Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2006 #1 Skrevet 17. juli 2006 Hei! Jeg vurderer å flytte fra min samboer. Vi har et barn på snart 3 år. Vil gjerne høre fra dere som har barn på samme alder og som har hatt samlivsbrudd. Hvordan taklet barnet det? Sikkert veldig individuelt men..
Amber Skrevet 17. juli 2006 #2 Skrevet 17. juli 2006 Jeg og min eks gikk fra hverandre rett før barnet fylte tre år. Det har gått overraskende bra. Vi har annen hver uke; delt foreldreansvar. Vi bor forholdsvis nære hverandre, og samarbeider bra. Et brudd er jo aldri ukomplisert; spesielt med barn involvert. Men jeg tror man legger opp til det selv, hvordan det blir. Tre år er eldig lite; de stiller ikke så mye spm og godtar det foreldrene sier, og er veldig tilpasninsdyktig. Vi har vært flinke til å ta konfrontasjoner når barnet ikke er til stede, og vi er begge flinke til å tenke på hennes beste, å ikke være egoistisk. Nå er hun litt stolt av å ha "to hus" som hun sier. Det har vært perioder med spørsmål, og hun har nok grublet litt på forandringen. Men hun er blid og fornyd, og slo seg veldig fort til ro i det nye huset (jeg flyttet ut). En fordel sikkert at min ex fortsatt bor i huset som vi bodde i da hun ble født. Nå er det gått et halvt år, og spørsmålene uteblir. Nå tror jeg hun på en måte ikke tenker på at vi en gang har bodd sammen... Lykke til hva du enn gjør
Gjest gjesta Skrevet 17. juli 2006 #3 Skrevet 17. juli 2006 Jeg opplevde samlivsbrudd da eldstemann var 3,5 år. Som Amber sier så er de så små og stiller ikke all verdens spørsmål. Jeg syntes det gikk overraskende bra. Vi hadde vanlig samvær, men var veldig mye sammen det første halve året. Feiret både jul og bursdag sammen + at vi var aktive sammen med henne. Dro på turer og opplevelser. Overgangen ble mykere siden hun opplevde at hun så pappaen sin en hel del.
Gjest Gjest_Kimmi_* Skrevet 17. juli 2006 #4 Skrevet 17. juli 2006 Som andre her sier, det er stor sjanse for at endringen ikke vil bli spes dramatisk for barnet ditt. Barn i den alderen barn godtar og venner seg til det meste uten for mye problemer. Gi en enkel forklaring, legg en plan som involverer delt omsorg for barnet og samarbeid med far, det er en god start. Egentlig er dere "heldige" at h*n bare er tre. Mine datter var 9 og tok det hardt, men det har blitt bedre etterhvert heldigvis. Vi samarbeider og har avtaler som vi holder, det er viktig. Jo eldre barna er, jo verre blir det.
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2006 #5 Skrevet 17. juli 2006 Tror også det er verre når barnet/barna er eldre. Da ahr de blitt mer vant med å leve i et familieforhold og vil naturlig nok savne det når det opphører/blir delt. Tror også et slikt brudd blir mindre opprivende hvis en av dere kan greie å beholde bostedet dere har hatt, og at bare en av partene flytter til et nytt sted. Det såreste tror jeg generelt er hvis barna helt mister kontakten med en av foreldrene sine, særlig hvis de har hatt et godt forhold frem til bruddet. Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2006 #6 Skrevet 17. juli 2006 TS her, takker for svar Godt å høre at det har godt bra med de små oppi det hele. Skjønner at det blir verre når barna er eldre. Vond og annerledes tid blir det uansett. Men..
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2006 #7 Skrevet 17. juli 2006 TS her, takker for svar Godt å høre at det har godt bra med de små oppi det hele. Skjønner at det blir verre når barna er eldre. Vond og annerledes tid blir det uansett. Men.. ← GÅTT bra så klart.. hehe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå