min bror med adhd

[Adonia]

broren min har adhd. forholdet mellom han og meg er ikke godt. til tider klarer vi å fungere ok ovenfor hverandre og det siste året har ting gått ganske greit (etter at jeg fluttet hjemmefra og vi fikk litt avstand).

men nå har han sluttet på de medisinene han gikk på og ting har virkelig blusset opp igjen. han har et temperament som er helt forferdelig. skikkelig kort lunte og kan klikke for de minste ting. jeg klarer ikke å takle han og vi ender ofte opp i store krangler. det blir helt feil for meg å sitte å ta i mot masse kjeft fra han som er helt uberettiget. men jeg vet av erfaring at hvis jeg svarer tilbake så skal det ikke mye til før han begynner å sloss. føler dette er skikkelig håpløst, og jeg klarer ikke å forstå han. hadde dette vært en person utenfor familien hadde jeg aldri funnet meg i dette og valgt han bort for lenge siden. men det er ikke så lett når det er broren min. sånn som det er nå kunne jeg ønske at vi ikke hadde noe kontakt, det å kjenne han gir meg lite utenom sinne, sorg og frustrasjon.

lurer på om det er andre her som har erfaring med personer med adhd i familie/omgangskrets? hvordan takler dere dette?

[Gjest gjest1]

Ikke så nært, men en som gikk i klassen min nå rett før ferien har det. Han var spinnvill det ene øyeblikket og tok pushups i ganga en halvtime før han kom inn og la seg til å sove under pulten sin. Ellers virket han grei, sånn temperamentsmessig. Aldri noe bråk heldigvis, men det var det gjennomtrengende toneleiet og konstante snakkingen som var i lufta hele tiden.

Trist broren din skal være så aggressiv

[Gjest Gjest]

Har en slik bror. Heldigvis blitt bedre med årene, men han har i hele oppveksten vært kilde til krangling, vold og bråk i hjemmet. Dette har nok preget meg mye, og jeg er i dag en person som unngår konflikter og forsøker å lappe over. Unner ingen å ha det slik.

[Adonia]

det er veldig slitsomt. var ekstra ille for et par år siden, da det førte til at vi sloss så jeg brakk et ribbein men etter det flyttet jeg ut, og jeg hadde helt glemt hvor ille han var uten pillene. men det er litt vanskelig for har er på en måte litt unnskyldt fordi han har adhd, men på en annen måte burde han ikke få behandle folk så respektløst.

[Gjest gjesta]

Han er IKKE unnskyldt fordi han har adhd, men det er en forklaring på oppførselen.

Hvor gammel er han?

Tenker på om han er voksen så er han selv ansvarlig.

Er han barn eller ungdom så har foreldrene et visst ansvar.

[Adonia]

Han er IKKE unnskyldt fordi han har adhd, men det er en forklaring på oppførselen.

Hvor gammel er han?

Tenker på om han er voksen så er han selv ansvarlig.

Er han barn eller ungdom så har foreldrene et visst ansvar.

←

han fyller snart 17. fikk diagnosen ganske seint, for ca 3 år siden.

[Gjest Gus]

Jeg har ei søster med adhd. Det er veldig slitsomt, og det blir ofte til at jeg lister meg rundt på tå og svelger en del kameler. Men hun er søsteren min, og jeg er veldig glad i henne!

[Gjest Gjest]

Jeg er mamma til en gutt med ADHD. Jeg har også ei jente som er 2 1/2 år yngre. Når du forteller om situasjonen dere imellom, kan jeg se at dette er det samme som skjer hos oss. Det er ufattelig mye krangel mellom de to. Jeg vil imidlertid ikke si at det bare er gutten sin feil. Jenta er like flink til å provosere som han er til å respondere. Hjemme hos oss er det så ille at ungene (14 og 11) ikke kan være alene uten at det blir mye bråk. Du skriver noe om at han har sluttet å ta medisiner..... Vet at uten medisner er det helt ulevelig for min gutt. Snakker som en foss. Spinner rundt i ring på gulvet. Argumenterer, og har en toleransegrense lik null. Takk og lov for medisner sier både jeg og skole. Som du ser kan jeg ikke gi det noe annet en en god

[Gjest gjesta]

Når han er så ung så har foreldrene også et ansvar.

Hva sier de?

Og hva sier han?

Er klar over at man kan ikke tvinge en tenåring til å ta medisinen, så da må det andre ting til.

