Fordeling av økonomi

[Gjest Gjest_symfoni_*]

Hei!

Jeg har nylig flyttet sammen med en flott mann. Begge har to barn fra tidligere forhold. Mine to bor hos oss, hans barn er her annenhver helg. Alle kommer godt overens.

Så til problemet. Jeg har akkurat kjøpt meg leilighet, og fått meg ny godt betalt jobb. Dette er noe jeg har jobbet mot i flere år for å sikre min og barna mine sin framtid. Samboeren min tjener mindre enn meg. Dessverre har det blitt slik at vi ikke har fått noen rutine på hvem som skal betale hva, noe som har resultert i at jeg har betalt det meste. Han har stort sett ikke så mye til overs når han har betalt regningene sine. Dette er greit for min egen del, men jeg synes det er litt urettferdig i forhold til ungene. Vi har ikke hatt råd til å reise på ferie i år, eller dra på noen som helst slags utflukter. Barna mine har spurt etter det, men jeg har måttet si at "vi" ikke har råd, ettersom barna til min samboer selvfølgelig også må være med, og han har ikke råd til å betale for dem. Mitt valg er da å enten betale for hele gjengen, eller la være å dra. Hittil har det blitt det sistnevnte.

Jeg er også redd for at han ønsker å bli medeier i leiligheten min. Dette ville ført til at jeg måtte selge den hvis vi skulle gå fra hverandre. Jeg har ikke lyst eller råd til å kjøpe han ut etter å ha jobbet så hardt for å nå dette målet.

Jeg har lyst til å få en samboerkontrakt som fordeler nøyaktig hvem som skal betale hva, og at jeg kan bruke de pengene som er til overs på det jeg har lyst til(uten å få dårlig samvittighet). Jeg vil også eie leiligheten alene. Men jeg er redd for at han ikke skal føle at vi jobber mot et felles mål hvis jeg setter slike kriterier. Konsekvensen av kriteriene mine vil antagelig være at vi ikke får reist på noe som helst sammen.

Er jeg kjip og egoistisk som tenker på denne måten? Er det mest vanlig at samboere har felles økonomi? Jeg vil så gjerne beskytte barna mine, men vil også gjerne være en familie.

S.

[Arkana]

Jeg synes det er naturlig at man som samboer/ektepar fordeler det slik at den som har mest også betaler mest. Jeg synes ikke det virker rettferdig at den som har minst skal bruke omtrent all sin lønn på fellesutgifter og ikke sitte igjen med noe til seg selv, mens den som tjener mest har det svært romslig. En prosentvis fordeling er vel mest rettferdig etter min mening. Og det er da ikke riktig at den som tjener minst skal være hjemme i ferien, mens den som tjener mest koser seg i syden fordi h*n har råd til det? Og det er da til din fordel også om du betaler for din samboers ferie, ønsker du ikke å reise bort med ham? Du har barn fra før, det gjør jo situasjonen litt annerledes og det bør tas hensyn til. Jeg skjønner også godt at du vil eie din leilighet alene, men da må du også akseptere at din samboer kanskje ikke godtar det. Jeg hadde ikke akseptert å alltid bo i en bolig som kun min samboer eier. Ved et evt brudd vil jo også boligeieren sitte igjen med en nedbetalt bolig m/verdiøkning mens den andre ikke har noenting, ingen fot inne på boligmarkedet. Jeg hadde krevd at vi kjøpte en felles bolig som vi begge eide.

Ja, jeg synes du er litt kjip. Tenk hvis situasjonen var motsatt, hvordan ville du bli behandlet? Hva med alle familiene hvor moren er hjemmeværende med barna, synes du at de aldri skal dra på ferie fordi kona ikke bidrar økonomisk, skal hun aldri få sitt navn på boligen fordi hun ikke har en inntekt? Så lenge begge arbeider fullt og bidrar med husarbeidet synes jeg egentlig det burde være uvesentlig hvem som tjener hva, man er et team.

[Gjest regine]

Snakket dere ikke om dette FØR dere flyttet sammen??

Begge har to barn.

Du har leilighet, og der bor dere.

Hans barn er hos dere på samvær, dine er der på heltid. Antar at han da betaler noe bidrag for sine og du får litt for dine.

Jeg forstår veldig godt ditt behov for å sikre deg og dine barn, og hadde nok også villet beholde leiligheten selv.

Samtidig er det behov for å fordele utgifter slik at dere sammen har råd til noe mer enn bare regninger? Eller har dere uansett så dårlig råd til sammen at det ikek er noe tilovers?

Uansett - du må vel snakke med fyren og høre hva han mener og, og om han har noen ideer for hvordan han mener dere skal ordne økonomien.

Jeg mener forøvrig absolutt ikke at dere MÅ ha felles økonomi, i en sånn situasjon ville jeg definitivt ikke hatt det. MEN - en grei fordeling bør man jo ha.

[liv]

Om du skal sitte med leiligheten er det også naturlig at du betalter utgifter på den, samt at han betaler en liten sum "leie" til deg. Men ikke så mye at du tjener på det! Utgifter som vann og kloak, forsikring (annet enn innbo) og boligskatten er utgifter en vanligvis ikke har som leietager og noe du da bør regne utenom. Strøm derimot bør deles på dere begge.

Hvordan utgiftene skal deles avhenger av både inntekt og hvor mye dine barn er der kontra hans, om dine barn er der 80% av tiden mens hans bare 20% så vil det være naturlig at du tar en mye større del av strøm og mat budskjettet!

[Gjest Gjest]

Jeg var i din samboers situasjon (nesten) : Vi hadde to barn hver, de bodde hos oss annehver uke. Vi bodde i hans hus, som var gjeldsfritt. Jeg hadde penger i banken etter salg av hus, som imildertid var låst fordi vi skulle kjøpe hus sammen. Han tjente dobbelt så mye som meg.

Vi ordnet det sånn: Regnet på alle løpende utgifter i løpet av ett år. Delte dette på 12 mnd. Beløpet ble delt i to. Hver av oss betalte en halvdel hver. Det samme med mat. Jeg betalte ferie for meg og mine barn. Han for seg og sine barn.

Samboerforholdet ble avsluttet men av andre grunner enn det økonomiske.

I ettertid følte jeg det nok urettferdig at alt ble delt 50/50 i og med at han hadde så mye bedre økonomi enn meg. I tilegg hadde han lett for å leie inn folk når noe skulle gjøres i huset, han forhørte seg sjelden om pris, og jeg delte halvparten på det. Dette stresset meg mye.

[Gjest Gjest]

Jeg kunne ikke tenkt meg en fullstendig felles økonomi. Vi har en felles "driftskonto" der vi setter inn penger hver måned. Alle fellesutgifter betales av denne, og vi har hvert vårt kort til å handle for. Han betaler inn litt mere enn meg til denne kontoen, fordi han tjener litt mer.

Boliglånet holder vi utenom dette, og det deler vi likt på. Føler at det er mest rettferdig, for da eier vi halve hver - uten diskusjon.

På denne måten har vi begge to penger til overs som vi bruker til det vi ønsker, uten at det går ut over økonomien til den andre.

Da vi var ferske samboere, så flyttet jeg inn i hans leilighet. Da betalte jeg husleie til han, og så betalte han alle utgifter vedr. leiligheta alene. Etter et år tok vi en verdivurdering og jeg kjøpte meg inn.

Tror dere bør ta en prat om hvordan dere vil ha det.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hei, og takk for svar!

Jeg føler meg litt stresset. I utgangspunktet har jeg ikke noe i mot å betale for samboeren. Det jeg derimot ikke er så interessert i, er å betale for barna hans. Jeg liker dem kjempegodt, men synes det er foreldrenes ansvar å sørge for dem økonomisk. Barna hans får jo ferieturer og ekstra goder hjemme hos moren sin, hvorfor skal jeg da måtte nekte mine barn det samme?

Jeg har også tenkt på eksemplet med en hjemmeværende part i et ekteskap, men da er det som regel felles barn i bildet, og jeg synes ikke det blir helt det samme.

Samboeren min har foreslått at vi skal selge leiligheten, og bruke overskuddet til å betale ned begges gjeld slik at vi stiller med blanke ark begge to. Kjenner jeg blir svett bare ved tanken.

Jeg er veldig glad i samboeren min. Men jeg har slitt meg gjennom fire års høyskoleutdannelse for å få det bedre, og være økonomisk uavhengig. Jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette. Forslaget om en fordelingsnøkkel kan kanskje være en løsning.

S.

[Gjest regine]

Samboeren min har foreslått at vi skal selge leiligheten, og bruke overskuddet til å betale ned begges gjeld slik at vi stiller med blanke ark begge to. Kjenner jeg blir svett bare ved tanken.

S.

←

Men det er da ikke rettferdig hvis det er DIN leilighet?? Da "gir" jo du han masse penger, og det hadde ikke jeg gjort i din situasjon....

