Gå til innhold

Jeg blir ganske lei meg...


Anbefalte innlegg

Gjest Bare innom
Skrevet

Bare for å ha sagt det først: jeg har en fantastisk snill svigermor, og vi har et utmerket godt forhold! Men det siste året har hun forandret seg veldig! Hun klager på ALT for tiden...

Barna våre får ikke nok mat (i følge henne), så da må hun passe på å gi dem litt selv om det bare er 20 minutter til middag... Sier jeg i fra, så blir hun sinna, INGEN skal nekte henne å gi barnebarna mat når de er "utsultet.."

Mannen min jobber for mye (i følge henne), jeg burde visstnok kreve at han jobbet mindre... Han er borte 2 uker, og hjemme i 2 uker.

Hun kommer med små spydigheter til meg om mitt husarbeid (eller mangel på sådan :sjenert: ), om utseendet, om klærne mine osv

Hun har også begynt å legge ord i andres munn (dette er helt nytt den siste mnd). Hun ba mamma til middag klokken 15 sist mamma var barnevakt. (dette hørte jeg på gjennom telefonen).

Senere fortalte hun meg at mamma hadde bedt seg selv til middag klokken 15, selv om de hadde tenkt å spise en time tidligere...

Om jeg spør henne hva hun ønsker seg til bursdag og jul, så er svaret alltid "en større leilighet."

I dag ble det kommentert av hennes svigerinne at de har en veldig stor og fin uteplass, hvorpå svigermor repliserte i en sur tone: "det er bedre plass ute enn inne".

Leiligheten de bor i er vår kjellerleilighet, og er på ca 70m2+bod, og de betaler 3000+strøm i husleie.

Jeg hadde så lyst til å be henne finne en annen større leilighet til samme pris, for jeg ble skikkelig lei meg. Vi har kostet på i dyre dommer for at de skal ha et fint sted å bo, men uansett hva vi gjør så er det ikke bra nok for tiden!

Det har vært så mange små episoder den siste tiden, og hver for seg er de bare bagateller, men samlet sett så blir det ganske mye rart...

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg er nok bare lei meg og måtte få ut litt frustrasjon.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Kan det være at svigermor har kommet i overgangsalderen?

Vet at mange kan bli direkte hespetre når de er i overgangsalderen.

Man kan bare glemme å komme med sine egne meninger, de vet best osv.

Gjest Gjest
Skrevet

Snakk med legen din om dette. Kan det være at hun begynner å utvikle alzheimer? Virker nesten sånn.

Be legen og råd og lykke til.

Gjest gjest1
Skrevet
Kan det være at svigermor har kommet i overgangsalderen?

Vet at mange kan bli direkte hespetre når de er i overgangsalderen.

Man kan bare glemme å komme med sine egne meninger, de vet best osv.

Snakk med legen din om dette.  Kan det være at hun begynner å utvikle alzheimer?  Virker nesten sånn.

Be legen og råd og lykke til.

tenkte på at det kunne være noe slikt som dette her ja, eller demens for den saks skyld. Når det er en slik merkbar forandring, så kan det nok hende det er noe som ikke er helt som det skal!

Trist for deg da, som må ta imot dette her, men kanskje sjekk opp litt symptomer rundt de forskjellige aldersykdommer, evt prat uforpliktende med legen og se om det kan være noe galt?

Skrevet

Ja, uff og ærsj!! Tenkte på det samme som Gjest 0007 - at hun er i overgangsalderen eller no' sånt. SÅ negativ dahhhh...!! Grr..kjenner det koker i meg jeg. Men, så er jeg den type menneske som får FNATT av folk som bare spaserer rett over andre uten noen som helst form for takt og tone. Ja, får du får vel høre det hvis du sier noe i mot henne...? Ingen skal motsi henne?

Ett råd kan være å ignorere henne - men hvor langt kommer du med det? Vel, nå kjenner jeg jo ikke denne damen og som jeg forstår av innlegget bor hun i samme bolig som dere? Ikke lett å "bli kvitt henne" heller antar jeg.

Nei, hadde det vært meg hadde jeg tatt meg en seriøs prat med min svigermor og sagt hvordan jeg følte det - MEN sagt mine tanker og følelser på en konstruktiv måte. Hjelper lite å spy ut edder og galle med hyling, skriking og roping.

Hun kommer sikkert til å bli snurt og slikt...men, hm...hva om hun rett og slett KJEDER seg? Jobber hun? Pensjonist? Har hun noen hobbier, interesser? (utover det å klage på alt og alle.....) Hva om hun fikk andre fritidsinteresser slik at du fikk fred for hennes sutre-putring... Vet du mann om dine tanker og forhold med svigers? Får du noe støtte i ham?

Jeg unner deg IKKE en slik svigermor. Jeg har hatt en sådann for mange år siden med min eks og jeg holdt på å tørne rapegal av det kvinnemennesket.

Jeg håper for DIN del (og din sinnstilstand....) at du får ordna på ditt forhold til svigermor.

Gjest Bare innom
Skrevet
Kan det være at svigermor har kommet i overgangsalderen?

Vet at mange kan bli direkte hespetre når de er i overgangsalderen.

Man kan bare glemme å komme med sine egne meninger, de vet best osv.

Hun var nok i overgangalderen for 15-20 år siden, så det er nok dessverre ikke så enkelt. (Hun er 70)

Men hun gjør veldig mye rart for tiden.

Hun har sluttet å ta medisinene sine bare fordi hun ikke har lyst til å ta dem lenger...

Hun har begynt å miste tenner, men til tannlegen skal hun ikke... det har hun ikke lyst til...

Hun har også begynt å kjøpe masse ting som hun ikke har bruk for.

Jeg vet ikke helt hva som skjer med henne, men hun er ikke seg selv for tiden.

Gjest Gjest
Skrevet
Ja, uff og ærsj!! Tenkte på det samme som Gjest 0007 - at hun er i overgangsalderen eller no' sånt. SÅ negativ dahhhh...!! Grr..kjenner det koker i meg jeg. Men, så er jeg den type menneske som får FNATT av folk som bare spaserer rett over andre uten noen som helst form for takt og tone. Ja, får du får vel høre det hvis du sier noe i mot henne...? Ingen skal motsi henne?

Ett råd kan være å ignorere henne - men hvor langt kommer du med det? Vel, nå kjenner jeg jo ikke denne damen og som jeg forstår av innlegget bor hun i samme bolig som dere? Ikke lett å "bli kvitt henne" heller antar jeg.

Nei, hadde det vært meg hadde jeg tatt meg en seriøs prat med min svigermor og sagt hvordan jeg følte det - MEN sagt mine tanker og følelser på en konstruktiv måte. Hjelper lite å spy ut edder og galle med hyling, skriking og roping.

Hun kommer sikkert til å bli snurt og slikt...men, hm...hva om hun rett og slett KJEDER seg? Jobber hun? Pensjonist? Har hun noen hobbier, interesser? (utover det å klage på alt og alle.....) Hva om hun fikk andre fritidsinteresser slik at du fikk fred for hennes sutre-putring... Vet du mann om dine tanker og forhold med svigers? Får du noe støtte i ham?

Jeg unner deg IKKE en slik svigermor. Jeg har hatt en sådann for mange år siden med min eks og jeg holdt på å tørne rapegal av det kvinnemennesket.

Jeg håper for DIN del (og din sinnstilstand....) at du får ordna på ditt forhold til svigermor.

Vær så snill å snakk med legen din før du følger disse rådene. Er det alzheimer (som det faktisk kan virke som det er), så gjør disse rådene her alt annet enn godt.

Ofte er det lurt å tenke seg om et par runder før man gir råd i litt vanskelige saker.

Gjest Gjest
Skrevet
Hun var nok i overgangalderen for 15-20 år siden, så det er nok dessverre ikke så enkelt. (Hun er 70)

Men hun gjør veldig mye rart for tiden.

Hun har sluttet å ta medisinene sine bare fordi hun ikke har lyst til å ta dem lenger...

Hun har begynt å miste tenner, men til tannlegen skal hun ikke... det har hun ikke lyst til...

Hun har også begynt å kjøpe masse ting som hun ikke har bruk for. 

Jeg vet ikke helt hva som skjer med henne, men hun er ikke seg selv for tiden.

Det er ikke overgangsalderen, den arter seg ikke sånn. Ellers har jeg tipset deg i andre svar.
Gjest Bare innom
Skrevet
Snakk med legen din om dette.  Kan det være at hun begynner å utvikle alzheimer?  Virker nesten sånn.

Be legen og råd og lykke til.

tenkte på at det kunne være noe slikt som dette her ja, eller demens for den saks skyld. Når det er en slik merkbar forandring, så kan det nok hende det er noe som ikke er helt som det skal!

Trist for deg da, som må ta imot dette her, men kanskje sjekk opp litt symptomer rundt de forskjellige aldersykdommer, evt prat uforpliktende med legen og se om det kan være noe galt?

Tja, det kan kanskje være demens eller alzheimers, burde nok sjekke opp dette om det fortsetter.

Takk for tipsene!

Ja, uff og ærsj!! Tenkte på det samme som Gjest 0007 - at hun er i overgangsalderen eller no' sånt. SÅ negativ dahhhh...!! Grr..kjenner det koker i meg jeg. Men, så er jeg den type menneske som får FNATT av folk som bare spaserer rett over andre uten noen som helst form for takt og tone. Ja, får du får vel høre det hvis du sier noe i mot henne...? Ingen skal motsi henne?

Ett råd kan være å ignorere henne - men hvor langt kommer du med det? Vel, nå kjenner jeg jo ikke denne damen og som jeg forstår av innlegget bor hun i samme bolig som dere? Ikke lett å "bli kvitt henne" heller antar jeg.

Nei, hadde det vært meg hadde jeg tatt meg en seriøs prat med min svigermor og sagt hvordan jeg følte det - MEN sagt mine tanker og følelser på en konstruktiv måte. Hjelper lite å spy ut edder og galle med hyling, skriking og roping.

Hun kommer sikkert til å bli snurt og slikt...men, hm...hva om hun rett og slett KJEDER seg? Jobber hun? Pensjonist? Har hun noen hobbier, interesser? (utover det å klage på alt og alle.....) Hva om hun fikk andre fritidsinteresser slik at du fikk fred for hennes sutre-putring... Vet du mann om dine tanker og forhold med svigers? Får du noe støtte i ham?

Jeg unner deg IKKE en slik svigermor. Jeg har hatt en sådann for mange år siden med min eks og jeg holdt på å tørne rapegal av det kvinnemennesket.

Jeg håper for DIN del (og din sinnstilstand....) at du får ordna på ditt forhold til svigermor.

Takk, den utblåsningen på mine vegne gjorde godt!

Jeg vil nok ikke "bli kvitt" svigermor, men jeg har veldig lyst til å bli kvitt den hur** som utgir seg for å være henne for tiden.. ;)

Jo da, mannen min støtter meg, og det gjør svigerfar også men han er dessverre litt "tafatt".

Hun er jo EGENTLIG verdens snilleste menneske, men hun er som sagt ikke seg selv for tiden. Det kan jo også være at hun kjeder seg, hun er jo pensjonist uten andre interesser enn hage og håndarbeid, men jeg tror faktisk ikke det, iallefall ikke på denne årstiden, for nå jobber hun mye ute...

Jeg må nok prøve å snakke litt med henne en dag, du har rett i det. Jeg får ta det en dag hun er i godt humør.

Gjest Gjest
Skrevet
Det kan jo også være at hun kjeder seg
Man oppfører seg ikke sånn om man kjeder seg.

Er det virkelig så vanskelig å se at dette er sykelig?

Jeg synes synd på svigermoren din, og håper noen nær henne forstår at de må be om hjelp.

Stakkar dame, det opprører meg kraftig at en dame med så tydelige tegn på noe som er enten alzheimer eller alzheimerlignende omtales som ei stor hurpe.

Forstår det er vanskelig for deg trådstarter, men vil du henne godt - så ber du om faglig hjelp.

Gjest Gjest
Skrevet

Og forresten.. Det hjelper ingen ting å snakke med henne om det - for hun forstår ikke dette noe bedre enn dere. Hun er redd og fortvilet.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg synes også det høres sykelig ut, om hun ikke har vært sånn tidligere. Det KAN være demens, eller det kan være depresjon e.l som gjør at hun ikke føler at ting går hennes vei og dermed har "rett" til å la det gå utover deg. Kanskje en av dere bør spørre henne hvordan hun har det i et fortrolig øyeblikk? Jeg synes ikke du skal finne deg i å la henne herse med dere, men om hun er syk er det lite sannsynlig at det hjelper dere noe særlig å bli sinte.

Skrevet
Hun var nok i overgangalderen for 15-20 år siden, så det er nok dessverre ikke så enkelt. (Hun er 70)

Men hun gjør veldig mye rart for tiden.

Hun har sluttet å ta medisinene sine bare fordi hun ikke har lyst til å ta dem lenger...

Hun har begynt å miste tenner, men til tannlegen skal hun ikke... det har hun ikke lyst til...

Hun har også begynt å kjøpe masse ting som hun ikke har bruk for. 

Jeg vet ikke helt hva som skjer med henne, men hun er ikke seg selv for tiden.

