Er det "han" eller "meg" ?

[Gjest Gjest]

Har vært gift i noen år nå og det har hanglet seg gjennom på en eller annen måte.

Jeg blir litt i tvil om det kanskje er jeg som "ødlegger" forholdet ved å reagere som jeg gjør.

Derfor presenterer jeg et eksempel fra i går :

Dagen igjennom var stort sett preget av at min mann var sur.

1.Han sa han var sur fordi jeg hadde "vekket" han for tidlig om morgenen.

Og han syntes at jeg kunne være litt hyggelig mot han selv om han var sur på meg.

2. Jeg hadde dratt til et badested som var utenfor lokalmiljøet og at jeg aldri hadde vist å sette pris på det lokale.

3. Han hadde forstått det slik at jeg skulle begynne på en skole til høsten, og at jeg ikke hadde sagt det til han. Jeg sa at når det hadde vært "oppe" før så har jeg aldri fått noe positiv støtte tilbake på det fra han sin side, derfor skulle ikke han få ødlegge min mulighet til å utvikle meg og muligens få en jobb i etterkant.

Han var sur fordi han ikke hadde noen medbestemmelsesrett i den sammenheng.

4. Han syntes jeg alltid satt med "nesa i en bok". Jeg spurte om jeg da skulle sitte å se på han istedefor, og det syntes han var mere passende. Jeg sa at "ærlig talt" du kan da ikke mene at jeg skal sitte å se på deg hele tiden ? Jo - det syntes han jeg kunne. Ihvertfall snakke om noe. Jeg spurte hva jeg skulle snakke med han om. Han og jeg har overhodet ingen felles interesser !

5. At jeg valgte badeplass fordi det sikker var noe annet "interessant" som var på det stedet. (Men jeg hadde faktisk nettopp spurt om han skulle være med dit)

Jeg blir sittende igjen med en opplevelse av at mannen ikke er "riktig klok".

Dette er jo ikke første gang jeg får "servert" kritikk av meg og min personlighet.

Han har også "kommentert" hvordan jeg sover med dyna rundt meg (så det ikke er til å komme til, som han sier). Det er jo slik jeg ønsker å sove.

Noen timer senere er han like blid og hyggelig som om ingeting skulle vært sagt. Alt er da liksom som om det som var tidligere på dagen ikke har eksistert.

Etter mange slike "footsteps" i løpet av en dagen, begynner han å stryke på meg etter vi har lagt oss om kvelden.

Jeg spør hva det "er", og han sier at han gjerne kunne tenke seg å bli sugd.

(?????????????????????????????????????????????????????????)

Er det meg eller han det er noe "galt" med ?

Jeg har da overhodet ikke lyst til å yte noe intim seksuell kontakt med en som har tråkket på meg før på dagen !

Eller burde jeg synes det er helt OK ?

Er det normalt ?

[Gjest Gjest]

Dere høres ut som noe kranglefanter begge to!

[BlueEyes]

Nå har jeg selvfølgelig bare hørt din side i saken, men det som slår meg er at han virker noe umoden i oppførselen sin, at han ikke verdsetter deg veldig høyt og at han kanskje også er litt i overkant kontrollerende.

Dere har tydeligvis ingen dans på roser for tiden. Er det en bølgedal? Eller har det gått jevnt nedover siden dere giftet dere? (For det har vel ikke alltid vært sånn?)

Og dere har selvfølgelig pratet sammen om alle store og små uenigheter? Har du noen mening om hvorfor problemene allikevel ikke løser seg?

Edit: Forøvrig kunne jeg tenke meg å høre forrige gjests begrunnelse på hvorfor trådstarter virker som en kranglefant - det klarer jeg nemlig ikke helt å se...

Endret 23. juli 2006 av BlueEyes

[Gjest Gjest]

4. Han syntes jeg alltid satt med "nesa i en bok". Jeg spurte om jeg da skulle sitte å se på han istedefor, og det syntes han var mere passende. Jeg sa at "ærlig talt" du kan da ikke mene at jeg skal sitte å se på deg hele tiden ? Jo - det syntes han jeg kunne. Ihvertfall snakke om noe. Jeg spurte hva jeg skulle snakke med han om. Han og jeg har overhodet ingen felles interesser !