Det er greit nok at man er team etc. , men når det er mine/dine barn med i bildet (og man muligens har levd i år svært trangt økonomisk) så er det litt andre hensyn å ta.

Jeg er litt i samme situasjon, i den forstand at jeg endelig har kommet meg ovenpå økonomisk, og ikke lenger lever fra hånd til munn. Jeg har forbannet meg på at jeg skal aldri tilbake dit heller. Det betyr at når jeg og kjæresten forhåpentligvis flytter sammen etterhvert, så skal det økonomiske være ordnet på forhånd. Siden jeg har barn og større hus, regner jeg med at i første omgang flytter han inn hos meg. Men så lenge vi ikke har felles barn er det huset MITT. Om vi etterhvert velger å kjøpe noe annet, så er det fortsatt MIN kapital fra min leilighet.

Høres gnient ut? For den som har stått uten nåla i veggen (men heldigvis med utdannelse og jobb) så er det viktig å ikke havne der i gjen.

Felles utgifter (utenom huset) ville jeg nok delt forholdsmessig etter inntekt, og litt etter hvor mye/lite barna var der.

jeg er enig med deg at det er urettferidig om dine barn ikke får ferie fordi han ikke har råd.

Mulig dere bør snakke med en økonomisk rådgiver av noe slag?

[Gjest Gjest]

jeg blir også svett ved tanken på at han vil selge og betale ned gjeld. ikke gjør det!

du har jobbet og slitt for å komme dit du er i dag, så jeg skjønner godt at du blir stressa, og redd for å miste ditt.

jeg ville sørget for at MINE barn fikk en ferie, om jeg så måtte dra alene med de. mannen din kan vel bli med selv om ungene hans ikke blir med? som du sier, de får ferie med sin mor.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns Arkana skriver veldig fornuftig om dette!

Jeg skjønner at du har lyst til å eie leiligheten din - men jeg syns heller ikke at det ville være rart om samboern din også ønsker å eie boligen han bor i. Dere ville jo i såfall ha akkurat det samme ønsket - bare et han ikke får mulighet til å oppnå sitt fordi du allerede har oppnådd ditt.

Og jeg syns godt at dere kan dra på ferie med dine barn uten at hans er med, så lenge dere sørger for å gjøre det når han ikke har samvær med sine.

[Gjest 14:23]

Samboeren min har foreslått at vi skal selge leiligheten, og bruke overskuddet til å betale ned begges gjeld slik at vi stiller med blanke ark begge to. Kjenner jeg blir svett bare ved tanken.

Skal DU selge DIN leilighet for å betale HANS gjeld???? Slik at dere blir like blakke begge to?

Høres helt vilt ut.

Jeg er den gjesten som skrev innlegget kl 14:23 om hvordan vi har gjort det.

Jeg hadde ingen penger, hadde akkurat klart meg med lønna mi i mange år. For meg var det en vinn-situasjon å flytte sammen med kjæresten min, jeg halverte utgiftene mine, selv om jeg betalte husleie til han. For han var det det samme, han halverte leveutgiftene sine, han også.

Da jeg kjøpte meg inn, så hadde han noen hundre tusen i egenkapital på leiligheta si. Vi brukte noen tusen hos advokat som ordnet dette for oss, samboerkontrakt + gjeldsbrev oss i mellom.

[Frk Johansen]

Hei

Hva med å kjøpe noe felles sånn at dere betaler på det samme? Jeg er i omtrent samme situasjon som deg, vi har felles hus og betaler inn til en felles konto alle felles regninger. Han betaler bidrag utenom, jeg betaler barnehage for mine barn utenom. Resten styrer vi selv, jeg tjener mer enn han men vi bidrar like mye begge to til felles hushold. I samboeravtalen har han skrevet under på

at ved et brudd skal jeg få bo igjen i huset om jeg klarer å løse han ut økonomisk og vi blir enige om pris. For meg var det viktig å sikre meg dette siden jeg ikke ønsker at mine barn skal flytte mer enn nødvendig. I år har vi delt ferien litt, jeg drar en uke alene med mine barn og han har en uke alene med sine så blir det litt felles også. Sørg for å sikre deg men ikke la det gå ut over fellesskapet. At du skulle selge leiligheten for å dele overskuddet hørtes helt fjernt ut!!!!!

Gjør det ryddig med økonomien med en gang, mens dere fortsatt er på JAbølgen... Lykke til!

[Callie]

.....Jeg bodde hos kjæresten min i en periode, og betalte husleie. Det er da bare rett og rimelig, synes jeg.

Endret 28. september 2007 av Callie