Ahh, ja det var jo ytterligere informasjon som jeg ikke var klar over og jeg skal være den første til å beklage min uttalelse lenger opp!! Damen er syk!!

Din svigermor er nok dessverre blitt berørt av tidens tann og det kan jo forløpe seg i diverse utgaver, bl.a det at man blir "rørete og tøvete", depressiv, aggresiv, sytete...etc etc.. Nå sier du ikke hvilke medisiner det er snakk om, men jeg forstår det dithen at det gagner hverken henne ELLER hennes nærmeste (les: dere) at hun har autoseponert medisinene. At hun heller ikke vil gå til tannlege er jo også bekymringsfult. Mulig hun er presenil og da trenger både hun OG dere som hennes nærmeste profesjonell hjelp, rådgivning og oppfølging.

Ønsker deg/dere lykke til og en ekstra :klem: til deg :)

Gjest Bare innom
Skrevet
Man oppfører seg ikke sånn om man kjeder seg. 

Er det virkelig så vanskelig å se at dette er sykelig?

Jeg synes synd på svigermoren din, og håper noen nær henne forstår at de må be om hjelp.

Stakkar dame, det opprører meg kraftig at en dame med så tydelige tegn på noe som er enten alzheimer eller alzheimerlignende omtales som ei stor hurpe.

Forstår det er vanskelig for deg trådstarter, men vil du henne godt - så ber du om faglig hjelp.

Ja, det er virkelig vanskelig å se at dette er sykelig, særlig for noen som ikke har vært borte i demens eller alzheimers tidligere.

Det er ingen klare tegn på at hun ikke er "med" på noen som helst måte, det er bare små kommentarer som hver for seg kan tyde på at hun har en dårlig dag.

Jeg kaller henne ikke for en stor hurpe, jeg har hele tiden poengtert at hun er verdens snilleste menneske, og at jeg har et meget godt forhold til henne.

Hun har til tider hatt en hurpete oppførsel, særlig de siste mnd., men bortsett fra dette så er hun fremdeles verdens snilleste!

Gjest Bare innom
Skrevet
Jeg synes også det høres sykelig ut, om hun ikke har vært sånn tidligere. Det KAN være demens, eller det kan være depresjon e.l som gjør at hun ikke føler at ting går hennes vei og dermed har "rett" til å la det gå utover deg. Kanskje en av dere bør spørre henne hvordan hun har det i et fortrolig øyeblikk? Jeg synes ikke du skal finne deg i å la henne herse med dere, men om hun er syk er det lite sannsynlig at det hjelper dere noe særlig å bli sinte.

Sinte blir vi nok ikke, det blir nok heller: "er det noe som plager deg for tiden? Jeg synes ikke det virker som om du har det så bra akkurat nå, er det noe vi kan hjelpe deg med..."

Ahh, ja det var jo ytterligere informasjon som jeg ikke var klar over og jeg skal være den første til å beklage min uttalelse lenger opp!! Damen er syk!!

Din svigermor er nok dessverre blitt berørt av tidens tann og det kan jo forløpe seg i diverse utgaver, bl.a det at man blir "rørete og tøvete", depressiv, aggresiv, sytete...etc etc.. Nå sier du ikke hvilke medisiner det er snakk om, men jeg forstår det dithen at det gagner hverken henne ELLER hennes nærmeste (les: dere) at hun har autoseponert medisinene. At hun heller ikke vil gå til tannlege er jo også bekymringsfult. Mulig hun er presenil og da trenger både hun OG dere som hennes nærmeste profesjonell hjelp, rådgivning og oppfølging.

Ønsker deg/dere lykke til og en ekstra :klem: til deg :)

Takk. Du skal ikke være nødt til å beklage, det var jeg som ikke la ut nødvendig informasjon, jeg var bare lei meg og måtte ha ut litt frustrasjon, jeg er den "skyldige" her...

Medisinene det er snakk om er mot reumatisme og osteoperose (? usikker på staving) så seponering burde ikke hatt en slik virkning, men hvem vet...?

Nå skal jeg snakke med svigerfar og mannen min om dette, for å se hva de mener.

Gjest Gjest
Skrevet
Ja, det er virkelig vanskelig å se at dette er sykelig, særlig for noen som ikke har vært borte i demens eller alzheimers tidligere.
Og derfor bør du kanskje snakke med legen din om dette? Svigermoren din trenger ikke å være med. Fortell det du har skrevet her til legen, så vil h*n hjelpe deg videre.

