Et Spørsmål til Mødre

[Gjest King James]

Jeg har et spørsmål til alle mødre og da bare til mødre.

Det jeg lurer på er hvorfor kaller dere barna deres for vennen eller lille venn ?:

Jeg kom til og tenke på dette da jeg satt på flyet fra Bergen til Stavanger.

Når en mor kalte sin datter for lille vennen.

[Gjest Gjest]

Huff, det gjorde foreldrene mine heldigvis aldri.

Derimot tanta til mora mi og både jeg og søstera mi HATET det.

Men hvorfor hun sa det? Si det. Hvorfor serverte hun oss gammel brus uten kullsyre og gjerne flere sorter (rester) blandet i et glass?

Hun var vel bare gammel og litt rar.

[Gjest Gjest_Mamma_*]

Det vet jeg faktisk ikke.

Men jeg er en av de som sier vennen eller lille venn til barnet mitt

Jeg sier også skatten min, og bruker mange andre kjælenavn til barnet.

Men disse tingene sies ikke ute blant folk da, siden h*n begynner å bli stor nå.

[Gjest |H|]

Nei, vet ikke hvorfor egentlig. nå bruker ikke jeg akkurat "lille venn" så ofte. men kommer heller på egne "kjælenavn" på min datter.

Det er vel likens som at noen sier "pus", kjære", "snuppa" og slike ord til kjærestene sine også.

[Spoven]

Jeg bruker verken vennen eller lille venn til mine unger. Kaller dem mye annet rart når vi terger hverandre eller koser, men ute blant folk kaller jeg dem alltid ved navn!

En annen ting jeg har tenkt på er hvorfor mange snakker til barna sine som om de var 3. person, sånn -nå skal lille Per spise maten sin, istedet for å si du skal spise maten din...

[Belit]

Dette er et av mange kjæleord jeg bruker når jeg tiltaler ungene mine. Hvorfor? Ren affeksjon. Det ligger ingenting nedlatende i slike uttrykk, med mindre voksne som ikke har et intimt/familiært forhold bruker dem på hverandre. Da høres det nokså nedlatende ut synes jeg. Jenta mi har til og med spurt hvorfor jeg bruker slike kallenavn, og jeg har forklart at det bare er for kos.

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri tenkt over hvorfor jeg sier lille venn. Det er vel ett av mange kosenavn

Så er jo datteren min min lille venn også da.

[Gjest Emera]

Det hender jeg sier "vennen min," og det er et uttrykk for ømhet.

[LilleBille]

Det er opplagt et utrykk for ømhet - et kjelenavn .. og både jeg og sønnene mine ser det fornøyelige i det når jeg sier lille venn ... og de er flere hoder høyere enn meg

[Gjest Miloine]

morsomt at du spør! Jeg er en av de mødrene som sier "gullet mitt og "babyen min" jeg vet det er teit å si dette nå - gutten min er 15 år.

Han har gitt meg klar beskjed om at jeg ikke får lov til å si det hvis det er noen andre i nærheten enn meg og stefar (min samboer) !

Hvorfor jeg sier det er fordi han fortsatt er min babygullegutt!

[Gjest Lovegeckos]

Jeg er totalt skyldig her. Jeg kaller begge barna mine for vennen min og lille venn om hverandre sammen med jenta mi og andre ord for ømhet og affeksjon. Noe annet svar enn det har jeg ikke på hvorfor jeg gjør det....

[tattoopia]

sier ikke lille vennen. derimot så sier jeg lille flisa til jenta mi. men det er et kosenavn og kommer av at hun er så liten å tynn hehe. men det er ikke noe negativt ment

[Gjest Miloine]

tror vi mødre alltid vil si det jeg - noen av oss ihvertfall! For meg er det bare helt naturlig å si sånn til babsegullebabyen min

Det spiller ingen rolle om han raver høyt over meg, og er bredskuldra som bare det... og 45 i sko...han er min baby osv

Endret 17. juli 2006 av Miloine

[LilleBille]

morsomt at du spør! Jeg er en av de mødrene som  sier "gullet mitt og "babyen min" jeg vet det er teit å si dette nå - gutten min er 15 år.

Han har gitt meg klar beskjed om at jeg ikke får lov til å si det hvis det er noen andre i nærheten enn meg og stefar (min samboer) !

Hvorfor jeg sier det er fordi han fortsatt er min babygullegutt! 

←

Har et lillegull jeg også .. 16 år og nesten to meter .. han ler like godt hver gang - og synes det er helt greit (men jeg sier det ikke forran kameratene )

[tuji]

Jeg sier det også, men jenta mi er liten, da, så hun er jo min lille venn!

[Litt Lost]

Jeg sier "vennen" flere ganger daglig. Fordi jeg er så glad i henne! Hun er også gullet, frøken dings, skjønningen osv.

Kjært barn har mange navn

[Dina]

Jeg sier skatten min, til begge to! nettopp fordi at de er skattene mine!

[Carrot]

Det jeg lurer på er hvorfor kaller dere barna deres for vennen eller lille venn ?:

←

Var du på samme fly som oss?? jeg bruker begge på alle mine, inkludert mannen i huset.. er det så ille??

[Gjest Gjest]

Det ligger ingenting nedlatende i slike uttrykk, med mindre voksne som ikke har et intimt/familiært forhold bruker dem på hverandre. Da høres det nokså nedlatende ut synes jeg.

←

Det synes jeg også!! En på jobb henvender seg som regel som "lille venn" til meg, og det liker jeg _ikke_! Grr... Det er jo bare ment som spøk, men jeg kjenner ikke denne personen så godt. En annen, som av og til også kaller meg det, kjenner jeg litt bedre, og da er det bare morsomt...

[:-) anna]

Man sier jo at det hjertet er full av - renner munnen over med.

For min del er det et utslag av at jeg er så enormt glad i barna mine, og det vil jeg at de skal være helt sikker på bestandig. det er jo et utslag av at man utvikler et eget språk sammen. På samme måte som kjærester gjør det. Nå er eldstemann fem år, så jeg må vel til å begrense bruken litt.

Jeg synes for øvrig at det er mer moderat å si "vennen min/vennen" enn å si "schnuppelupp" eller noe annet supersøtladent. Og jeg får ståpels av tanken på å bli kalt "pus" eller at en kjærste skulle snakke babyspråk til meg.

brrrrrr