Singel etter langt forhold

[Gjest ruthy]

Jeg har nettopp blitt singel etter et åtte år langt forhold. Vi ble sammen da vi var 19, så jeg har begrenset erfaring med gutter utenom ham. Vi er enige om bruddet så akkurat den delen tror jeg skal gå greit selv om det nok blir en del tårer og bearbeiding. Vi holder på å flytte hver for oss og dele alle tingene nå, og jeg regner med at det meste av det skal være klart om et par uker.

Så er jo da spørsmålet; Hva gjør jeg nå? Er det noen som har noen gode råd til en som knapt har vært singel før, og som egentlig ikke aner hvordan slike ting fungerer? Tenker ikke bare på gutter og sjekking, men på hvordan man legger opp livet sitt generelt? Har jo også innsett at jeg har brukt mye tid på kjæresten og må jobbe med forholdet til mine venner og se de oftere enn før, ellers er jeg redd jeg blir ensom med mange kvelder alene.

Har også en liten skrekk for at jeg nå blir singel igjen i en alder av 27. Er jo ikke akkurat fjortis lengre, tenkt om jeg blir alene resten av livet og at gresset altså rett og slett ikke var grønnere på den andre siden?

Håper noen har noen tanker å komme med, vil så gjerne ha noen råd og innspill!

[Gjest Gjest]

Har jo også innsett at jeg har brukt mye tid på kjæresten og må jobbe med forholdet til mine venner og se de oftere enn før, ellers er jeg redd jeg blir ensom med mange kvelder alene.

←

Du har jo svaret selv der. Bruk tid på venner, familie, fritidsaktiviteter. Finn deg en ny hobby, gjør noe du alltid har hatt lyst å gjøre. Bruk tiden på DEG. Prøv å fylle dagene med ting som er meningsfylt for deg selv. Vær litt ego nå en periode og bygg opp din egen tilværelse, når du er fornøyd og har det bra med deg selv får du og mer overskudd til andre ting.

Har også en liten skrekk for at jeg nå blir singel igjen i en alder av 27. Er jo ikke akkurat fjortis lengre, tenkt om jeg blir alene resten av livet og at gresset altså rett og slett ikke var grønnere på den andre siden?

←

Det tror jeg du skal ta helt med ro. Alle får den lille skrekken der, hva hvis... Har vært der selv jeg, og vet at livet er ikke over fordi man blir single. MEN, det blir i stor grad hva du gjør det til selv. Om du bestemmer deg for å sitte og sture blir det trist, det sier seg selv. Klart det kommer til å være tungt i starten, men gi det tid, gi DEG tid.

Lykke til.

[Champagnepiken]

Da er du der jeg var for et drøyt år siden - bortsett fra at jeg var i forhold fra jeg var 18 til 26.

Men i tillegg til å bli singel, flyttet jeg helt for meg selv til en ny by der jeg ikke kjente noen, så erfaringene våre er nok ikke helt sammenliknbare.

Det viktigste jeg har erfart, er at det var viktig for meg å bruke tid på å finne ut hvem jeg er. Etter sju år i forhold, den tida der mange utforsker mye og finner ut hvem de er, trengte jeg å bli kjent med meg sjøl igjen. Jeg erfarte også at jo, det er greit å komme seg ut og finne nye hobbyer og sånt, men det er også viktig at du trives med deg selv og i ditt eget selskap. Det kan være fantastisk deilig med en kveld i badekaret for deg sjøl med fin musikk og ei god bok, ansiktsmaske og et glass vin, for eksempel.

Om forhold og menn og sånt - JEG fikk et behov for å rase fra meg litt. Det er ikke sikkert du får det. Men resultatet er at jeg har en helt ny selvtillit og et mye bedre kroppslig og utseendemessig selvbilde. Da jeg var 18, var det ikke mange som la merke til meg. Som 27-åring har jeg ikke akkurat hatt problemer med å få oppmerksomhet. (Det hørtes flåsete og selvhøytidelig ut; ikke sånn ment. Men det har uansett gjort meg godt.) Jeg har gjort meg noen erfaringer, og først og fremst lært en hel masse om meg selv.

Og så plutselig, etter drøyt et år som singel, dukket det opp en som har noe spesielt ved seg. Jeg er lykkeligere enn jeg egentlig kan huske å ha vært.

Lykke til!

[Festus]

Jeg erfarte også at jo, det er greit å komme seg ut og finne nye hobbyer og sånt, men det er også viktig at du trives med deg selv og i ditt eget selskap. Det kan være fantastisk deilig med en kveld i badekaret for deg sjøl med fin musikk og ei god bok, ansiktsmaske og et glass vin, for eksempel.

←

Veldig riktig! Det å kunne slappe av hjemme alene med god mat, film, osv er viktig!!

Selv synes jeg det er helt topp å bo alene (har jo ei datter da, så helt alene er jeg jo ikke... bare når hun er hos faren), men savner etterhvert (etter 7 måneder snart) noen å krype inntil, snakke voksenting med, reise på en liten tur med, sverme litt kanskje (?), og det er ikke alt slikt ei venninne duger like godt til...

Ønsker deg lykke til!

Endret 18. juli 2006 av Festus

[Gjest ruthy]

Tusen takk skal dere ha alle sammen!

Er ikke så greit dette her, på den ene siden er jeg optimistisk og ser frem til å "finne meg selv igjen" og deretter finne er som er 100% den rette for meg, på den andre siden er jeg også redd for å være alene etter å ha gått i tospann i så mange år sammen med en som jeg selvsagt er glad i fremdeles og som har gjort meg mye godt.

Men jeg har tro på at det ordner seg, tar gjerne imot flere erfaringer!

[Gjest Gjest]

Kanskje litt på kanten dette spørsmålet her, men hvorfor ble det slutt mellom dere? Er selv i et forhold som har vart i over 2 år nå, er 20 år.. Håper jo det vil bli oss to for alltid!

[Gjest ruthy]

Kanskje litt på kanten dette spørsmålet her, men hvorfor ble det slutt mellom dere? Er selv i et forhold som har vart i over 2 år nå, er 20 år.. Håper jo det vil bli oss to for alltid!

←

For fem-seks år siden var jeg også bombesikker på at det skulle være meg og ham for alltid. Det viste seg jo at alt ikke var så rosenrødt som vi begge håpte på dengang likevel. For vår del så var det nok mye det at spenningen og lidenskapen forsvant, og det vi stod igjen med var et veldig sterkt vennskap. Det er viktig, men ikke nok, i et forhold. Dessuten er det klart man forandrer seg fra man er 19 til man er 27, og vi har nok forandret oss litt hver vår vei.

Lykke til med forholdet!