Barn luftes i bilveien i Oslo

[Bobeline]

Jeg opplevde en skremmende situasjon på vei hjem fra Oslo i går kveld. Etter å ha rundet en skarpere sving på ring 3 i retning Vækerø og E-18 til Drammen og Kristiansand, møtte jeg to barn i bilbanen som jeg virkelig ikke hadde forventet å møte der. Dette er en vei med fartsgrense 80 kilometer i timen, og det er forbudt med gående og syklende.

Bilen barna sikkert var passasjerer i stod i høyre felt, og foreldrene (de voksne) romsterte i bagasjerommet. Barna hadde kommet ut av bilen og gikk rundt midt i veien. De var ikke så gamle heller, jeg vil tro mellom tre og seks år.

Jeg kom meg til side, men hadde barna vært i begge kjørefeltene tviler jeg på at jeg ville klart å stoppe i tide. Jeg regner med at de fleste foreldre følger godt med på barna sine og ville forhindret at de kom seg ut i veien. Dette var en overraskelse som skremte meg, og en situasjon jeg aldri trodde jeg ville komme oppi.

[Gjest Gjest1]

Hadde du ikke mulighet til å stoppe og si fra?

[mallina]

Ja hadde du ikke mulighet til å stoppe å si ifra?

Ja man kan møte mange farlige situasjoner, men det bør man altid tenke på.

Og jeg hadde også blitt meget skremt, men hadde stoppa, hvis det var mulighet og gitt beskjed om at barna faktisk kunne blitt påkjørt.

[Gjest Miloine]

Veldig skremmende det du forteller at du var vitne til! Huff!

Hadde jeg sett noe lignende ville jeg nok ha stoppet å snakket til foreldrene!

Jeg håper du også gjorde det - eller noen andre før det ble for sent.

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke bare å stoppe på en motorvei..

[Bobeline]

Nei, jeg stoppet ikke for å prate til foreldrene. Det var busslomme bak bilen deres, og det var et avkjøringsfelt foran bilen deres. Til tross for disse to lukene, hadde familien valgt å stoppe i veibanen (i høyre felt) slik at bare det venstre feltet var ledig. Av alle plasser hvor de kunne gå ut av bilen for å sjekke bagasjerommet, så valgte de å gjøre det i et kjørefelt på denne veien, og ikke busslommen eller på siden av avkjøringsfeltet.

Og vi snakker om at de gjorde det rett etter en skarp sving. Det er gjerde der, og en stor offentlig bygning som skygger for all utsikt. Hadde jeg stoppet der ville jeg utgjort en fare for biler som kommer etter meg. Og jeg lå ikke rett til å kunne nytte meg av avkjøringsfeltet, med mindre jeg skulle kjørt med barnas liv og helse som innsats. Akkurat der og da var jeg mest opptatt av å ikke kjøre på barna.

I stedenfor brukte jeg politiets nødnummer, men hva politiet valgte å gjøre med saken vet jeg ikke.

De fleste biler har vel barnesikring, slik at barna ikke kommer ut i veibanen for egen hjelp?

[Bobeline]

Hadde du ikke mulighet til å stoppe og si fra?

←

Det er ikke meningen å være ekkel, men jeg har sluttet å si fra til foreldre når barna deres gjør noe jeg synes er galt. Etter min erfaring så gjør det liten nytte, uansett om det er småting eller saker som er langt alvorligere. Jeg har ikke lyst til å delta i oppdragelsen og pass av andres barn, selv om jeg ufrivillig har kommet opp i slike situasjoner før. Jeg ringte politiet slik at de kunne ta seg av den biten.

[Gjest gjest1]

Jeg synes det var veldig bra du ringte politet jeg, når du ikke hadde mulighet til å stoppe! Tviler på at alle hadde tatt seg det bryet...