Egenskaper hos menn

[Gjest lige]

Jeg er 47, alene i en del år, ønsker selskap med en kvinne, men flesteparten vil "forandre meg", etter en stund. Er vel ikke noen drømmemann, liker å lage mat, fisketurer og litteratur, men føler at det blir slitsomt om jeg skal forandre meg, fordi jeg skal være sammen med en kvinne. Liker ensomheten, av og til, pleier jeg å si; jeg er enslig, ikke ensom, men dette er ikke 100% helt sant. Og hvorfor i svarte faen skal jeg dra rundt til en kvinnes slekninger etter vi er blitt litt kjent å bli stilt som på "fesjå"? Liker også å ha det ryddig, men så snart det kommer en kvinne i leiligheten, ser det ut som om "Tor med hammeren har vært der". Ellers bør kvinner, som står opp sammen med menn, starte dagen med med å si; god morgen, ikke dette sure, mega trynet, som griner mot deg i sin styggedom, når du selv har servert kaffe i sengen å prøver å starte dagen med ett smil, skjerp dere kvinner!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Og vask dere litt oftere.

[Gjest Bellatrix]

[Gjest Piper]

Du vil ikke at de skal forandres, men samtidig ønsker du å forandre kvinnene, hvor er logikken i det? Hva med å respektere at de er som de er, på lik linje som du ønsker å bli resepktert for den du er? Kanskje det da vil fungere

[Gjest Gjest]

Sitter du godt i det økonomisk? I så tilfelle kan du finne deg en yngre dame som ikke gidder å dra deg med til familien, det er jo ikke for livet akkurat, og hun vil sikkert stå opp før deg om morgenen og sminke seg slik at du får et behagelig syn om morgenen.

Men dette gjelder bare om du er relativt rik. Ingen kvinner gidder å anstrenge seg for en fattig mann som ikke vil forandre seg til en drømmemann.

[Carrot]

←

Mmmm... :blunke: akkurat slik jeg reagerte....

[Gjest gjest1]

Ja, ja... først trodde jeg dette var seriøst, men så tok det liksom litt for mye av underveis og ble til rent svada.

[Gjest Gjesta]

Enig med du, mysan!

[Gjest Gjest]

Jeg er 47, alene i en del år, ønsker selskap med en kvinne, men flesteparten vil "forandre meg", etter en stund. Er vel ikke noen drømmemann, liker å lage mat, fisketurer og litteratur, men føler at det blir slitsomt om jeg skal forandre meg, fordi jeg skal være sammen med en kvinne. Liker ensomheten, av og til, pleier jeg å si; jeg er enslig, ikke ensom, men dette er ikke 100% helt sant. Og hvorfor i svarte faen skal jeg dra rundt til en kvinnes slekninger etter vi er blitt litt kjent å bli stilt som på "fesjå"? Liker også å ha det ryddig, men så snart det kommer en kvinne i leiligheten, ser det ut som om "Tor med hammeren har vært der". Ellers bør kvinner, som står opp sammen med menn, starte dagen med med å si; god morgen, ikke dette sure, mega trynet, som griner mot deg i sin styggedom, når du selv har servert kaffe i sengen å prøver å starte dagen med ett smil, skjerp dere kvinner!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Og vask dere litt oftere.

←

neimen ikke rart du har vert alene noen år.....

om du får en vennine/kjæreste, vil ikke du presentere henne til venner fam? uten at det ligger fesjåtanker bak?

du vil møte alderdommen alene med dine tanker om kvinner.

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne, omtrent på din alder, og kunne igrunnen sagt akkuratt det samme om menn, men jeg har etterhvert fått såpass livserfaring at jeg tar ikke alle over samme kammen.

Regner med at det fremdeles finnes en oppegående og renslig mann(som ikke er sur om morgenen) der ute, som ikke kan vente med å presentre meg for venner og familie..........hvis han mener alvor, vel og merke.

[K.A.]

For noen år tilbake hadde når hele familien var ute og spiste, uttrykte mine foreldre bekymring for at jeg fortsatt var singel. "Du vet det," sa pappa, "at skal du få deg kvinnfolk må du lære å fire på prinsippene." Mamma så på ham og sa, "åh? Du måtte da ikke det med meg, du?" "HÅH!" svarte pappa; "Så til de grader!"

[Annie]