Bra å "vi'e" seg med barnet?

[Gjest Gjest]

Min venninne er alenemor, og hun er naturlig nok veldig mye sammen med barnet sitt. Det som bekymrer meg er at det virker som om hun har gått litt vel langt inn i denne tosomheten. Dette viser seg bl.a. i språkbruken hennes. Hvis jeg spør henne om hvordan hun har det, svarer hun "vi har det bra". Hvis jeg spør om å treffes, svarer hun som oftest "ja, vi vil gjerne treffe deg" (barnet er bare 10 mnd, så hun har strengt tatt ikke noen formening om hun vil eller ikke vil treffe meg). "Vi har hatt en fin ferie", "vi var på kafé med NN" etc., etc.. Jeg spør ofte hvordan det går med bebisen, i hvert fall hver gang vi prater sammen (ikke nødvendigvis på SMS), så det kan ikke være et hint om at jeg overser barnet hennes.

Noen som mener noe om dette?

[Gjest Gjest]

Tror jeg hadde sagt det samme (er samboer med en mann, og håper det kommer barn i hus før eller senere).

Er antageligvis bare en talemåte.

[Gjest Gjest1]

Hun mener vel de to som en familie da. Om noen spør meg kan jeg svare likt i rett setting.

Endret 17. juli 2006 av Violetta

[Gjest Gjest]

Tror jeg hadde sagt det samme (er samboer med en mann, og håper det kommer barn i hus før eller senere).

Er antageligvis bare en talemåte.

←

Hvis en venninne/venn spør deg: "Hvordan står det til med deg?", så svarer du "vi har det bra"?

[Gjest Emera]

Hvis en venninne/venn spør deg: "Hvordan står det til med deg?", så svarer du "vi har det bra"?

←

Jeg hadde nok ikke svart det, men min datter er ni. Hadde hun vært baby kunne jeg nok ha funnet på å svare "vi."

Man har en baby såpass tett innpå seg at mange kan føle at de lever i en slags kokong sammen med babyen sin. Og sikkert i enda større grad når man er aleneforelder til en baby.

[Gjest Gjest]

Hvis en venninne/venn spør deg: "Hvordan står det til med deg?", så svarer du "vi har det bra"?

←

Måtte tenke litt over den, men jo, jeg tror det, iverfall om det var en slik vanlig høflighets “hvordan går det?”, blir litt annerledes om det er en konkret grunn til at de spør.

Har kanskje en god del med at jeg ikke har noen “egne” venner, og da blir det til at de som omgås meg/han omgås “oss”.

[Varja]

Hvis man er hjemme i permisjon med baby så blir det ofte slik at ens eget humør er veldig avhengig av hvordan den lille har det. Husker ikke om jeg "vi'et" meg med babyen, men jeg kan godt forså at man gjør det med et så lite barn. Er barnet dårlig og oppe hele natten er man selv utslitt. Er barnet blid og glad smiler verden! (Går nok over etter en stund når babyen begynner i barnehagen).