Etter mange slike "footsteps" i løpet av en dagen, begynner han å stryke på meg etter vi har lagt oss om kvelden.

Jeg spør hva det "er", og han sier at han gjerne kunne tenke seg å bli sugd.

←

Ikke så modne utsagn. "Skal jeg sitte å se på deg, da? Er det mere passende?" Den ble det nok god stemning av. Og å spørre hva det "er" som reaksjon på en seksuell tilnærmelse fra mannen sin - sikkert veldig sunt for sexlivet. Har du ikke hørt om makeup-sex, eller?

[Nabodama]

For meg høres det ut som han føler seg litt utestengt, og egentlig vil at du skal "se" ham. Og da kan det komme negative kommentarer, hvis han ikke greier å fortelle deg det på annet vis.

Han vil prate med deg, du vil heller lese.

Du avfeier ham med spydigheter når han søker kontakt. Hadde min mann spurt om han "heller skulle sitte og se på meg" når jeg søkte kontakt med ham, og ville prate, ville han fått så ørene flagret! Sånne kommentarer finner ikke jeg meg i ihvertfall.

Du vil begynne på skole, han føler han ikke har noe han skulle ha sagt. Der er jeg faktisk enig med deg, han bør ikke legge bånd på deg når du vil ha en utdannelse. Likevel medfører dette sikkert forandringer og tilpasninger i hverdagen for ham også, så dette er absolutt noe dere bør prate om.

Ut fra det du har skrevet, så virker det for meg som om dere ikke har den helt store nærheten mellom dere, og at dere lever "parallelle" liv i samme hus i stedet for å ha et fellesskap i noen stor grad. Men nå gjetter jeg bare. Det kan se ut som han savner nærhet til deg.

Det å si at han "kunne tenke seg å bli sugd", er ikke akkurat noen turn-on! Men det har kanskje sin årsak i manglende nærhet i utgangspunktet?

Endret 23. juli 2006 av Nabodama

[Gjest gjesta]

Jeg spurte hva jeg skulle snakke med han om. Han og jeg har overhodet ingen felles interesser !

←

Uhm, det hørtes jo ut som et godt utgangspunkt for et ekteskap...

Nå blir dette veldig ensidig, du er sikkert sint og frustrert og sånn, så det er litt vanskelig for andre å vurdere hva som egentlig skjer. (Det kan jo hende f.eks. at han var sur for noe annet (som du kanskje har gjort?) og tok det ut på denne måten. Kanskje han er frustrert fordi dere ikke har mye felles, og han også synes forholdet går dårlig? Kanskje han gjerne vil snakke med deg mer, siden han kommenterte at du leste hele tiden?)

Men generelt vil jeg si at hvis han oppfører seg slik ofte, og uten noen åpenbar grunn, så er han veldig urimelig. (Hvorfor gidder han i det hele tatt å diskutere HVOR du bader, akkurat som du ikke kan bestemme det selv...)

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er jeg som startet denne tråden.

Ekteskapet har aldri vært noen dans på roser hos oss.

Og hvorfor vi giftet oss kan også kritiseres i mente, til og med av meg selv.

Det var nevnt i en kommentar at jeg også hadde noen umodne slenbemerkninger til min mann.

Det er "dit" jeg har kommet fordi jeg ikke "når frem" med mere saklige vendinger.

Da får jeg bare kjeft fordi jeg bruker "fremedord" og ikke snakker "norsk",

Jeg må kommunisere med han på en veldig enkel og konkret måte. Og i min frustrasjon over ikke å kunne kommunisere "normalt" så blir mine kommentarer noen ganger like patetiske som som de som blir slengt til meg.

Jeg selv opplever han som ganske umoden for sin alder.

Han har stort sett bare hatt engasjement i arbeidsammenheng innen litt ideologisk lokalt samfunn. Og jeg tror nok at det er en stor årsak til at han ikke har fått mulighet til å utvikle seg i takt med andre mennesker. Han er heller ikke den som snakker med andre om noe som ligger han på hjertet. han er den som "tar en tur i skogen" og ser problemer som løst etter det.

Det er nok mulig at han ønsker å snakke med meg, og den muligheten har han jo hatt hver dag i nærmere åtte år. Men jeg personlig har nådd et punkt hvor jeg ikke orker å engasjere meg mere i lastebiler, traktorer, kuer, griser og foringsanlegg og visa versa.

De gangene vi har gjort et forsøk på å ta opp noe i forbindelse med forholdet vårt så ender det alltid med krangel.

Jeg har f.eks. aldri hørt ordet "unnskyld" fra han.

Jeg har kunnet gråte av noe, og han har bedt meg "kutte ut den grininga der".

Han har mange ganger stt at jeg har vært lei meg, men aldri kommet og spurt hva det har vært.

Jeg er rett og slett bare sliten av hele forholdet.

Ingen trygghet, fellesskap eller støtte.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg som startet tråden

Vil bare legge til at vi har vært til familierådgivning for noen år siden, og han har siden gitt tydelig yttrykk for at det skal han ikke gjøre mere.

Han sier vi skal klare det selv.

men vi trenger jo absolutt hjlep utenfra hvis det skal ha noen sjangse.

Men han vil absolutt ikke.

[Frøken Freken]

Når jeg leser det du skriver slår det meg at det ikke betyr noe om det er "han" eller "deg" som er probøemet her. Det som betyr noe her er at dere ikke klarer fungere sammen. Dersom han ikke er villig til å ta i et tak for å redde dere, må du vurdere om du i det hele tatt har lyst til å prøve på det. Hvis det har vært sånn i 6-8 år ville jeg sterkt vurdert å sette mine egne interesser foran hans. Det er også fullt mulig at han benytter anledninger til å vri ting over på deg sånn at han skal føle seg bedre. Mange mennesker er sånn, både kvinner og menn.

I tillegg må jeg si at jeg på noen punkter ser trekk ved ham som både jeg og min samboer også har. For eksempel det å trekke seg litt vekk for å roe ned og se på problemet som "løst". Også det at etter en lang dag med mye kommentarer fra hans side, så kommer armen strykende på kvelden.

Hvis det ikke hjelper å snakke om det, så skriv et brev til han hvor du forklarer saken, og eventuelt også at du ikke orker ha det sånn lenger. Da får han lest hva du har på hjertet, som du har kunnet sitte og skrive selv, slik at det ikke kommer tårer i veien. Jeg tar også lett til tårene, og det har ødelagt mang en diskuskjon her i huset...

Håper det ordner seg, men pass på at du i "viljen" til å få det til å funke ikke ødelegger deg selv!

[Gjest Gjest]

Du framstiller ham som dum og enkel og det virker ikke som om du har respekt for ham i det hele tatt. Hvorfor fortsette å være gift?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg som startet tråden

Vi har ett barn sammen som er 5 år, og hadde det ike vært for det, så hadde jeg avsluttet dette for lenge siden.

Men av respekt for mitt barn og dennes behov og "krav" på å ha begge foreldre hos seg, så har jeg holdt ut, ihverfall frem til nå.

[Gjest gjesta]

Men av respekt for mitt barn og dennes behov og "krav" på å ha begge foreldre hos seg, så har jeg holdt ut, ihverfall frem til nå.

←

Nå er ikke jeg noen ekspert på barneoppdragelse, og har ikke barn selv. Men jeg tenker at det er bedre å ha to foreldre som har det bra hver for seg, enn to foreldre som er ulykkelige og irriterte sammen. At dere går rundt og "hakker" på hverandre og småkrangler kan da ikke være positivt for datteren deres heller.

[Gjest Gjest]

Jeg som startet tråden

Vi har ett barn sammen som er 5 år, og hadde det ike vært for det, så hadde jeg avsluttet dette for lenge siden.

Men av respekt for mitt barn og dennes behov og "krav" på å ha begge foreldre hos seg, så har jeg holdt ut, ihverfall frem til nå.

←

Nå høres det ikke ut som om det er noe særlig god stemning hjemme hos dere, med drittslenging og spydigheter. Er du sikker på at det er bra for barnet å vokse opp i et miljø hvor foreldrene ikke har kjærlighet og respekt for hverandre? Barn er veldig vare for ulike stemniger.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg som startet tråden

Jeg er helt enig i at barn bør forskånes fra foredrenes krangling og spydigheter.

