Er du pratsom?

[Gjest Gjest]

Jeg prater nok ganske så mye i løpet av en dag. Men jeg klarer å holde munn også. Det er ikke slik at jeg må prate.

Er jeg på besøk hos noen, så er det helt naturlig at en snakker mye.

Vet om noen som omtrent ikke sier et ord. Svarer ja, nei, kanskje på spørsmålene, men snakker ikke ut over det.

Jeg klarer ikke å prate med folk som jeg må dra ordene ut av.

Hva med deg?

[Gjest Skya]

Ja, jeg vil si jeg er pratsom. Iallefall sammen med mennesker jeg kjenner. Sammen med venner og kjente så blir jeg fort den som styrer hele greia. Men jeg vet også når jeg skal holde kjeft altså.

Men sammen med fremmede kan jeg fort bli stille, så lenge vi ikke prater om et tema jeg liker eller engasjerer meg i da. Holder en lav profil ovenfor folk som jeg ikke kjenner. På fagprøven min fikk jeg skryt av sensor fordi jeg var så flink til å se an folk, og legge meg på deres nivå når det dreide seg om kommunikasjon. Må jeg, så må jeg!

Jeg synes det er ubehagelig å prate med folk man må dra ordene ut av. Har spesielt en kompis som er slik, og det fører til at vi ikke har så mye kontakt som vi burde ha hatt. Men jeg orker rett og slett ikke å sitte å dra ordene ut av ham, men tror ikke han skjønner det.

[Arkana]

Sammen med venner og kjente er jeg fort pratsom, men med fremmede kan det variere. Jeg synes også det er slitsomt med folk man må dra ordene ut av, men jeg synes det er like slitsomt med folk som prater hele tiden og dominerer samtalen. Synes det skal være litt balanse der.

[Hottentotten]

Jeg er veldig pratsom ja! Samboeren min tuller med at det går ikke an å stoppe kjeften min, jeg prater fra morgen til kveld. Det er ikke så ille at han ikke får sagt noe, men som oftest har jeg opplevd mye og da må jeg jo fortelle det til noen! Synes det er greit med balanse som Arkana sier.

Sammen med venninner prater vi like mye, jeg liker ikke mennesker som bare skal prate om seg og sitt hele tiden. Med fremmede er jeg nok ikke like flink, det blir mest tørrprating og jeg blir fort sjenert og flau..

[Gjest King James]

Nei jeg er ganske stille. Er nok litt mer pratsom blant de jeg kjenner. Men med fremmede er jeg nok egentlig litt for stille

[Gjest 1111]

Jeg kan være veldig pratsom når jeg er sammen med folk jeg kjenner veldig godt, som for eksempel kjæresten min. Da kan jeg prate og prate og prate. Men med folk jeg ikk ekjenner så godt eller fremmede så blir jeg til et stille og sjenert vesen ganske så fort.

[Gjest 2324]

Jeg er veldig pratsom, både med kjente og ukjente. Elsker så snakke med mennesker, men vet når jeg skal holde kjeft også.

[Gjest gjest1]

Jeg prate4r som raufoss.

Men kan holde kjeft også, det står ikke på det. Hva er vitsen med å være stille når du treffer folk som vil prates? Hoho

[Azi]

Jeg er veldig pratsom med folk som jeg føler meg vell med. Men så er det noen spesielle mennesker som får meg til å være så stille at jeg ikke engang selv kjenner meg selv igjen!

[Gjest Gjest]

Jeg prate4r som raufoss.

←

[Gjest Chrizzy]

Jeg er veldig pratsom med folk som jeg føler meg vell med. Men så er det noen spesielle mennesker som får meg til å være så stille at jeg ikke engang selv kjenner meg selv igjen!

←

Kjenner meg igjen i dette

[c",)]

Jeg er vel som mange andre her, pratsom sammen med de jeg kjenner og føler meg vel med.

I situasjoner med mange ukjente er jeg mer tilbakeholden.

[Ciara]

Jeg er vel middels pratsom. I likhet med de aller fleste andre avhenger det veldig av situasjon og hvem jeg prater med. Men jeg er generelt veldig glad i å lytte også, har ikke behov for å høre min egen stemme hele tiden. Det beste er selvfølgelig gode samtaler med nære venner hvor det er balanse i samtalen, dvs at begge lytter og begge prater. Men opplever selvfølgelig det motsatte også forholdsvis ofte, at jeg møter folk som prater meg i senk eller at jeg selv plaprer i vei - gjerne når jeg er nervøs og føler at situasjonen er anspent.

[Yme]

ja

[Gjest seroxata]

jeg sier bare! :

BLABLABLABLABLABLABLABLABLABLABLBLABLABLABLABLABLABLA

BLABLAABLABLABLABLABLABLABLABLABLABLBLABLABLA

BLABLABLABLABLABLAABLABLABLABLABLABLABLABLBLABLA

BLABLABLABLABLABLABLAABLA

BLABLABLABLABLABLA

[Gjest Gjest]

jeg er veldig pratsom, ofte prater jeg i munnen på andre å det kan jeg inrømme det kan bli litt slitsomt, men det kan ikke jeg ta hensyn til. For noen kan jo det være hyddelig da, at noen får i gang samtalene, men for andre kan det bli mere plagsomt.

Noen ganger blir også mamma og pappa lei, og de som må leve med meg.

[Gjest gjesta]

Jeg snakker nesten ikke i det hele tatt.

[Gjest Gjesta]

Jeg er pratsom blant folk jeg kjenner, og jeg kan være pratsom om jeg er på tomannshånd med en fremmed. Men om det blir flere fremmede blir jeg fort veldig stille. Litt merkelig egentlig, en fremmed går greit men med to eller flere fremmede blir jeg lett veldig usikker og sjenert.

[barkebille]

Jeg er pratsom helt avhengig av hvem jeg er sammen med - på hjemmebane og blandt folk jeg er helt på bølgelengde med er jeg pratsom, men blandt flere fremmede kan jeg være helt stille.

Noen mennesker kan få skravla mi til å gå i ett kjør om vi er på samme bølgelengde, mens andre mennesker kan få meg til å knapt få fram et pip.