Barn og mat

[Gjest Margrethe]

Sønnen min har begynt å si at han ikke liker mat , han er 3 år .

Er det litt av trass alderen som kommer . Er de fleste barn slik i denne alderen . Han har ikke vært noe flink til å spise i jula !

Noen ideer ?

Bekymret Mamma

[Gjest Hilde K S]

Alle barn spiser periodevis lite. Å si at han ikke liker er e måte å prøve ut på som oftes da. Hva skjer hvis jeg ikke spiser, får jeg noe annet da ?

Jeg pleier å si at de skal smake litt og det er ikke akseptertå "slutte" å like ting de tidligere har likt. Spurte ungene en gang om hva det kom av at man kunne slutte å like mat, og svaret var enkelt. De andre barna likte det ikke.............

Barn prøver ut grenser hele livet, og du må ta et standpunkt om hva du selv synes er akseptabelt i forhold til mat og liker ikke !

[Kosejente]

Mine barn (3 og 7 år) har begge hatt perioder der de har spist veldig lite...dette har jeg bare godtatt.

Er veldig redd for å "mase" om mat...tror det blir verre da...

Svigerfamilien min er hele gjengen ganske (mye) overvektige.....der er det masing uten like når barna ikke spiser "nok".....men de er ganske overfokusert på mat .....synes det blir feil når det blir på den måten også da... :-?

Jeg er reddere for at mine barn skal bli overvektige enn at de i perioder spiser lite...

Er barnet ellers friskt og sunt...og ser ut til å trives...tror jeg ikke det er noe å bekymre seg for....

[Gjest chimp]

Har veldig god erfaring m jenta vår fra hun var helt lten. Har hele tiden kjørt den linja at hun aldri har blitt presset til å spise noe hun ikke vil, men vi har vært enige om at hun skal smake første. En matvare, ta f eks paprika, fant hun tidlig ut at hun ikke likte, gikk rundt i barnehagen og sa:' Jeg liker ikke Afrika'....he he! Etter kanskje en måned fikk hun prøve på nytt, i en annen sammenheng, og siden har 'afrika'en' gått ned på høykant. På samme måte har d vært m mange ting, og idag er d svært lite hun ikke spiser, f eks lutefisk og pinnekjøtt, og d har vi ingen problemer m, men vi lager aldri spesialmat for henne, hun spiser d hun vil ha av f eks poteter, ris, pasta, saus el grønnsaker. Hverken sambis el jeg har noen gang blitt presset til å spise noe vi ikke vil ha, personlig fikk jeg spesialoppvartning av mamman min fordi hun var så redd for at jeg ikke skulle få i meg d jeg trengte, men d syns til og m jeg er å gå for langt. Masing og kjating v bordet er ikke bra hverken for store el små, kan lett bli en ond sirkel, enten spisevegring el at man venner seg til å dytte ned alt, og, som du sier, kanskje i alt for store mengder. Mye bedre å heller la d gå naturens gang, ungen sulter ikke ihjel, du får nok oppfanget d lenge før d går så langt. La poden styre dette selv i denne perioden; forhåpentligvis kommer han inn i familiens rutiner, bare han skjønner at d er fordi han selv vil og ikke fordi dere vil. Dette går seg nok til, ta d bare rolig og slapp av. Høres jo ut som du har riktig innstilling

Lykke til!

[Gjest chimp]

....og forresten, å si at man ikke liker ditt og datt er en uting hos voksne, da kan man ikke vente annet enn at barna tar etter rollemodellene. Vår begynte ikke m dette før i barnehagen, for der lærte hun d av kameratene sine, og selvfølgelig nå i enda større grad etter at hun begynte på skolen, men d må man jo bare leve m.....