfor det er slikt. Men de er nok litt merkelige i min familie. Min søster liker nok bare seg selv-desverre..Har vel ikke noe mere å snakke med henne om..hun dolker meg i ryggen gang på gang når jeg har stilt opp for henne hele tiden.Så derfor lar jeg meg ikke lenger utnytte av henne. Min mor er litt som min søster.. Men skal kose meg uten dem... Bire
Saeria Skrevet 26. juli 2006 #16 Skrevet 26. juli 2006 Så trist å høre. Jeg skjønner godt at dette ikke er noe hyggelig situasjon å være i. Tror nok de kommer til å angre på valget sitt senere, når de innser at du er lykkelig og har opplevd ditt livs viktigste og mest fantastiske dag.
F&b Skrevet 26. juli 2006 #17 Skrevet 26. juli 2006 skjønner hva du mener og skjønner utmerket godt hva du føler Vi reiser til utlandet og gifter oss vi orket ikke gnålet til min mor. Jeg fikk følgende beskjed : "kommer din far så kommer ikke jeg" Enden på visen ble som sakt at vi reiser til Spania og min far skal følge med til min kjære Jeg har også flere søsken og hos oss er det nogenlunde det samme... "vern om din favorittbit" Og den biten er det nest minstemann som er Jeg har gitt opp å slåss for det jeg også og tenker at her er det hun som går glipp av noe og ikke vi. Hun får kose seg med den ene for vi andre klarer oss utmerket vi Så stå på du og ha den lykkeligste dagen i deres liv og NYT DEN. (Du får sende en doggibag med en kake bit etter bryllupet) Jeg sender bare ett postkort
BIRE Skrevet 27. juli 2006 Forfatter #18 Skrevet 27. juli 2006 Ja takk alle sammen for fine svar. Føler seg liksom litt trist da ,når ikke foreldrene kommer -uten at det er noe krangel..Bare pga utrolig barnselig oppførsel-vill ikke-oppførsel? Bire
diddi Skrevet 12. august 2006 #19 Skrevet 12. august 2006 (endret) Jeg inviterte ikke min far til vårt bryllup. Jeg ville ikke oppleve å enten bli skuffet for at han sa nei, eller at han kom. Vet ikke hva som ville vært verst. Begge deler ville påvirket mine tanker og følelser den dagen, så jeg orket ikke det. Nå ble mine foreldre skilt da jeg var 21, og min far har etter det ikke ønsket å ha kontakt med meg og min søster. Han har en ny svært hyggelig samboer, som ikke forstår denne delen av ham i det hele tatt, og han snakker heller ikke om det til henne. Så jeg tenker svært lite på ham i livet mitt nå. Og han skulle ihvertfall ikke stjele oppmerksomheten min på den store dagen. Derfor tok både jeg og søsteren min det valget i våre bryllup. Men jeg hadde både farmor og kusiner tilstede, så farsiden var representert. Med mine kusiners fulle støtte når farmor hadde kommentert at pappa ikke var invitert. Han sendte en blomst. Men om det er familie eller ikke så er det ikke verdt å kaste bort masse energi på stadige konfrontasjoner, oppklaringer og skuffelser. Du skaper din egen lykke, og noen ganger så må man foreta valg som kan være tøffe, for i det hele tatt å finne roen inni seg. Men det er trist at ikke hele din familie gleder seg med deg på den store dagen. Endret 12. august 2006 av diddi
Gjest Gjesta Skrevet 12. august 2006 #20 Skrevet 12. august 2006 Du skriver at moren din favoriserer søsteren din og at du ikke ber henne fordi du ikke tror hun ønsker dere noe godt. Jeg tror at på en sånn dag bør man se stort på ting. Du og søsteren din har tydeligvis en konflikt på gang og du ber henne ikke. Da har du på en måte satt standarden selv syns jeg. Hva med om du prøver å være den største og ber søsteren din? Det kan virke som om moren din føler på at hun ikke er bedt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå