Psykologtimen

[Mislykka 18 åring]

Hei

Psykologtimen i dag gikk... vel greit nok. Fikk fortalt litt om hvordan alt er og føles. Begynte selvsagt å grine, og da blir jo alt så mye mer dramatisk... Huff, han ble skikkelig bekymra stakkars. Skal tilbake på torsdag allerede. Er livredd for å bli innlagt! Han sa at vi skulle prøve å unngå det men at han ikke kunne love noen ting. Fikk mobilnummeret hans og lovet å ringe om alt ble for gale. men det kommer jeg aldri til å gjøre! Vil jo ikke be om innleggelse heller da!

Sitter her nå og prøver å la være å gå ned og spise. har ikke overspist i dag. Evigheter siden jeg ikke har overspist en hel dag. jeg må klare å sovne uten å spise først.

Jeg føler meg så uendelig sliten. Har bare lyst å bli holdt rundt av en person som er stor nok til å dekke hele meg; som om jeg var en liten baby. Er redd for at jeg kommer til å skade meg selv. Noen ganger er alt bare så forferdelig meningsløst. Bruke 1 time på å spise for å deretter bruke 8 timer på å trene alt bort igjen. Trene til jeg blir så svimmel at jeg ikke kan se og bena blør. Spise til jeg ikke kan gå av magesmerter. Hvor er meningen? Hvorfor klarer jeg ikke slutte?

Skolen starter igjen på Fredag. Aner ikke om jeg klarer det. Før jul hendte det at jeg måtte skulke for å trene i stedet. Heldigvis skjedde dette bare tre dager, men jeg vet at det nok blir verre nå. Har bare et halvt år igjen så er jeg ferdig. jeg må klare det! Men jeg er så sliten. klarer ikke tenke på annet enn mat, vekt og trening.

I morgen er det nyttårsaften. Noen her som har noen gøye planer da? Jeg gruer meg fælt... Har aldri likt denne dagen. Skal ut med noen venniner, men har mest lyst å sitte hjemme på rommet. Men vet at det da er alt for stor sannsynlighet for at jeg bare vil spise og kaste opp. Og det MÅ jeg ikke!

Nei, nå er treningssenteret stengt i to dager og det er alt for mye snø ute til å jogge, så jeg er nødt å la være å overspise....

Ønsker alle et godt nytt år!

Takk for all støtte.

[Cassandra]

Kjære deg!

Jeg leser og forstår at du er redd for å bli innlagt på psykiatrisk (?) sykehus, men jeg tror kanskje du kunne hatt godt av det. Der kan du skjermes fra inntrykk og mas og kjas, og kun konsentrere deg om deg selv. Du vil ha mennesker rundt deg som kan støtte deg og bære deg et stykke om du trenger det. Det er ikke noe nederlag å ta i mot hjelp, det er viktig at du minner deg på det!!

Det er veldig vondt å lese hvordan du har det, og ikke kunne hjelpe, men jeg håper bare at du ikke gir opp! Du har så mye å leve for, selv om mye er vanskelig i nuet.

Du virker veldig reflektert og moden, og du beskriver hvordan du har det veldig bra. Det er veldig positivt! Du er selv klar over at du har problemer, og at du trenger hjelp. Det er et kjempeskritt å ha kommet så langt. Men det er bare du som kan TA i mot hjelpen, og jeg vet at det er veldig vanskelig. Det er da du må hente frem den styrken som du ikke vet at du har, og tvinge deg selv, være streng med deg selv. Sette deg mål, små mål.... som å gå til psykologen på torsdag. Det er et mål. Gi deg selv kreditt hver gang du når målene du setter deg. Livet blir så uendelig komplisert dersom du skal fikse alt på engang.

Klem fra Cassandra

[Gjest Donna]

Lille venn .....får så vondt når jeg leser innleggene dine!!! ...det er så fælt å vite at man ikke kan gjøre noe for å hjelpe - annet enn å svare her ....samt å *klemme deg masse* - men det blir jo ikke det samme som ordentlige klemmer - selv om tanken er der ... tenker på deg og ønsker deg det beste !!!!! kjenner godt igjen den følelsen at man ønsker og bli holdtrundt ...så alt det vonde forsvinner ...være liten igjen ! Ikke gjør noe dumt vennen ....det hjelper ikke noe å skade seg selv !

Synes det er grusomt at man skal kunne ha det så vondt med seg selv og egen kropp ...har selv hatt spiseforstyrrelser da jeg gikk på videregående ....og hadde ingen støtte da ...men jeg overspiste ikke - lot heller være å spise .......Det er liksom så lett å si at du ikke behøver å løpe og trene hele dagen fordi om du spiser ...men det hjelper bare så alt for lite ...for det er sikkert ikke noe du velger selv ....du føler vel bare at du må ...

Vær så snill og ring den psykologen dersom du trenger det !!! Og selv om du blir lagt inn - så er det bedre enn slik du har det nå ! da vil du få stell og omsorg og de vil gjøre sitt beste for å ta vare på deg og få deg på rett kjøl ....

Forstår godt at du er redd og ikke vil ..det hadde jeg også vært ....men jeg tror det er så mye lettere å få orden på problemene hvis du får hjelp av profesjonelle ....det er ikke bare psyken din det går utover - det går utover kroppen også !!. Been there - done that .....Så ta i mot den hjelpen du kan få !!! Når du trener 8 timer for å forbrenne kalorier etter et måltid - da har du problemer - og det vet du jo selv ...herlighet ..tenk om jeg skulle mosjonert en hel arbeidsdag :o - like mange timer vet du .....synes jeg er "flink" om jeg er ute og går fort en time jeg så svetten renner ...og tar nøen øvelser på gulvet etterpå ..og det har effekt det også

Og du - du har lov å spise! Du kan finne deg en skive eller to uten at du skal ha dårlig samvitighet av det ! Eller ta et eple eller noe ...hjelper å ha noe å knaske på ...

Tenker på deg og ønsker deg en god natt lille venn ...(sier jeg som bare er noen år eldre ...men likevel ... )......

*stoooor klem*

Lille Meg 2

[fruenge]

Kjære Mislykka 18 åring (avsporing: et dumt nick du har valgt deg!)

Jeg har vært medlem av ikS i flere år (Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser. Der har jeg møtt jenter som deg som faktisk har blitt frisk. Så det går an, og jeg håper du tnerke på det midt opp i din egen fortvilelse. Du kan bli helt frisk, men du må tørre det selv. Og gradvis vil mat, sulting og trening ta en mindre del av livet ditt. Slik at du kan få begynt å leve igjen.

Et lite tips, fra en som ikke er helsepersonell, men fra bøker og medmennesker. Du skrev så billedlig at du ønkset at noen som var mye større enn deg kunne komme og holde rundt deg som et barn. Mange som sliter med sf, og gjenre slik som deg har faktisk redsel for å bli voksne. kankje du kan se litt på dette i terapien din.

Kan jeg spørre om hvorfor psykologen din vil legge deg inn? Og i såfall sliter du med andre psykiske problemre enn spiseforstyrrelse?

Vet det er så lite kompetanse og sf på vanlige psykiatrike avdelinger.

Kanskje han kan søke deg inn på Modum bad, der har de et supert opplegg, men det er lange ventelister.

Lykke til, håper du tør å bruke de rundt deg.

[Mislykka 18 åring]

Hei

Tenkte jeg skulle svarer på hvorfor dte i det hele tatt er blitt snakk om innleggelse, da jeg e blitt spurt om det flere ganger. Vel, jeg har unnlatt å fortelle dere at jeg har vært innlagt to ganger før på pskiatrisk avdeling, i frykt for at dere da (som mange andre) bare skulle stemple meg som et vrak. (selv om jge jo er det)

Har slitt mye med depresjoner og selvmordstanker. Til tider også psykoser. Og om innleggelse blir aktuelt er det fordi jeg ikke ser noen annen løsning enn å forsvinne. Og selvsagt for at andre skal kontrollere maten for meg for en periode. Blir bare mer og mer nedbrutt for hver gang jeg lykkes i mislykkes med maten igjen...(snur det litt på hodet)

Skal til ham nå. Trokke det blir noen innleggelse. Håper ikke det. Vil jo ikke dø. men orker ikke en dag lenger i dette helvete.

