Hvordan få orden på soverutiner?

[tingeling]

Jeg har skrevet flere innlegg ift søvn og det ender ofte opp med diskusjoner ift sk skrikekurer.

Sønnen min er snart syv måneder og har ennå ikke sovet en hel natt uten å våkne. vi har gjort noen mislykkede forsøk på skrikekurer, men han skriker seg "bort" og kan holde på i timesvis, noe jeg ikke klarer å høre på. pappan og jeg har nå blitt enige om at vi ikke skal prøve dette mer, men forsøke å få orden på sovingen på andre måter.

Hvordan har dere som ikke brukte skrikekur, men som kanskje slet litt, gjort det? Trenger sårt råd.

(ønsker ikke enda en diskusjon ift skrikekur, men råd for å gjøre det på andre måter )

tingeling

[Gjest mzluze i.i]

Vi har en slik liten en han er nå 21 mnd'er. Og iflg helsestasjonen...noen barn er bare lagd for å våkne litt annerledes enn vi vil. Så vil vi ikke ta kampen med skrikekur så får vi tåle det.

Vi tåler det her i huset. Han har flyttet over i stor seng nå, med det resultat at han kommer tuslende utpå natta (sitter og venter på ham nå faktisk, hehe) og får sove resten av natten i mamma & pappa seng. Ikke ideelt, men dog, vi gjør ikke annet enn å sove på denne tiden uansett, hehe.

[Gjest Hedda Gabler]

Vi har brukt kroppskontakt og samsoving, men det er ikke noe som passer for alle - særlig ikke hvis du ikke er motivert. Våre unger har sovnet i egen seng, og har enten kommet over i vår eller vi har ligget hos dem i kortere perioder.

[tingeling]

godt å høre at det ikke bare er jeg som ikke klarer å være streng

ønsker ikke at han skal sove i vår seng, vi sover alle mye dårligere da. får vel bare ta tiden til hjelp og prøve å få orden på rutinene når den verste sommervarmen gir seg.

tingeling

[Apple10]

Du skriver at barnet ditt er 7 mnd og ennå ikke har sovet en hel natt.

Han er jo ganske liten ennå, da, og hvis dere ikke oppfatter det som et problem, så er det vel ikke noe problem?

Men hvis dere syns det er et problem, så må dere ta tak i det. Vi har aldri brukt "skrikekur" på våre barn, men vi HAR hatt gode rutiner helt fra starten. Jeg tror det er dumt å vente helt til barnet er 6-7 mnd før man prøver å lage rutiner, for da ender det ofte med "skrikekur".

Forøvrig er ikke "skrikekur" noen "kur" i ordets rette forstand, jeg misliker betegnelsen. Det er ingen mirakelkur, hvor man vips uten strev uten tårer uten problemer plutselig får et nytt søvnmønster.

Det jeg syns dere skal gjøre er først å gå igjennom både leggerutiner, og soverutiner på dagen. Kanskje er det lurt å legge han litt senere enn dere gjør nå, kanskje innføre faste rutiner rundt leggingen hvis dere ikke har det. (F.eks. kveldsmat - pysj - tannpuss - nattasang som gjennomføres likt, i samme rekkefølge, og med samme nattasang hver kveld.) Kanskje har han bare ikke skjønt at når man våkner om natta skal man sove videre.

Hensikten med "skrikekur" og andre tilsvarende opplegg er jo å få barnet til å skjønne (og i mange tilfeller foreldrene også...) at om natta er det natta - og da skal man ikke underholde, synge, bysse, bære, osv. Hvis man våkner er det om å gjøre å finne tilbake til søvnen så raskt som mulig. Målet er jo ikke å få ungen til å skrike så mye som mulig, men å akseptere litt gråt mens barnet innser at her var det slutt på både underholdningen og serveringen.

Hvis dere har latt barnet skrike seg bort som du sier, så har dere gjort helt feil i følge "skrikekur" (Ferbers metode). Barnet skal ikke ligge å skrike på den måten, så lenge. Foreldrene skal gå inn med jevne mellomrom og roe barnet. (Faktisk roe det ned, altså få skrikingen til å stoppe eller i allefall nesten stoppe.) Man går ikke ut fra rommet igjen når barnet er hysterisk, krampegråter og nesten kaster opp. Det er helt feil - og det er da helt feil å kritisere "skrikemetoden" når man selv har praktisert metoden helt feil.

