anskaffelse av rottweiler... betenkelig?

[Gjest Gjest]

har så lyst på rottweiler, men det er så mange av meg som sier at denne hunderasen må jeg ikke finne på å kjøpe.. vet at de kan være aggresive, men mener nå at det kan alle hunder. det er eieren det koimmer an på, og dersom man har kustus på bikkja, så skal det ikke være noe problem...

hva tenker dere om dette?

[Gjest gjest1]

Den hunden er vel ikke akkurat kjent for å være den mest familievennlige hunden akkurat.

Les så mye du kan om rasen, og gjør deg en mening om det. Det fins vanskelige hunder, og lette hunder.

Har du hatt hund fra før?

Hvis ikke, ville jeg rådet deg til å skaffe noe annet enn rottweileren...

Endret 23. juli 2006 av Chic

[Gjest gjest1]

Jeg tenker at jeg i utgangspunktet er helt enig med deg, men at det ''å få kustus på bikkja'' er veldig mye vanskeligere enn man forestiller seg første gangen man skal ha hund, og at rottweiler ikke er den letteste rasen sånn sett.

Dersom du blir førstegangseier, da.

[Gjest gjest1]

Jeg har møtt rottweilere som er utmerkede familiehunder, og jeg har møtt "monsterutgavene" uten noen form for trening eller lydighet som av hensyn til andre mennesker burde vært avlivet. Og jeg tror det er helt opp til eieren hva slag hund du får.

Men jeg tror også at denne typen hund setter store krav til deg som hundeeier, både når det gjelder kunnskap og dyktighet. I tillegg bør du forhøre deg med f.eks brukshundklubber om gode oppdretterer som setter gemytt og personlighet i sentrum for avl.

[Gjest gjest1]

En god eier og oppdretter er jo viktig. Selv ville jeg ikke anskaffet en, men det går mer på at jeg foretrekker andre raser med andre kvaliteter

[Titti72]

Jeg har hatt en han Rottis og han var verdens snilleste. Også så lettlært. Det er en flott familiebikkje og en bra brukshund. Så lenge du har god dresur på den og ikke tror den må kues for å bli lydig.

Rasen er stor så hvis du har vanlig familiebil og 2 unger så blir det trangt!

[Murron]

du har fått gode svar.

Still deg spm hvorfor du har så lyst på rottweiler? og om fornuften sier gå for det, så bør du innstille deg på masse jobbing og trening. Og fordommer, frykt fra folk og bare det kan jo gjøre en hund nervøs.

Er nok ikke den enkleste rasen å ha. Men for all del, det kan gå kjempebra. Det blir hva du gjør det til selv.

[Julie]

Det er selvfølgelig mye opp til eieren hva slags hund en får, men foreldredyrene spiller også en stor rolle. En hel del egenskaper går jo i arv. En god venninne kjøpte Rottweiler for noen år siden, gjorde alt "etter boka" men har likevel endt opp med en hund som er aggressiv mot andre hunder og utagerer mot enkelte folk.

Julie

[Gjest Gjest]

Kjenner en med rottweiler, og det er en av de snilleste hundene jeg har møtt! Det er flott størrelse på dem (liker ikke så godt disse miniatyrhundene) og lettlærte.

Men: de anbefales jo egentlig ikke som førstegangshunder. Og hvis man skal få seg en slik hund synes jeg det bør være obligatorisk å melde seg på alle nødvendige valpe- og dressurkurs. (gjelder forøvrig alle hunder, spesielt hvis man er førstegangseier)

[Gjest izabella]

hei:)

Når du skal kjøpe hund så vil jeg anbefale på det sterkeste å finne en seriøs oppdretter,jeg vet det har vært en del useriøst avl på denne rasen di siste årene,og da kan det være litt mer usikkert hva man "får"... Jeg vil helle ikke anbefale rottweiler som 1.gangshund(?),da ville jeg valgt en "lettere" rase...

Lykke til

[Gjest gjest1]

Nå er dette helt OT, men her jeg bor nå jobbes det med å lage en lov som gjør at man må ha "sertifikat" for å eie f.eks. rotweiler og tilsvarende hunder. Dvs at eierne må gå kurs og få godkjenning for å eie en slik hund. Synes det er et godt tiltak faktisk. )

[Tinken]

Synes det er så utrolig trist at rottweileren har fått rykte på seg at den er ekstremt aggressiv, farlig osv. pga en rekke uansvarlige, uvitende og uegnete eiere.

Har selv rottweiler, som ikke finnes aggressiv (så lenge ingen prøver å skade familien hans, eller bryter seg inn i huset). Og de fleste rottweilerne jeg kjenner til er likedan.

Når det gjelder anskaffelse av hund, må man velge hund etter bruk og hundens egenskaper, ikke utseende.

Lykke til!

[Gjest Lea]

Jeg har en rottweiler og har dermed blitt kjent med ganske mange av samme rase. Hundene er alle fantastiske familihunder. De er sosiale, kosete, trofaste og snille. Men det er en sterk og egenrådig rase. Man må være innstilt på å jobbe mye med hunden og vise den hva som er rett og galt.

Rottweileren er ikke vimsete eller uforutsigbar og den finner seg i utrolig mye. Den er gjerne veldig rolig og trives best sammen med "flokken sin", uansett om denne består av små eller store.

Men som sagt kreves det dressur og den vil gjerne konkurrere om lederrollen i flokken.

En utrolig flott rase som har fårr mue ufortjent kritikk og dårlig rykte. Men den anbefales ikke som nybegynnerhund. Og et kurs eller to er absolutt å anbefale.

[Vendelin]

Ser du har fått mange gode svar her allerede. Selv hadde jeg aldri hatt betenkligheter med å anskaffe meg en slik type hund. Ville uten tvil foretrukket en slik hund i forhold til de mindre hunderasene.

Ryktet til rottisen er helt ubegrunnet spør du meg. Så en oversikt for ikke lenge siden som viste oversikt over ulike raser og skader etter dem. Rottisen kom laaangt ned på lista, å den som tronet på toppen av den lista var faktisk golden retviver.

[Hu i Svingen]

Og vips, der ser man at folk tror på alt de hører (les: det avisene skriver). Kjenner jeg blir litt oppgitt.

Den hunden er vel ikke akkurat kjent for å være den mest familievennlige hunden akkurat.

←

Feil. Rottweileren er en rolig og tålmodig hund som går godt sammen med barn. Da går jeg selvfølgelig ut fra at den ikke har opplevd å bli plaget av barn på noe tidspunkt (= eiers ansvar å passe på) og at barna behandler hunden skikkelig og ikke som et leketøy (= foreldres ansvar). Barn og hunder skal passes på uansett rase.

Jeg har møtt rottweilere som er utmerkede familiehunder, og jeg har møtt "monsterutgavene" uten noen form for trening eller lydighet som av hensyn til andre mennesker burde vært avlivet. Og jeg tror det er helt opp til eieren hva slag hund du får.

Men jeg tror også at denne typen hund setter store krav til deg som hundeeier, både når det gjelder kunnskap og dyktighet. I tillegg bør du forhøre deg med f.eks  brukshundklubber om gode oppdretterer som setter gemytt og personlighet i sentrum for avl.

←

Jepp. Alt for mange hundeeiere (og da mener jeg ikke bare rottiseiere) har null kontroll på hunden sin. ALLE hunder bør trenes i lydighet. DET provoserer meg, at folk ikke skjønner at alle hunder er rovdyr med instinkter, og for at de skal fungere bra i en familie og blant andre dyr og mennesker så må de sosialiseres og trenes. Kontroll på hunden er ikke å henge bak den i et stramt bånd og si "nei, nei Fido - ikke bjeffe da"

Tilbake til tema: Jeg synes du har et svært viktig poeng, nemlig valg av oppdretter. Bakgårdsavl er ikke bra, og hvis man er seriøs som blivende hundeeier bør man absolutt undersøke flere oppdrettere, og helst møte minst ett av foreldredyrene (først og fremst mor). Det er meningsløst å kjøpe valper på salg hos private, hvis de ikke kan vise til gode papirer og et godt planlagt kull.

Bruk en anerkjent oppdretter! De er også flinke til å plukke ut en valp som passer deg i gemytt og adferd.

du har fått gode svar.

Still deg spm hvorfor du har så lyst på rottweiler? og om fornuften sier gå for det, så bør du innstille deg på masse jobbing og trening. Og fordommer, frykt fra folk og bare det kan jo gjøre en hund nervøs.

Er nok ikke den enkleste rasen å ha. Men for all del, det kan gå kjempebra. Det blir  hva du gjør det til selv. 

←

At Rottweileren er så vanskelig å trene er også en myte. De er lettlærte, men de er ikke som en BC som henter apportbukken 500 ganger på rad. De trenger litt mer mental stimulans enn som så. DET er vel kanskje en av utfordringene med Rottweilere - de trenger å få bruke hodet sitt, det er tross alt opprinnelig en brukshund.

Fordommer møter man ja, det er svarene i denne tråden gode eksempler på. Mange er redde for Rottweileren, og som eier er man ansvarlig for at ens hund ikke er til sjenanse for andre. Det innebærer (som nevnt over) at hunden bør ha god grunnutdannelse og sosialisering. Den MÅ være lydig. Av en eller annen grunn virker det som om mange synes det er greit at en Golden har null oppdragelse, for "de er jo så snille". Naiviteten lenge leve, men dette er uansett noe man må forholde seg til som Rottweilereier. Det hjelper ikke at min hund er snill som dagen er lang og elsker alle mennesker - folk har jo lest VG. Ergo: Dette er hverdagen for oss. Det var trist å oppleve det da jeg fikk hunden min, jeg var ikke klar over hvor ille det er, men nå har det blitt en vane.

Kjenner en med rottweiler, og det er en av de snilleste hundene jeg har møtt!  Det er flott størrelse på dem (liker ikke så godt disse miniatyrhundene) og lettlærte.

Men: de anbefales jo egentlig ikke som førstegangshunder. Og hvis man skal få seg en slik hund synes jeg det bør være obligatorisk å melde seg på alle nødvendige valpe- og dressurkurs. (gjelder forøvrig alle hunder, spesielt hvis man er førstegangseier)

←

Ja, kurs burde være obligatorisk for alle valpeeiere - også selv om de har hatt hunder før, det er nemlig super sosialisering.

Nå er dette helt OT, men her jeg bor nå jobbes det med å lage en lov som gjør at man må ha "sertifikat" for å eie f.eks. rotweiler og tilsvarende hunder. Dvs at eierne må gå kurs og få godkjenning for å eie en slik hund. Synes det er et godt tiltak faktisk. )

←

Enig, men det burde gjelde alle raser. Ler for meg selv når jeg ser hvordan folk strever med de "snille rasene" rundt om kring.

Blant rottweilere, som blant alle raser, er det forskjellige individer. Noen er myke, andre er tøffere. Som hos alle raser er gjerne tispene mindre stri, men ikke alltid. Og som Lea sier: En rottis kan finne på å prøve å avansere i flokken. Dette bør man være forberedt på, og man må vite hvordan man skal forholde seg hvis det skjer. Hvis man kjenner hunden sin og ikke er redd bør ikke dette være et problem (men man bør vel uansett ikke ha hund hvis man er redd den...).

Litt på siden, men de fleste aggressive hundene jeg har møtt er av helt andre raser. Jeg kan som eksempel nevne schæfer, mellompuddel, whippet, afghansk mynde, ridgeback, labrador og bichon frise. Jeg kjenner én rottistispe som er en smule skarp, det kommer av nervøsitet tror jeg, og muligens av manglende grensesetting fra eiers side (ganske ung gutt). Faste grenser gjør også at hunden føler seg tryggere, fordi den da vet at eier ordner opp i skumle situasjoner. Husk likevel på at det er en relativt stor hund med en massiv kjeve - hvis den kommer i slåsskamp med mindre hunder har den jo klart et overtak - derav viktig med sosialisering, særlig i valpeperioden.

Rottweileren er en vakthund. Det vil si at den passer på huset, og på området rundt en når man er ute. Den varsler inntrengere ved å varsle/ knurre, men den vil ikke automatisk angripe en inntrenger. Hunder må læres opp til å angripe, det kommer ikke av seg selv (da er i tilfelle lederskapet hos eier for dårlig, eller hunden har opplevd noe som gjør den usikker og nervøs).

Når det gjelde kustus: Rottweileren er absolutt ikke en hund som skal kues, men man bør som sagt ha tydelige grenser, og man bør så absolutt være konsekvent. Eller vennlig men bestemt som det også heter.

Skal gi meg nå, men vil oppsummere med at Rottweileren er en stødig og stabil hund (ikke motsatt) som er glad i mennesker. Den er kosete og veldig sosial, og de har en tendens til å lene seg mot deg når de sitter ved siden av deg. Den er oppmerksom, og lett å jobbe med, forutsatt at man er konsekvent selvsagt. Den bør få bruke hodet sitt, og egner seg godt til spor, lydighet og bruks. Litt tung til agility kanskje, men blir gjerne med på det også. Den er veldig rolig innedørs (ikke masete eller stresset), men likevel aktiv på tur, og den kan trekke deg på ski og bære kløv, så sant den er HD-fri. Den stikker sjelden langt fra flokken, men holder seg i nærheten (kontra f.eks. fuglehund).

Nå ble det mye fokus på å tilbakevise uvitende påstander her, og veldig generelt, men svarer gjerne på andre spørsmål også.

Edit - skrivefeil.

Endret 8. august 2006 av Hu i Svingen

[Vendelin]

Nå er dette helt OT, men her jeg bor nå jobbes det med å lage en lov som gjør at man må ha "sertifikat" for å eie f.eks. rotweiler og tilsvarende hunder. Dvs at eierne må gå kurs og få godkjenning for å eie en slik hund. Synes det er et godt tiltak faktisk. )

←

OT dette også, men....dette er bullshit å si dersom det kun gjelder slike typer hund. Veldig bra tiltak dersom det gjelder ALLE hunder.

Jeg har aldri blitt bitt av hunder med typisk "dårlig rykte", men har blitt bitt av både bischon frisee aka vrengte polvotter, chihuahua og pekingneser. Så å sette større hunder som rotweiler i bås på denne måten vitner kun om uvitenhet.

Endret 8. august 2006 av Vendelin

[Gjest Lea]

Vil bare si meg 100% enig i det Hu i Svingen skriver.

Det er fakta at en Rottweiler er sterk og KAN gjøre stor skade om den først har fått dårlig oppdragelse e.l. Men den gjør ikke større skade enn f.eks en Labrador. På mange måter er rottweileren veldig lik labradoren (som er en typisk "familiehund"). Men jeg opplever rottweileren som mer "laidback".

Alle hunder er forskjellige og det samme gjelder eierene. Det er umulig å si hvordan en valp, uansett rase, vil bli som voksen eller unghund. Men man kan påvike mye selv ved å være bestemt og vite hva man gjør. Et kurs kan hjelpe til med å lære hunden å kjenne på mange måter. At en god instruktør ser hvordan du oppfører deg mot hunden din kan være til stor hjelp. Slike ting ser man ikke selv, uansett om man har hatt hund før.

Jeg så en gang et program på TV om rottweilere som ble brukt på sykehus, som selkap for de syke. Det ble påstått at dette var den eneste rasen som var egnet til slike ting, fordi den hadde evne til å være sosial med mennesker på en helt egen måte. Og uten at jeg vet om det er hold i denne påstanden, så vil jeg absolutt si at det er sannsynlig. Min egen er i alle fall utrolig sosial (noen ganger kan det faktisk være litt slitsomt med all kjærligheten hun absolutt skal overøse oss med). Hun fungerer på ingen måte som vakthund, annet enn at hun sier klart i fra om det er "rare" lyder utenfor. Alle besøkende blir ønsket hjertlig velkommen.

Selvsagt er man litt skeptisk når man skaffer seg en slik hund, men jeg har ikke angret et eneste sekund på at vi valgte denne rasen. Og jeg er ganske sikker på at det blir rottweiler neste gang også. Bare at den er så avslappet og utrolig lite vimsete/impulsiv gjør hundeholdet ganske behagelig. Nyttårsaften er ikke noe problem og hun sjarmerer alle ved å være så kjærlig som hun er. At rasen er flott å se på er bare en frynsegode.

[Donnie Darko]

Og vips, der ser man at folk tror på alt de hører (les: det avisene skriver). Kjenner jeg blir litt oppgitt.

Feil. Rottweileren er en rolig og tålmodig hund som går godt sammen med barn. Da går jeg selvfølgelig ut fra at den ikke har opplevd å bli plaget av barn på noe tidspunkt (= eiers ansvar å passe på) og at barna behandler hunden skikkelig og ikke som et leketøy (= foreldres ansvar). Barn og hunder skal passes på uansett rase.

Jepp. Alt for mange hundeeiere (og da mener jeg ikke bare rottiseiere) har null kontroll på hunden sin. ALLE hunder bør trenes i lydighet. DET provoserer meg, at folk ikke skjønner at alle hunder er rovdyr med instinkter, og for at de skal fungere bra i en familie og blant andre dyr og mennesker så må de sosialiseres og trenes. Kontroll på hunden er ikke å henge bak den i et stramt bånd og si "nei, nei Fido - ikke bjeffe da"

Tilbake til tema: Jeg synes du har et svært viktig poeng, nemlig valg av oppdretter. Bakgårdsavl er ikke bra, og hvis man er seriøs som blivende hundeeier bør man absolutt undersøke flere oppdrettere, og helst møte minst ett av foreldredyrene (først og fremst mor). Det er meningsløst å kjøpe valper på salg hos private, hvis de ikke kan vise til gode papirer og et godt planlagt kull.

