Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2006 #1 Skrevet 24. juli 2006 Visste ikke helt hvor jeg skulle legge dette, men legger denne her. Min eks-svigermor var stort sett helt ok den tiden jeg og min mann bodde sammen, men med en gang han flyttet (hjem til henne) forandret hun seg overfor meg. Jeg forventer ikke at vi fortsatt skal ha like godt forhold som før, men jeg er tross alt mor til hennes barnebarn så jeg hadde forventet normal folkeskikk fra henne. Saken er at jeg og min mann flyttet brått fra hverandre i fjor. Dagen etter snakket jeg med min svigermor på telefonen og fikk en overhøvling uten like. Alt var selvsagt min feil, jeg hadde aldri vært en god kone, manglet respekt for alt og alle og ikke minst var jeg en dårlig mor samt mye annet selvfølgelig. Jeg vet at dette ikke er/var sant, så den saken er grei. Men der og da ble jeg målløs og klarte ikke ta igjen. En måneds tid etter dette prøvde jeg å strekke ut en hånd for at vi kunne forsones pga barnebarna. Men hun mente at jeg måtte be om unnskyldning, fortsatt skjønner jeg ikke for hva. Hun har fortsatt baksnakkingen av meg etter dette, men nå får jeg høre det av barna når de kommer hjem fra far. Har tatt det opp i samtaler på familievernkontoret, men far er redd for sin mor virker det som. Selv om mine følelser for far ikke er de beste, så er han en god far og jeg snakker aldri stygt om ham overfor barna. De skal ikke dras inn i en voksenkonflikt. Jeg merker at det knyter seg i meg bare jeg hører navnet hennes. Vil ikke at dette skal plage meg "resten av livet", og trenger noen gode råd for hvordan jeg kommer videre. Sjelden jeg er blitt så såret av hva en person har sagt.
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2006 #2 Skrevet 24. juli 2006 Jeg merker at det knyter seg i meg bare jeg hører navnet hennes. Vil ikke at dette skal plage meg "resten av livet", og trenger noen gode råd for hvordan jeg kommer videre. Sjelden jeg er blitt så såret av hva en person har sagt. ← Velkommen i klubben Eneste forskjell er at jeg ikke har en eks-svigermor fra helvete men en svigermor fra helvete. I det øyeblikket du forstår og aksepterer at du ikke kan forandre henne og heller ikke få henne til å like deg,-uansett hva du sier og gjør,- i det øyeblikket vil livet ditt bli mye bedre Det er selvfølgelig dumt om hun prater nedsettende om deg foran dine barn. Men dette vil til slutt slå tilbake på henne selv. Hvem ønsker å tilbringe tid med en som ikke vil mamma vel? Tror dine barn vil velge henne bort med tiden. Blås 4-0 i hele kjerringen. Du kan ikke forandre henne og du blir bare utslitt av å prøve.
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2006 #3 Skrevet 24. juli 2006 Husk at din ekssvigermor først og fremst er din eksmanns mor, deretter er hun bestemor for sine barnebarn. Hun er nok bare redd for at sønnen hennes har det fælt, stakkar, og i et forsøk på å forsvare ham går hun løs på deg. Selvsagt ikke akseptabelt, men sånn er en del mødre. Prøv å huske det selv når dine barn (særlig sønner) blir voksne og finner seg "håpløse" damer... Ellers føler jeg med deg, sånne svigermødre kan bli virkelig uspiselige, det er vel en grunn til at denne planten med de veldig spisse og skarpe bladene heter Svigermors tunge, det er dessverre ikke noe nytt eller uvanlig fenomen...
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2006 #4 Skrevet 24. juli 2006 Har du sagt det rett ut til henne og til din eks-mann at du ikke finner deg i slik oppførsel fra henne? Jeg vet ikke om det er mulig, men ta det opp i en ny samtale på familievernkontoret at du ikke finner deg i slik oppførsel og forslå eventuell at barna har samvær med far utenfor hennes hjem til han finner seg et annet sted å bo. Så lenge dette også går ut over barna (og det gjør det jo når hun setter dem i en lojalitetetskonflikt ved å baksnakke deg når de er hos henne), ville jeg satt hardt mot hardt. Kanskje kan hun være med på en samtale på familievernkontoret også?
Gjest regine Skrevet 24. juli 2006 #5 Skrevet 24. juli 2006 Jeg har også en ex-svigermor fra helvete..... langt inne i helvete tom. Til siste gjest: hvordan setter man hardt mot hardt mht samvær? Jeg har vært gjennom x antall rettssaker, og har til slutt klart å "bevise" at det ikke er far men farmor som har det reelle samværet. Ergo ble det redusert. Men det har aldri, noensinne, vært aktuelt å "kreve" at samværet skulle finne sted noe annet sted, eller at hun ikke skulle være til stede. Argumentene mot blir av typen "jamen, barnet har jo krav på kontakt med besteforeldrene på begge sider". Selv om farmora i årevis har snakket dritt om meg til barnet. Og det gjør hun fortsatt. Foreløpig har ungen iallfall ikke tatt avstand fra verken henne eller andre i familien, og jeg skal ikke en gang begynne å ramse opp hva hun har fått seg til å si til ungen. Så det med å "sette hardt mot hardt" tror jeg dessverre ikke du kommer veldig langt med...... Men for all del - tips mottas med takk Særlig fordi det i mitt tilfelle snart har pågått i 10 år..... jepp -noen er mer hevngjerrige (og jævlige) enn andre....
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2006 #6 Skrevet 24. juli 2006 Min svigermor er også helt forferdelig, men i likhet med gjest nr. 2 her er det ikke snakk om eks-svigermor, men svigermor. Det er på en måte godt at vi er flere (selv om jeg ikke akkurat unner andre å ha en svigermor som min).
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2006 #7 Skrevet 24. juli 2006 Ikke bare svigermødre av alle slag som kommer fra helvete. Eks-typer også..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå