Gjest Per Skrevet 17. juli 2006 #1 Skrevet 17. juli 2006 Jeg er en ulykkelig mann som var sammen med en dame i 1 1/2 år som løy mye. Ellers kunne vi hatt det bra. Vi snakket i starten endel om rammene i forholdet og begge mente at ærlighet var veldig sentralt. Vi ble enige om at det var helt OK å reservere seg mot å fortelle om noe man ikke ønsket. Hun anga en periode der alt skulle være veldig klart mht menn og fortalte relativt detaljert. Jeg fulgt opp med mine opplegg. Så viste det seg at i det hun hadde fortalt var det en mengde store løgner. Sånn som at en mann hun hadde kysset med på en pub og truffet tilfeldig igjen et år etterpå og hatt sex - dette kalte hun "var sammen i ett år". Og en hun hadde sex med i et halvår kalte hun en "helgeflørt". Noe skjønte jeg. Andre ting ble oppdaget ved tilfeldigheter. Det værste var at når hun ble tatt for en stor løgn om noe , fortsatte hun å lyge. Når sannheten kom frem, kunne jeg ofte ikke skjønne hvorfor hun hadde løyet. Hun hadde selv ikke noen forklaring heller. Det hun løy om var så åpenbart innenfor det vi avtalte innledningsvis i forholdet - der var vi enige. Denne lyvingen gjorde meg veldig usikker og utrygg i forholdet. Jeg visste det at OM jeg stillte henne et spørsmål, så var det like stor sannsynlighet for at svaret var en løgn som sannheten. Jeg ble aldri klok på hva hun løy om. Jeg gjorde det av denne grunn slutt flere ganger og hun tryglet meg om å fortsette og forsikret meg at hun skulle slutte å lyve. Til slutt opplevde jeg skuffelsene som å bli slått i bakken. Jeg sov elendig, hadde konstant hodepine og kvalme. Nå er heldigvis bruddet endelig. Men jeg grubler så fælt. Stiller jeg for store krav til ærlighet ?
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2006 #2 Skrevet 17. juli 2006 Det kommer vel helt an på hva du ønsker og klarer å leve med. Jeg hadde ikke akseptert en masse løgner, selv om de var ubetydelige og jeg ikke så hensikten ved å lyve. Den eneste dama jeg tenker på når du beskriver din eks, er ei jeg kjente (og dessverre stolte på) en stund. Hun løy om alt og alle, og elsket å lage intriger og sette folk opp mot hverandre. Utifra bakgrunnen hennes var hun et vanskjøttet barn og derfor syntes jeg synd på henne. Men sannsynligvis burde hun vært innlagt og behandlet, for hun laget bare dritt rundt seg. Visse mennesker kan ikke "hjelpes"av deg eller meg, fordi de er for syke til å ta imot hjelp. Innerst inne tror jeg du vet at du gjorde det beste for deg selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå