Gjest Gjest_miriam_* Skrevet 18. juli 2006 #1 Skrevet 18. juli 2006 forlover! jeg aner ikke hvem jeg skal ha.. problemet er nemlig at jeg ikke har så mange nære venninner lengre.. har alltid hatt mange, men ikke så mange BESTEvenninder.. å de jeg har hatt de siste årene har flyttet, og jeg har begynt å være mer sammen med kjæresten min og han sine venner (eller våre felles venner da.. kompiser av han og damene deres.. ) og de er kjempe hyggelige å greie men kjenner de ikke helt sånn på den måten enda.. ikke bestevenninner liksom;) å det bekymerer meg faktisk litt.. å tenke på det. normalt sett hadde jeg tenkt meg ut en gammel bestevenninne, vi var som pompel og pilt, gikk sammen konstant frem til vi var omtrent 15-16 år.. men mindre kontakt etter det, men vi er nå 22 år å hun er allerede gift og jeg ble ikke invitert i bryllupet engang.. ble ganske sjokkert igrunn, og da er jo hun uaktuell som forlover.. noen som har hatt samme problem?? høres ut som en enstøing uten venner her, men har aldri hatt mangel på venner, bare som sagt de fleste har flyttet til andre byer o.l så har liksom ikke ei jeg ALLTID går sammen med. kjæresten min er helt sikker på hvem han skal ha som forlover.. han har vel igrunnen to han vil ha, så står mellom en av de. så han har luxus problem i forhold til meg.. har ikke snakket med noen om det heller for syns d er trist å litt flaut igrunnn...
Gjest Frk Åberg Skrevet 18. juli 2006 #2 Skrevet 18. juli 2006 Har du en søster eller bror som kan være forlover? Hvis du ikke skal gifte deg helt enda, kan det jo være at noen av venninnene dine blir mer aktuelle med tiden? Kanskje du begynner å henge enda mer sammen med kjærestene til kompisene til kjæresten din, og at noen av disse kan være forlovere?
miss77 Skrevet 18. juli 2006 #3 Skrevet 18. juli 2006 Du har ikke en søster eller en god arbeidskollega da. Eller kanskje mannen din sine kamerater har en kjæreste/sambo du snakker mye med. Tror ikke du er alene om "problemet". Det er ikke uvanlig at man skifter ut sine barndomsvenner etter hvert som man blir eldre, pga flytting, man sklir i fra hverandre ++ Selv er de av mine venninner som jeg har kontakt med idag, folk jeg har truffet i studietida og i jobbsammenheng, så min forlover er også en forholdsvis "ny" venninne.
Malama Skrevet 18. juli 2006 #4 Skrevet 18. juli 2006 JEg vet hvordan du føler det. Jeg har tenkt akkurat slik som du i noen år. Men det var jo ikke aktuelt på en studn, så det var ikke et stort problem der og da, men noe jeg viste vile bli et problem. Så fridde min elskede... og problmet ble meget aktuelt. Og jeg vte fortsatt ikke. Tror jeg kanskje ber en kusine, som jeg hadde myyye med å gjøre i oppveksten, til tross for at hun er mange år yngre enn meg. (men, den typsike forlover bli hun ikke, da hun bor i en annen by enn meg (en byen der vi skal gifte oss) og derfo rikke akn delta så mye i planleggingen og sånn. Men, hun kan signere på papirene, holde blomstene mine under vielsen, rette på kjlen min, og smile på bilder, det vet jeg
Gjest Gjest_miriam_* Skrevet 18. juli 2006 #5 Skrevet 18. juli 2006 ok, neij er enebarn faktisk.. hmm... har kusiner å sånn som er mer som søsken, men føler ikke jeg vil ha hun som forlover for det.. vet at hun har et par nÆRe venninner så jeg blir unasett ikke hennes forlover.. ikke at jeg MÅ ha ei som velger meg også, men ønsker nok helst å ha ei som velger meg også.. men det er kanskje ikke så nødendig, eller vanlig det.. ? å jo selvfølgelig kan det forandre seg, å at jeg får en mer nær venninne.. har ei som jeg har et sånn besteveninnne forhold til igrunn, men hun har bodd i oslo et år så blitt litt mindre, å nå er hun hjemme for sommeren så blir litt mer nå, men hun flytter snart igjen, så ser for meg at det blir mindre å mindre der også etter som tiden går.....
Malama Skrevet 18. juli 2006 #6 Skrevet 18. juli 2006 Jeg bryr meg i alle fall ikke om å velge noen som vil velge meg. JEG tviler sterkt på at min kusine velger meg, hun har sine egne venninner. Og det er ikke noe problem i det hele tatt. Jeg velger en forlover for å få en forlover, ikke for å få vær forlover.
Gjest Gjest_miriam_* Skrevet 18. juli 2006 #7 Skrevet 18. juli 2006 neij skjønner.. ja det er jo ikke et must, å trenger ikke være forlover, men syns nok det er litt kjipt om jeg må ta ei bare for å ta ei.. at folk merker at jeg ikke har noen så nære venniner:( snufs.. jeg har alltid hatt så mange venninner, så derfor er dette litt rart for meg tror jeg.... situasjonen er liksom så snudd.. og blir mer å mer for hver dag virker det som...men men...
Amalie_85 Skrevet 18. juli 2006 #8 Skrevet 18. juli 2006 Skjønner godt problemet. Nå har ikke jeg blitt spurt enda da. Men jeg ser for meg at visst det kommer opp har jeg også et problem med forlover. For jeg har mistet mine venner. Noen har flyttet og noen på grunn av andre ting. Så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre visst jeg skal gifte meg.
Gjest Gjest_miriam_* Skrevet 18. juli 2006 #9 Skrevet 18. juli 2006 neij ikke sant? godt det ikke bare er meg som har problemet hehe.. er faktisk heller ikke forlovet enda engang, men det nermerste venneparet vårt er det, og vi er like gamle og vert sammen ca like lenge.. og vi har snakket om det mange ganger, så regner vel med det skjer en dag hvertfall!
Floja Felíz Skrevet 18. juli 2006 #10 Skrevet 18. juli 2006 Du har ikke en søster eller en god arbeidskollega da. Eller kanskje mannen din sine kamerater har en kjæreste/sambo du snakker mye med. Tror ikke du er alene om "problemet". Det er ikke uvanlig at man skifter ut sine barndomsvenner etter hvert som man blir eldre, pga flytting, man sklir i fra hverandre ++ Selv er de av mine venninner som jeg har kontakt med idag, folk jeg har truffet i studietida og i jobbsammenheng, så min forlover er også en forholdsvis "ny" venninne. ← Helt enig med miss 77. Det er nok færre og færre som har så nære barndomsvenninner så lenge. I mitt bryllup skal jeg kun invitere en av mine barndomsvenninner, og jeg hadde egntlig mistet kontakten med henne også inntil for et lite år siden. Min forlover er en relativt "ny" venninne, men i de årene vi har vært venner har vi vært veldig nære og jeg vet at vi kommer til å holde kontakten i fremtiden også.
Gjest Gjest_miriam_* Skrevet 18. juli 2006 #11 Skrevet 18. juli 2006 ja er det jeg tenker på.. hadde jeg truffet ei nå som jeg ble kjempe god venninne med så hadde jeg nok tatt henne når den tid kommer, men hvis jeg går ut ifra at jeg ikke får en sånn nær venninne så er jeg nokså blank altså.. er bare en ekkel følelse.. såå.. skrik ut hvis noen trenger en ny bestevenn!
miss77 Skrevet 18. juli 2006 #12 Skrevet 18. juli 2006 ja er det jeg tenker på.. hadde jeg truffet ei nå som jeg ble kjempe god venninne med så hadde jeg nok tatt henne når den tid kommer, men hvis jeg går ut ifra at jeg ikke får en sånn nær venninne så er jeg nokså blank altså.. er bare en ekkel følelse.. såå.. skrik ut hvis noen trenger en ny bestevenn! ← Du har nå litt tid på deg ennå, så ikke ta bekymringen på forskudd. Bør heller glede deg til frieriet, og ta planlegginga når den tid kommer Det kan skje mye på ett år eller to, for jeg regner med at dere ikke har tenkt å gifte dere umiddelbart etter frieriet?!?!?!
