Arbeidsmengde på sosiologi årsstudium?

[Gjest nooble]

Hei!

Jeg skal gå sosiologi som første året av en bachelor, og har ikke studert tidligere.

Hvordan er arbeidsmengden på dette studiet? (sosiologi årsstudium) Hvor mange timer må jeg regne med å lese hver dag?

Jeg lærer fort, og fikk 5'ere på vgs uten å jobbe allverdens for dem. Hvordan er arbeidsmengden på høyere utdanning i forhold til vgs?

På forhånd takk!

[Gjest LilSweetie]

Du kan greie dette studiet uten å studere all verdens... Du vil sannsynligvis ha (maksimalt) seks dobbeltimer i uken undervisning, hvorav lite eller ingenting vil være obligatorisk (men lurt å gå på). Sosiologi er et lesefag med en god del pensum, men der det ikke blir forventet at du skal huske masse detaljer; det er forståelsen som er det viktigste. Hvis du leser ca 15 timer i uken (i tillegg til undervisning) vil det sikkert gå helt fint.

Og ift sammenligning med videregående: hovedforskjellen er selvstendigheten. Hvis man møter opp til alle timer på vgs og er aktiv der, trenger man ofte ikke å lese så mye på egen hånd. Mens det på sosiologi vil være omvendt.

[Gjest nooble]

Omvendt?

Dvs. at hvis man leser og er aktiv utenom, så trenger man ikke møte opp alltid?

Takk for svar, noen flere som har formeninger om hvor stor arbeidsmengde årsstudiet i sosiologi har?

[Gjest Gjest]

Jeg vil si at det er nokså mye som skal leses på et grunnfag ( i dette tilfellet sosiologi). Det er ganske omfattende faktisk. Man skal forstå mange forskjellige teorier, huske dem, gi eksempler, og viktigst igjen: ha forstått dem. Så skal man lese masse om teori knyttet opp mot empiri, masse ulike studier og cases, samt oppgaveskriving, analyser, drøfting og egentenkning.

Det er klart at et universitetsstudieum skiller seg meget fra videregåande skole. Plutselig blir det forventet at man skal tenke selv. Likevel skal man ikke det der heller, fordi det er oppskrifter, uskrevne akademiske regler og fastlagte mønstre - der også!

Derfor skal "tenke selv" ikke tas bokstavelig, men hele tiden med modifikasjoner...

Det er masse arbeid med en Bachelor-grad (3 år), og det er ennå mer arbeid med en Mastergrad (5 år).

Jeg er på ingen måte enig med hun første som svarer at det er "ganske greit". Hvis du vil noe målbevisst med ditt studie krever det intens oppmerksomhet fra deg.

[Gjest nooble]

Høh...

Ta det man leser med en klype salt kanskje?

Noen flere som har svar så jeg kan få et mer nyansert bilde?

[Gjest Gjest]

Studieteknikken du bruker er vel ganske avgjørende for hvor mye tid du vil bruke.

Er forøvrig enig med LilSweetie i at det er stor forskjell på gymnas og høyere utdanning. Jeg fikk selv gode karakterer (5 og 6) enkelt på gymnaset, men slet en del da jeg studerte. Nå var det riktignok tekniske fag, og ikke sosiologi, men uansett var det forskjell. Min studieteknikk på høyre utdanning var dessuten ganske dårlig, og jeg skjems litt når jeg tenker tilbake på dette.

Med en ok studieteknikk, og dersom karakterene ikke spiller noen rolle, kanskje 15-18 timer pr uke for deg?

Hva som er god studieteknikk er forøvrig nokså indviduelt. Her må du bare prøve deg frem, og se hva som fungerer for deg.

[Gjest LilSweetie]

Jeg vil si at det er nokså mye som skal leses på et grunnfag ( i dette tilfellet sosiologi). Det er ganske omfattende faktisk. Man skal forstå mange forskjellige teorier, huske dem, gi eksempler, og viktigst igjen: ha forstått dem. Så skal man lese masse om teori knyttet opp mot empiri, masse ulike studier og cases, samt oppgaveskriving, analyser, drøfting og egentenkning.