Bruk en anerkjent oppdretter! De er også flinke til å plukke ut en valp som passer deg i gemytt og adferd.

At Rottweileren er så vanskelig å trene er også en myte. De er lettlærte, men de er ikke som en BC som henter apportbukken 500 ganger på rad. De trenger litt mer mental stimulans enn som så. DET er vel kanskje en av utfordringene med Rottweilere - de trenger å få bruke hodet sitt, det er tross alt opprinnelig en brukshund.

Fordommer møter man ja, det er svarene i denne tråden gode eksempler på. Mange er redde for Rottweileren, og som eier er man ansvarlig for at ens hund ikke er til sjenanse for andre. Det innebærer (som nevnt over) at hunden bør ha god grunnutdannelse og sosialisering. Den MÅ være lydig. Av en eller annen grunn virker det som om mange synes det er greit at en Golden har null oppdragelse, for "de er jo så snille". Naiviteten lenge leve, men dette er uansett noe man må forholde seg til som Rottweilereier. Det hjelper ikke at min hund er snill som dagen er lang og elsker alle mennesker - folk har jo lest VG. Ergo: Dette er hverdagen for oss. Det var trist å oppleve det da jeg fikk hunden min, jeg var ikke klar over hvor ille det er, men nå har det blitt en vane.

Ja, kurs burde være obligatorisk for alle valpeeiere - også selv om de har hatt hunder før, det er nemlig super sosialisering.

Enig, men det burde gjelde alle raser. Ler for meg selv når jeg ser hvordan folk strever med de "snille rasene" rundt om kring.

Blant rottweilere, som blant alle raser, er det forskjellige individer. Noen er myke, andre er tøffere. Som hos alle raser er gjerne tispene mindre stri, men ikke alltid. Og som Lea sier: En rottis kan finne på å prøve å avansere i flokken. Dette bør man være forberedt på, og man må vite hvordan man skal forholde seg hvis det skjer. Hvis man kjenner hunden sin og ikke er redd bør ikke dette være et problem (men man bør vel uansett ikke ha hund hvis man er redd den...).

Litt på siden, men de fleste aggressive hundene jeg har møtt er av helt andre raser. Jeg kan som eksempel nevne schæfer, mellompuddel, whippet, afghansk mynde, ridgeback, labrador og bichon frise. Jeg kjenner én rottistispe som er en smule skarp, det kommer av nervøsitet tror jeg, og muligens av manglende grensesetting fra eiers side (ganske ung gutt). Faste grenser gjør også at hunden føler seg tryggere, fordi den da vet at eier ordner opp i skumle situasjoner. Husk likevel på at det er en relativt stor hund med en massiv kjeve - hvis den kommer i slåsskamp med mindre hunder har den jo klart et overtak - derav viktig med sosialisering, særlig i valpeperioden.

Rottweileren er en vakthund. Det vil si at den passer på huset, og på området rundt en når man er ute. Den varsler inntrengere ved å varsle/ knurre, men den vil ikke automatisk angripe en inntrenger. Hunder må læres opp til å angripe, det kommer ikke av seg selv (da er i tilfelle lederskapet hos eier for dårlig, eller hunden har opplevd noe som gjør den usikker og nervøs).

Når det gjelde kustus: Rottweileren er absolutt ikke en hund som skal kues, men man bør som sagt ha tydelige grenser, og man bør så absolutt være konsekvent. Eller vennlig men bestemt som det også heter.

Skal gi meg nå, men vil oppsummere med at Rottweileren er en stødig og stabil hund (ikke motsatt) som er glad i mennesker. Den er kosete og veldig sosial, og de har en tendens til å lene seg mot deg når de sitter ved siden av deg.   Den er oppmerksom, og lett å jobbe med, forutsatt at man er konsekvent selvsagt. Den bør få bruke hodet sitt, og egner seg godt til spor, lydighet og bruks. Litt tung til agility kanskje, men blir gjerne med på det også. Den er veldig rolig innedørs (ikke masete eller stresset), men likevel aktiv på tur, og den kan trekke deg på ski og bære kløv, så sant den er HD-fri. Den stikker sjelden langt fra flokken, men holder seg i nærheten (kontra f.eks. fuglehund).

Nå ble det mye fokus på å tilbakevise uvitende påstander her, og veldig generelt, men svarer gjerne på andre spørsmål også.

Edit - skrivefeil.

←

Veldig bra skrevet!

..glad i hunden vår!