Vi klarer stort sett å holde en grei og overfladisk tone som ikke signaliserer den faktiske avstanden mellom foreldrene.

Også når vårt barn ikke er tilstede klarer vi å holde den samme type formidling.

Enhver som tilfeldigvis skulle ha kommet inn av døren ville vel ikke ha merket noe annet enn bare "avstand".

Og det er på grunn av denne "greie" overfladiske kommunikasjonen at dagene kan være overkommelige enda en liten stund til og minstemann kan få enda en tid til med begge sine foreldre.

Jeg har også vært en del bekymret for evetuell håndtering av vårt barn ved (eventuelle) helgebesøk o.l.

Min mann har ikke så mye medfødte pedagogoske evner desverre, men er mere av den enklere typen i barneoppdragelse.

[Gjest marny]

Vet du egentlig hva du vil? Du uttrykker deg som en frustrert husmor, er det der det ligger? Du er i et lite givende forhold og der blir du, inntil videre iallfall. Du virker frustrert og oppgitt, og tro meg, dette blir ikke bedre hvis du ikke tar et valg.

Utifra det du sier selv, er han vel ikke mannen for deg? Om det skal det fortsette slik dere har i dag eller ikke, det er helt opp til deg. Virker jo som om du har gitt opp ang mannen din og ikke forventer at han skal kunne yte noen endring i positiv retning. Uten en innsats fra begge sider, hva kan du forvente egentlig?

Finner det merkelig at noen sier de skal holde sammen for barnas skyld som om det er positivt og i samme slengen forsurer disse barnas hverdag med krangel og negative holdninger. Barn merkes av det. Mener du virkelig at det er det eneste rette for dere? Snakker om oppgitt og taslete innstlling.

[Gjest Gjest]

Vet du egentlig hva du vil? Du uttrykker deg som en frustrert husmor, er det der det ligger? Du er i et lite givende forhold og der blir du, inntil videre iallfall. Du virker frustrert og oppgitt, og tro meg, dette blir ikke bedre hvis du ikke tar et valg.

Utifra det du sier selv, er han vel ikke mannen for deg? Om det skal det fortsette slik dere har i dag eller ikke, det er helt opp til deg. Virker jo som om du har gitt opp ang mannen din og ikke forventer at han skal kunne yte noen endring i positiv retning. Uten en innsats fra begge sider, hva kan du forvente egentlig?

Finner det merkelig at noen sier de skal holde sammen for barnas skyld som om det er positivt og i samme slengen forsurer disse barnas hverdag med krangel og negative holdninger. Barn merkes av det. Mener du virkelig at det er det eneste rette for dere? Snakker om oppgitt og taslete innstlling.

←

Hun har lagd en ny tråd hvor hun sier at hun skal skilles.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Snakker om oppgitt og taslete innstlling.

←

Ja - man blir kanskje oppgitt og taslete når man har blitt kritisert for det meste som er av sin personlighet i flere år og aldri noe backing.

Lurer til slutt på om det er en selv som burde ha vært annerledes.......

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er også fullt mulig at han benytter anledninger til å vri ting over på deg sånn at han skal føle seg bedre. Mange mennesker er sånn, både kvinner og menn.

←

Det kan nok stemme det ja.

Jeg har forstått at han i utgangspunktet har et tildels dårlig selvbilde og er litt usikker på mye og mangt.

Men noen ganger har han "brukt" min situasjon mot meg.

jeg har vært yrkesrettet atført i flere år og har et usigelig stort ønske om å komme ut i arbeid igjen.

Dette han han brukt mot meg i krangler og skreket til meg at "Hvem er det som tjener mest her i huset" og "Kan du til hælvete se til å komme deg ut i jobb".

Han vet veldig godt hvor hardt jeg har kjempet for å få meg jobb.

og jeg kan omtrent høre hva han vil si til sin omgangskrets den dagen vi ikke bor sammen mere : "Ja - hun bestemte jo det hun, så da måtte det bli sånn".

Og mange andre ganger har han vridd på ting slik at det er jeg som liksom er den store stygge ulven her.