Så det dere BØR gjøre, når rutinene vel er gjennomgått og vurdert, og kanskje endret, er først å la de nye rutinene på dagen og kvelden få gått seg til, kanskje en ukes tid. Så må dere ta fatt på natta. Bestem dere for at det ikke serveres annet enn vann. Og at barnet ikke tas opp av senga med mindre han blir hysterisk. Og selv da forlater dere ikke rommet med han. Ha på et lite nattlys / sengelampe slik at det er litt lys i rommet, men ikke blendende.

Det er ikke verken unaturlig eller et tegn på mislykkethet om barnet gråter. Ofte vil barnet gråte fordi det er så trøtt, og ikke vet hvordan man finner roen på egenhånd. Selvsagt kan foreldrene finne roen for barnet, ved å arrangere sirkus eller noe annet festlig, men det de fleste ønsker er jo å lære barnet å finne roen selv.

Når barnet våkner om natten, gå inn, tilby vann, snakk med stille og myk stemme, stryk på hodet eller ryggen, og si "nå er det natt, nå må vi sove". Skriker barnet går man inn jevnlig. I starten veldig ofte, bare 2-3 minutter holder, gå inn før hvis barnet virkelig girer seg opp. Stå gjerne utenfor døra og lytt, og hvis gråten er i ferd med å avta, så venter du litt til før du evt går inn, men blir barnet hysterisk går du inn før "tida" er der. Gjenta de samme ordene hver gang.

Det er fint om barnet har et kosedyr i senga. Vi hadde også stor suksess med spilledåse, som vi dro i når barna la seg for kvelden. Virket veldig beroligende.

De fleste barn vil kanskje holde skikkelig leven en time eller tre den første natta, men så går det raskt bedre - hvis man greier å holde seg konsekvent, vel og merke - og de fleste ser store resultater allerede tredje natta. Det virker, men man må altså ikke la barnet skrike seg bort.

[Siam]

Gode råd fra Apple10.

Ellers kan jeg anbefale boken The no-cry sleep solution av Elizabeth Pantley. Masse fine tips der.

[Varja]

Jeg trodde det var helt vanlig at en baby på 7 måneder ikke sov hele natten jeg. Særlig hvis han fortsatt blir ammet. Da er det sikkert bare fordi han er sulten og vil ha melk. Du kan amme ham og legge ham tilbake i sengen sin etterpå. Det funket fint for meg. Hadde sengen til datteren ved siden av vår helt til jeg sluttet å amme. Når hun var ca 8 måneder gikk vi over til flaskemelk og da begynte hun å sove hele natten. Ønsker jo ikke å anbefale å slutte å amme hvis man fortsatt har mulighet da, bare for å få nattesøvnen i gang. Merkelig nok ble jeg ikke trett neste dag selvom jeg ammet om natten.

[L@dy]

Må abonnere¨på denne ja!

Soving eller legging på kvelden er ikke enkelt nei, og jeg må innrømme at vi sikkert har gjort alle feil!

Mi snuppe er 11 mnd og det største problemet er egentlig selve innsovingen. Hun kan være så trøtt så bare det, men sove - nei! Leggingen kan fort ta 1 1/2 time, og når vi i tillegg MÅ være tilstede på rommet så blir det litt slitsomt ja. Altså, vi kan gå ut, men da blir det jo hyling uten like.

Etter vi senket bunnen på senga hennes så er det umulig å legge henne i hennes seng, så da sover hun i vår. Det er forsåvidt ok, men når hun blir lagt så ender det med at hun kryper "overalt" i senga. Nå er nok varmen noe av årsaken til leggeproblemene. Vi forsøker å redusere på sovingen på dagtid, og det har hjulpet noe, men det er ikke så lett å nekte henne å sove heller. Det kommer litt an på hva vi gjør og er.

Og ang rutiner, så følger vi det samme hver kveld. Det som er litt rart synest jeg, er at om dagen så er hun verdens enkleste å legge. Som regel blir hun lagt i vogna, på med sele og sovner etter få minutt. Joda, det hender så klart hun protesterer, men det gir seg veldig raskt. Vurderer forresten å heve bunnen i senga hennes igejn, og feste på seler på denne. Bare for å forsøke og se om det vil virke.

Råd, nei det har jeg ikke, men ønsker deg lykke til! Forresten, så må jeg legge til at det er litt godt å lese/høre om andre som synest legging/soving er vanskelig. Synest jeg har så mange venninner som sier at "deres unger sovner såååå enkelt så bare det". Ja,ja..... ikke vet jeg..