Aldri hatt kjærlighetssorg

[Gjest Gjest]

Jeg er 28 år, har hatt flere noen korte forhold, to lange (er i det ene fortsatt).

Jeg har gjort det slutt med alle bortsett fra et par. Men jeg har aldri noensinne savnet eller hatt vondt pga av forholdet har tatt slutt. Bare vært glad for å komme meg videre. Ikke truffet "the man" enda da sikkert men..

Hva med deg, har du grått nesen sår og rød over tapt kjærlighet?

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg har hatt så kjærlighetssorg at jeg ble både tynn og gal av det. Rett og slett.

[Gjest 1111]

Jeg har hatt kjærlighetssorg en gang, og det var til tross for at det var jeg som gjorde det slutt. Vi var veldig knyttet til hverandre, veldig avhengige av hverandre, og selv om å gjøre det slutt var det eneste riktige, var det forferdelig vondt og jeg gikk gjennom en sorg-periode. Tok noen måneder før jeg klarte å komme meg videre.

[Gjest gjest1]

Jepp, jeg har hatt grusom kjærlighets sorg for noen år tilbake, og trodde at jeg aldri kom til å møte en som var så perfekt for meg som han var... Men vips, nå bor jeg sammen med THE MAN IN MY LIFE! :D:D:D:D Og han jeg hadde kjærlighets sorg over ler jeg nesten av meg selv hvordan jeg tenkte etter det var slutt.. Men, men... Erfaring er fint

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg har blitt dumpet et par ganger, men det har vært etter relativt korte forhold, så kjærlighetssorgen var aldri langvarig.

Det var derimot veldig vondt da jeg gjorde det slutt med min samboer som jeg hadde vært sammen med i 4 år.

[Arkana]

Ja, jeg har hatt kjærlighetssorg to ganger, den ene gangen raste jeg ned i vekt fordi jeg ikke eide matlyst.

[Gjest Gjest]

Jeg er midt oppi min verste neonsinne. Orker ikke mat, snakke med folk, vil bare sove, men får ikke det til heller. Føler meg nesten død, og er redd jeg skal ha det slik alltid.

[tuji]

Jeg har hatt forferdelig kjærlighetssorg, og det er pyton!

Heldigvis er det lenge siden.

[Gjest Tibz]

Ja, har hatt kjærlighetssorg. Det var så grusomt at jeg trodde jeg skulle dø, aldri klare å bli glad igjen eller smile. Satt å hørte på med cd-platen med "våre" sanger og gråt hjertet ut i et halvt år, etter det gikk det bare oppover

Endret 17. juli 2006 av Tibeke

[Gjest -eline-]

Jeg har hatt kjærlighetssorg, først etter at jeg ble dumpa i mitt første "seriøse" forhold, det var tungt, men det tok ikke så mange uker før jeg var over det. Men i forhold til hvor tungt det var å ta avgjørelsen med å gjøre det slutt med x-en etter 4,5 år var det ikke tungt i det hele tatt. Bare det å ta avgjørelsen om å gjøre det slutt holdt på å spise meg opp... Hadde det ikke vært for en god kompis av meg så tror jeg ikke jeg ville ha klart å komme meg i gjennom det så godt som jeg gjorde, stakkars gutt, jeg stod på døra hans gråtende til allverdens merkelige tidspunkt (skal legge til at jeg bodde i samme hybelhus, så det var ikke slik at jeg gikk gatelangs for å komme til han... )...

I ettertid så ser jeg jo at det var absolutt det rette å gjøre, både x-en og jeg har det mye bedre nå (dvs jeg antar at x-en har det bedre, har ikke snakket med han om det, men han er forlovet så).

[Gjest Gjest]

Bare en gang skikkelig. Og det var med en jeg ikke ble ordentlig sammen med en gang. Vi surra i nesten et år, før han bestemte seg for at det ikke kunne bli oss to. Jeg var helt ødelagt flere måneder etterpå.

Nå har jeg imidlertid funnet Mannen m stor M Har verdens beste samboer, og vet at jeg ville dø om han gjorde det slutt nå. (Men det kommer han jo ikke til å gjøre da )

[Tusseline]

Ja, jeg har hatt èn grusom kjærlighetssorg. Tok bortimot 2 måneder før jeg kom meg på beina igjen. Gikk ned 8 kg, sperret meg inne, gråt mye osvosv.

[Gjest KA]

Ja, jeg har hatt èn grusom kjærlighetssorg. Tok bortimot 2 måneder før jeg kom meg på beina igjen. Gikk ned 8 kg, sperret meg inne, gråt mye osvosv.

←

Amatør. Jeg gikk litt over et år med å synes utrolig synd på meg selv og med selvdestruktive tanker, og rett og slett leve i dass følelsesmessig. Det som hjalp jo det å møte en ny, og min sorg varte helt til jeg møtte denne nye jenta. Vi hadde begge et enormt behov for nærhet akkurat da, og vi hjalp hverandre å komme over dem med masse het sex og intens kos. Kosen var det viktigste for oss begge, men den sexen vi hadde var også fantastisk. Vi bestemte oss dog aldri for å ligge sammen - det bare skjedde. Flere ganger. Og det er jeg utrolig glad for.

Men det tok meg altså et år for å møte denne jenta, for jeg hadde selv ingen interesse i å møte andre enn kvinnen som som jeg fortsatt elsket. Når jeg da kom i prat med ei jente som også hadde sine følelsesmessige problemer, var det den mest naturlige ting i verden at vi ble sammen en stakket stund for å hjelpe hverandre på bena.

Og gjest som er redd for at du alltid skal ha det slik: Jeg vet nøyaktig hva du snakker om. Slik følte jeg det selv. Men det går faktisk over, med litt hjelp.

[Bobble]

Joda... Grusomt! Men eg trur det er ein viktig del av livet og vere langt nede og slite litt for å så kome seg opp igjen å ha det bra. For meg var det veldig viktig å kome seg "på beina" som singel! Fikk tid å pleie gamle venskap og skaffe nye. Kunne ikkje klart meg uten den tida no. Er ein tanke i haude mitt så seie "Jaja, klare meg alltids... "

[Gjest Gjest]

Driver og karrer meg opp til overflata nå.

Vondt å være til, selvom mange nok ikke tror jeg har det så ille, fordi jeg ikke klarer å vise utenpå hvor vondt det gjør inni meg.

[Bobble]

Har og vanskelig for å vise andre føleser men folk merka at eg var mykje meir inneslutta enn elles. Lika best å bare vere ein stille del av gjengen når eg e lei meg.

Det blei mykje festing og eg trur det hadde si virkning:)

[fiolen]

Æsj ja, kjærlighetssorg er noe dritt! Føler at jeg nå har fått min dose...

[Gjest Tuppelure]

Har hatt seriøs kjærlighetssorg to ganger. Den første kjæresten min dumpa meg på en særdeles ufin måte, noe som resulterte i vekttap, og i litervis med snørr og tårer.

Den andre gangen sørget jeg ironisk nok over en fyr som viste seg å ikke være den jeg trodde at han var. Forholdet var destruktivt og kjipt. Likevel tok det altfor lang tid før jeg klarte å dumpe ham, og etter det tok det nesten et halvår før jeg klarte å stable meg selv på beina igjen. Det gikk med mye rødvin i den perioden der, gitt.

Det eneste positive som er å si om kjærlighetssorg er at det som regel gir seg før eller siden.

[punktom]

En reboot av følelseslivet som kjærlighetsorg jo er, tror jeg er en erfaring alle har godt av.

[K.A.]

En reboot av følelseslivet som kjærlighetsorg jo er, tror jeg er en erfaring alle har godt av.

←

I ettertid, vel å merke.