Gjest Gjest_miriam_* Skrevet 18. juli 2006 #13 Skrevet 18. juli 2006 Du har nå litt tid på deg ennå, så ikke ta bekymringen på forskudd. Bør heller glede deg til frieriet, og ta planlegginga når den tid kommer Det kan skje mye på ett år eller to, for jeg regner med at dere ikke har tenkt å gifte dere umiddelbart etter frieriet?!?!?! ← riktig... det må nok planlegges en stund;)
Gjest Gjest Skrevet 18. juli 2006 #14 Skrevet 18. juli 2006 Skjønner godt hvordan du føler det selv om for min del var valget veldig enkelt. Jeg har valgt min beste venninne siden barneskolen. Jeg var forlover til en annen venninne, men valgte ikke henne til min forlover. Jeg tror ikke hun forventet det heller, hun har i hvertfall ikke vist noe tegn til sjalusi eller misnøye overhodet. Hun er bare kjempesnill og har tilbudt seg å bake og hjelpe til med ditt og datt. Jeg forventer heller ikke at min forlover skal velge meg dersom hun skal gifte seg en eller annen gang.
Amalie_85 Skrevet 18. juli 2006 #15 Skrevet 18. juli 2006 ja er det jeg tenker på.. hadde jeg truffet ei nå som jeg ble kjempe god venninne med så hadde jeg nok tatt henne når den tid kommer, men hvis jeg går ut ifra at jeg ikke får en sånn nær venninne så er jeg nokså blank altså.. er bare en ekkel følelse.. såå.. skrik ut hvis noen trenger en ny bestevenn! ← "HALLLLOOOOOOOOOO!" *rope høyt* Jeg vet hvordan det er å være "venneløs" hvertfall. Selv om jeg har en fantastisk kjæreste er ikke det nok.
afr0dite Skrevet 19. juli 2006 #16 Skrevet 19. juli 2006 Du har nå litt tid på deg ennå, så ikke ta bekymringen på forskudd. Bør heller glede deg til frieriet, og ta planlegginga når den tid kommer Det kan skje mye på ett år eller to, for jeg regner med at dere ikke har tenkt å gifte dere umiddelbart etter frieriet?!?!?! ← Sånn som vi gjorde, mener du? (knappe 4 mndr mellom frieri og bryllup)
afr0dite Skrevet 19. juli 2006 #17 Skrevet 19. juli 2006 Hadde forøvrig søsteren min som forlover. Jeg er såpass heldig at jeg fortsatt har to veldig gode barndomsvenner. Har alltid sett for meg at problemet ville være å velge mellom dem. Men da situasjonen var der, føltes det helt naturlig og riktig å velge søsteren min! Og jeg er så takknemlig for den innsatsen hun gjorde, til tross for at hun var i utlandet i 3 av 4 måneder. Jeg ville valgt kusinen din. Familiebånd er noe helt spesielt. Ingen som ser rart på det i det hele tatt! Ikke noe vits å gå og bekymre seg i allefall! Tenker på alle de årene jeg lurte på hvem jeg skulle velge av x eller y, og så ble det z. Vanskelig å vite sånt på forhånd! Og så så veldig dumt å plage seg selv med sånne destruktive tanker. Kos deg med de vennene du har, nære eller fjerne, så skal du nok se at alt faller på plass når det gjelder!!
Woodnymph Skrevet 19. juli 2006 #18 Skrevet 19. juli 2006 Jeg kjenner meg igjen i problemet - og synes ærlig talt det er en bra ting å ikke ha så mye fokus på at det må være snakk om noen man er sammen med hele tiden. Jeg tenkte lenge og vel på om jeg skull ta en barndomsvenninne jeg var mye sammen med før, men sjeldnere i vokse alder, venninner jeg føler meg nær til men som bor langt borte eller hva. Vurderte aldri å spørre kolleger eller søsken. Jeg kom frem til at den som var best egnet var ei jeg har kjent lenge, trodde taklet presset og bodde i nærheten. Det har ikke så mye å si om man er sammen helle tida eller forteller hverandre alt. det viktigste er at man føler at man er venner uansett om det har gått litt tid eller ikke. Følg magefølelsen! Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 19. juli 2006 #19 Skrevet 19. juli 2006 Skjønner godt problemet. Nå har ikke jeg blitt spurt enda da. Men jeg ser for meg at visst det kommer opp har jeg også et problem med forlover. For jeg har mistet mine venner. Noen har flyttet og noen på grunn av andre ting. Så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre visst jeg skal gifte meg. ← Det skriver jeg under på, er som om det er meg selv som har skrevet det der...
Gjest Gjest Skrevet 19. juli 2006 #20 Skrevet 19. juli 2006 skrik ut hvis noen trenger en ny bestevenn! ← :bukke: her er jeg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå