Selvskryt!

[Gjest gjesta]

Jeg forbinder selvskryt med mr. Collins i Stolthet og fordom.

Litt selvskryt er bra og nødvendig for selvtillitten, men det finnes grenser! Og man trenger ikke si alt høyt.

←

Litt er greitt ja.

Men når man legger ut hvor flink man er i ditt og datt da blir det for dumt.

Vet ikke hva jeg skal si til sånt... "ah, så flink du er da!"

[Gjest Tweek]

Hvis personen skryter sånn at de blir pinlig så har h*n vel bare god selvtillit..

men kan også være hvilken tone de sier det i, hvis de sier det på en litt tullete måte, så kan det jo bare være en metode for å få bedrew selvtillit på!

[Caboodle]

Heller skryting enn evig prating om nedverging om seg selv og hvor fælt den og den har det!

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som skryter veldig av seg selv og "kamuflerer" det som fleip. Det er fryktelig slitsomt og jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke synes det er noe morsom så hun har tonet det ned. Men hun har veldig dårlig selvtillit og har en tendens til å fortelle om mine tabber når det er fler til stede. Tar henne for det med en gang og spør om jeg skal fortelle om hennes tabber, f eks i fylla, for der er det mye å ta av. Poenget er at man må si i fra til venner som har en slitsom oppførsel i stedet for å la det gå så langt at man ikke orker å være venn med dem lenger.

[Gjest Gjest]

Litt selvskryt er bra og nødvendig for selvtillitten

←

Eh?

Hvis selvtilliten din er avhengig av selvskryt så er den dårlig.

De som er sikrest på seg selv har ikke noe behov for å skryte for å få bekreftelse fra andre, eller fremheve seg selv ovenfor andre.