Har selv en på 15 som bruker Concerta hver dag. Han sier at han foretrekker medisin uavhengig av skole/ferie og han er ikke hyperaktiv.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som en vanskelig situasjon. Jeg kan skjønne at det går en grense for hvilke hensyn man klarer å ta - ellers blir man jo helt "usynlig" selv. Og jeg tror det er riktig og bra, at du ikke finner deg i hva som helst eller unnskylder alt fordi han har ADHD. Lurer på om dere finner en måte der du også kan bli synlig med hva du føler og tenker og hvilke meninger du har om ting. Har dere noen ting dere gjør sammen som begge liker? Er foreldre eller andre ofte i nærheten når dere krangler? Kanskje det hadde vært ok hvis dere to gjorde noe utenfor huset alene? Jeg syns det er bra at du på en måte stiller krav til han, som man ville til en annen 17åring. Enkelte ting vil være utrolig vanskelig med manglende impulskontroll, men jeg tror likevel du kan bli synlig for han og at han kan sette pris på dine egenskaper.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Har en stesønn som nå er 18 år som har ADHD. Diagnosen fikk han mens han gikk i barnehage.

På barneskolen var han så agresiv og urolig at han ikke kunne ta skolebussen sammen med de andre elevene. Han fikk egen taxi til og fra skolen i flere år.

Min stesønn har ei søster som er 1 1/2 år yngre enn han, og tre halvsøstre som er fra 4 - 9 år. Denne gutten har alltid brukt sin diagnose i tilfeller der han kan dra fordeler, f.eks hjemme hos mor får han alltid viljen sin siden det er synd på han som er syk. Han prøvde å bruke diagnosen sin for å få fordeler hos oss også, men det slo vi ned på med en gang. Han vet nå at det ikke nytter å komme å si ting som: jeg må ha det å det for ellers blir jeg mer annerledes de andre enn det jeg allerede er, ellers prøvde han seg etter å ha oppført seg dårlig eller gjort noe han ikke fikk lov til med: du skjønner det er pga av ADHD at jeg er sånn.

Vi er klar over at gutten en dag skal ut i samfunnet å klare seg selv, derfor har vi gått inn for å behandle han likt som hans søster og mitt barn. Ute i samfunnet vil han ikke kunne bruke sin diagnose for å få gjennomslag for viljen sin, eller bruke den som unskyldning. Da er det like greit å lære det i hjemmet.

Da stesønnen min var ca 11 - 12 år så ville ikke han bruke medisiner lenger, å fikk da lov av mor å slutte med de. Han ville ikke være annerledes. Men han har i alle år tatt imot "godene" ved diagnosen, som hjelpestønad, pc fra hjelpemiddelsentralen, fritak for almennfag og eksamener og særopptak på videregående skole. Dette synes jeg oser av dobbeltmoral, men kan selvsagt ikke skylde på gutten siden dette er noe han har lært at er ok hjemme hos mor.

Stesønnen min er for det meste ganske rolig nå, men han har behov for fysisk utfoldelse, ellers blir han veldig rastløs. Men han er også i en alder nå der han er gammel nok til å kjøpe og drikke øl, å jeg er ikke alene med han i helger der jeg vet at det er festing på gang. Han får ikke lov til å ha venner på besøk når hans pappa ikke er hjemme hvis de skal sitte på rommet hans å drikke før de går på by'n. Visse forholdsregler tar jeg.

Når det gjelder søsteren hans som er 1 1/2 år yngre, så har hun vokst opp med at hun er den som er stor og flink. Hun hadde ingen diagnose og ekstra behov, så hun har alltid stått i bakgrunnen av sin ADHD bror, å måtte hele tiden ta hensyn til han. Bedre ble det ikke for henne når mor fikk tre barn med ny samboer. Da fikk hun også mye ansvar for de mindre søstrene. Jeg tror at det har gjort noe med jenta, for hun forandret totalt adferd for noen år siden, å har store problemer idag.

Samboer og jeg har hele tiden syntes at søsteren hadde for mye ansvar i tillegg til at hun alltid kom i bakgrunnen, så hos oss har hun ikke stått i bakgrunnen av sin bror, og hun har sluppet å ha ansvar for mindre stesøsken.

Det er ikke enkelt å ha ADHD bar. Det er en utfordring, men jeg tror heller ikke at det er enkelt å være søsken av ADHD barn.

[Adonia]

takk for svar og litt omtanke.

Du skriver noe om at han har sluttet å ta medisiner..... Vet at uten medisner er det helt ulevelig for min gutt. Snakker som en foss. Spinner rundt i ring på gulvet. Argumenterer, og har en toleransegrense lik null. Takk og lov for medisner sier både jeg og skole. Som du ser kan jeg ikke gi det noe annet en en god

←

slettet.

Endret 24. juni 2007 av Adonia

[Adonia]

Når han er så ung så har foreldrene også et ansvar.

Hva sier de?

Og hva sier han?

←

slettet

Endret 24. juni 2007 av Adonia