Startet på nytt igjen i dag med slnakingen og har allerede rukket å overspise. Orker ikke skrive hva jeg føler nå. Er tom på en måte

Nei, nå begynner timen snart så må stikke....

Kan skrive mer senere om hvordan alt blir

[fruenge]

Det er helt i orden at du ikke har fortalt oss at du har vært innlagt før. Det er du som bestemmer hva du vil fortelle oss. Og nei, jeg ser ikke på deg som et vrak. Jg ser på deg som en reflekterend ung kvinne som har det vanskelig og trenger hjelp for å bli frisk av syksom/sykdommene.

En del av de syksomen du nevner er det helt normalt å ha når du sliter med spiseforstyrrelser. (tenker ikke på psykose, det har jeg ingne greie på) Depresjoner og selvmordtanker har så mange av oss som har SF. DE ter bare synd for deg hvis de ikke klarer å se at det er helt andre ting enn "bare" en depresjon som er sykdommen. DEt er jo bare et symptom på noe annet.

Jeg skulle så ønske at du ringt ned til IKS, i dag torsdager det telefonvakt og du kan være helt anonym. Der kan du få snakke med likesinnede og få støtte. Det koster ikke annet enn mot og telleskritt.

JEg har selv sittet på tlf til IKS og har snakket med mange som deg.

Mener ikke å si at du ikke er spesiell, prøver bare å legge vekt på at du ikke er alene. For vi med SF kan være verdens mest ensomme mennesker.

Jeg har en anne type SF enn det du har, men jeg ser sorgen din klart og tydelig. Og det virker som om du ser den også, men når skal du klare å ikke overspise hvis du aldri tillater deg selv å spise? Da er jo et eple overspising. Dette er en uvirkelig sirkel som er såå streng at du ikke fortjener den. Ingen mennesker fortjener den. Du må ikke tillate seg selv å bli borte, du har en plass, det er meningen at du skal være her blandt oss andre.

Håper å høre fra deg snart ang psyk timen.

[fruenge]

sorry innlegget kom to ganger

[Gjest Donna]

Jeg synes det er veldig viktig å fokusere på det som er bra :D Det er lett å bare se de mørke sidene. Men tenk på hvor god du er - som går til psykologen selv om du sikkert ikke synes det er å kjekt. !

Og du er tøff som forteller her inne på kg om hva du opplever og nederlag. Dessuten hjelper det å få luftet tankene sine. !

Og det er veldig fint at su har innsett at du ahr et problem! Ikke alle gjør dette. Du har innsett det - og er da et stykke på veg allerede mot å kunne bli bedre!

Og du har dager der du ikke overspiser ! Og da er du god :-) Ikke bare se på de gangene du sprikker og ikke greier å la være å spise - tenk på at du faktisk greier å kontrollere det noen ganger !

Vi er ikke eksperter her inne. Du må selv søke hjelp in real. Men vi kan støtte deg ! Og du kan fortelle oss om opp og nedturer underveis. Men hjelpen til å bli frisk MÅ du søke hos andre! Håper du gjør dette !!!

Og tenk litt ekstra på hvor god du er som har kommet så langt at du vil gjøre noe med problemene dine :D ! Det er ikke dårlig bare det. I den store helheten kan det synes som lite, men det er viktig å klamre seg det positive uansett ! Å fokusere på problemer og årsaker er ikke alt. Det viktige er å fokusere på hvordan man egentlig øsnker å ha det.

lille meg 2

[Mislykka 18 åring]

Hei

Lenge siden jeg har skrevet, men har vært innlagt på sykehuset...

Har liten tid å skrive nå, så oppdaterer senere.

Kom i hvert fall ut i dag, og har det mye bedre. har hatt en hel uke uten overspising, men med regelmessige måltider og en times trening hver dag... Håper jeg bare klarer å holde kontrollen her hjemme også!

Takk for mange gode svar!

Klemmer fra meg

[Gjest Donna]

Så fint da at det går bedre :-)

Håper det fortsetter å gå bra hjemme - flink er du ! Stå på !

Virgo (lille meg 2)

[fruenge]

ønsker deg lykke til