Det er klart at et universitetsstudieum skiller seg meget fra videregåande skole. Plutselig blir det forventet at man skal tenke selv. Likevel skal man ikke det der heller, fordi det er oppskrifter, uskrevne akademiske regler og fastlagte mønstre - der også!

Derfor skal "tenke selv" ikke tas bokstavelig, men hele tiden med modifikasjoner...

Det er masse arbeid med en Bachelor-grad (3 år), og det er ennå mer arbeid med en Mastergrad (5 år).

Jeg er på ingen måte enig med hun første som svarer at det er "ganske greit". Hvis du vil noe målbevisst med ditt studie krever det intens oppmerksomhet fra deg.

←

Er mye her jeg er enig i, spesielt det som står at man må finne balansen mellom å tenke selv og å følge reglene, som kan være litt vanskelig å sette seg inn i med en gang man begynner på høyere utdanning.

Jeg har tatt noe sosiologi, og brukte ikke veldig mye tid på det (maks 15 timer i uken utenom undervisning). Men da hadde jeg allerede studert et par år. Når det er det første året ditt etter videregående er det fullt mulig du bør bruke mer tid på det for å komme inn i den akademiske tenkemåten.

[Gjest Gjest]

Høh...

Ta det man leser med en klype salt kanskje?

Noen flere som har svar så jeg kan få et mer nyansert bilde?

←

Nei, du skal ikke ta det du leser med en klype salt. Du må lese og forstå alle teoriene og ha en kritisk holdning til dem, dvs. at du kan diskutere de forskjellige teoriene opp mot hverandre.

Å studere ved Universitetet er ganske annerledes enn å gå på videregående skole. Du har stor frihet, det er veldig lite som er obligatorisk (det har muligens endret seg noe etter omleggingen til Bachelor- og Master-studier). Det forventes at du selv kan vurdere hva du vil ha nytte av og ikke for å få en forståelse for faget.

Som nevnt over, er det også en god del "uskrevne regler" for hva som er godtatt akademisk språkbruk, slik at jeg vil råde deg til å reflektere over dette, gjerne delta i skrivegrupper om du får tilbud om det. Hvordan du legger frem ting, enten det er eksamen eller oppgaver, i tillegg til innholdet, har svært mye å si for hvordan oppgaven din vil bli vurdert.

[Gjest Elfrida]

Jeg syns gjest i innlegg 4 og 8 gir et meget godt bilde av hva som kreves i et sosiologistudium.

Vanligvis arrangeres det skrivekurs, og det anbefales!

Man kan sikkert skvise seg gjennom og få ok karakter med ganske lite lesing og deltagelse i undervisning, men hvis man vil noe med sosiologien lønner det seg å legge litt arbeid i det.

Det å være student på universitet er ikke nødvendigvis helt lett, det er en ny måte å lære på. Tilstedeværelse på universitetet, deltagelse i seminarer og kollokvier (hvis det fremdeles heter det), diskusjon med andre studenter er uvurderlig, og vil gjøre det lettere å komme inne i akademisk tankegang.

[Gjest Gjest]

Nei, du skal ikke ta det du leser med en klype salt. Du må lese og forstå alle teoriene og ha en kritisk holdning til dem, dvs. at du kan diskutere de forskjellige teoriene opp mot hverandre.

Å studere ved Universitetet er ganske annerledes enn å gå på videregående skole. Du har stor frihet, det er veldig lite som er obligatorisk (det har muligens endret seg noe etter omleggingen til Bachelor- og Master-studier). Det forventes at du selv kan vurdere hva du vil ha nytte av og ikke for å få en forståelse for faget.

Som nevnt over, er det også en god del "uskrevne regler" for hva som er godtatt akademisk språkbruk, slik at jeg vil råde deg til å reflektere over dette, gjerne delta i skrivegrupper om du får tilbud om det. Hvordan du legger frem ting, enten det er eksamen eller oppgaver, i tillegg til innholdet, har svært mye å si for hvordan oppgaven din vil bli vurdert.

←

Veldig enig i dette og en del fra annen gjest over her.

Jeg synes heller ikke at trådstarter skal "ta det med en klype salt". Det har ingen verdi i seg selv å studere, hvis man ikke kan bruke refleksjonsevnen og metoden.