Hvis du ikke har noe kunnskap om alzheimer før, så bør du kanskje forsøke å få det nå, sånn at svigermoren din får hjelp

Stakkar dame, hun har det faktisk vondt.

Var heller ikke deg jeg reagerte på å ha kalt henne hurpe, men det var et innlegg foran her med så klare overtramp fordi behovet for å få ut egen frustrasjon over en tidligere svigermor åpenbart var stort.

Hva hvis hun plutselig begynner å skru på kokeplatene for å steke håndklær og plastboller midt på natta? Jeg kunne ramse opp mange skrekkscenarioer her, men håper du forstår at du må snakke med lege.

Det trenger ikke å være direkte alzheimer heller, er flere sykdommer som ligner. Det forskes mye på dette, så hjelp vil du få - hvis du henvender deg til riktig sted.

Gjest Gjest
Skrevet

Det at hun har sluttet med medisinene kan kanskje gi henne smerter (tenker på reumatisme)? Det i seg selv kan jo gjøre henne amper. Samtidig synes jeg den samlede oppførselen tyder på noe mer dyptliggende som depresjon eller en eller annen form for demens som andre nevner.

Enig i rådene om å gå til lege. Det er ikke sikkert hun skjønner hva som skjer, og demens på et tidlig stadium trenger ikke arte seg som glemsomhet. Det kommer an på hvilke deler av hjernene som rammes. Dessuten kan det være lett å forveksle demens med noen typer psykisk sykdom og visse mangelsykdommer, så det er viktig å få hjelp av fagfolk.

Gjest Gjest
Skrevet

Og alzheimer kan også inntreffe når folk er 40.

Gjest Bare innom
Skrevet

Da har jeg snakket med svigermors lege, samt svigermor, og jeg kan herved berolige alle, hun er ikke syk....

Hennes fastlege gjennom 20 år hadde også merket personlighetsforandringene, og etter undersøkelser/samtaler hadde han kommet fram til at hun lider av "gammel-dame-syndromet"... "nå er jeg såpass gammel at nå kan jeg si og gjøre hva jeg vil".

Han hadde ikke registrert noen tegn på begynnende alzheimers eller demens. (Han kunne selvfølgelig ikke utelukke at dette kunne komme senere)

Medisinene ble kuttet ut fordi hun ikke lenger vil gå til sin lege, han hadde nemlig kalt henne utakknemlig under siste besøk da hun hadde klaget på oss fordi vi krever så mye husleie av dem. (hennes egen forklaring)

Det ser altså ut som om det er en økonomien som plager henne, men dette går det i alle fall an å gjøre noe med.

Det blir nok en liten "oppvask" i nærmeste framtid, men jeg er i det minste lettet over at det ikke var verre enn dette.

Gjest Gjest
Skrevet
Da har jeg snakket med svigermors lege, samt svigermor, og jeg kan herved berolige alle, hun er ikke syk....

Hennes fastlege gjennom 20 år hadde også merket personlighetsforandringene, og etter undersøkelser/samtaler hadde han kommet fram til at hun lider av "gammel-dame-syndromet"... "nå er jeg såpass gammel at nå kan jeg si og gjøre hva jeg vil".

Han hadde ikke registrert noen tegn på begynnende alzheimers eller demens. (Han kunne selvfølgelig ikke utelukke at dette kunne komme senere)

Medisinene ble kuttet ut fordi hun ikke lenger vil gå til sin lege, han hadde nemlig kalt henne utakknemlig under siste besøk da hun hadde klaget på oss fordi vi krever så mye husleie av dem. (hennes egen forklaring)

Det ser altså ut som om det er en økonomien som plager henne, men dette går det i alle fall an å gjøre noe med.

Det blir nok en liten "oppvask" i nærmeste framtid, men jeg er i det minste lettet over at det ikke var verre enn dette.

Da hadde jeg sannelig snakket med en annen lege. De personlighetsforandringene du beskriver er så voldsomme, at det har ingenting med at hun nå har lov å si hva hun vil fordi hun er gammel.

Trist med sånn uvitenhet. Mitt nære familiemedlem led i flere år før hennes familie til slutt tok til vettet. Den legen hadde heller ingen anelse om hva det kunne være. De tok ikke til vettet før hun gikk rundt og skrudde kokeplatene på full styrke til alle døgnets tider - da ble de redd for at huset kunne brenne ned. Så når det ble fare for dem, så fikk hun endelig hjelp.

Det viste seg å være en alzheimerlik sykdom.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...