Ingen venninner i en alder av 20 år

[Gjest Gjest]

Jeg er 20 år, og har ingen venninner. Det er bare ei jeg av og til er med, men hun er som regel med ei annen. Jeg har ofte prøvd å ta initiativ til å gjøre noe med hun jeg kjenner (og andre), men enten er hun med den andre, eller så har hun ikke tid. Jeg har gitt opp med å foreslå, vil ikke mase henne i hel heller.

Får aldri forespørsel om å komme å være med de, eller at hun vil finne på noe... :klø:

Ellers så gikk jeg på videregående i en annen by en "alle de andre", men er nå tilbake i hjembygda og tar utdannelse videre der, og det er virkelig ingen som vil ha noe med meg å gjøre, kjennes det ut som.

Og jeg har prøvd å sende hyggelige meldinger til de jeg var med før, kanskje det blir noen meldinger frem og tilbake der og da, men aldri noe mer... Jeg vil ikke trenge meg på heller

Det er ikke alltid like kjekt å henge med kjæresten og kameratene hans/våre heller, og ha mobilen full av SMS fra bare kjæresten, ingen andre... :cry:

Noen som har noen råd, som kanskje har vært i samme situasjon..?

[liv]

Hva med å begynne på noen aktiviteter? Kurs?

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme situasjon som deg; ingen venner.. og det i en alder av 28 år

Det er heller ikke enkelt for meg å få venner, da jeg er ganske beskjeden og i tillegg ikke har noe selvtillit.

Jeg hadde venninner da jeg bodde hjemme/gikk på skolen, men da jeg flyttet hjemmefra, så mistet vi kontakten helt.

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme situasjon som deg; ingen venner.. og det i en alder av 28 år 

Det er heller ikke enkelt for meg å få venner, da jeg er ganske beskjeden og i tillegg ikke har noe selvtillit.

Jeg hadde venninner da jeg bodde hjemme/gikk på skolen, men da jeg flyttet hjemmefra, så mistet vi kontakten helt.

←

Hvor hen i landet er du da? Her jeg bor er det veldig lite aktiviteter og kurs i det hele tatt Jeg er egentlig motsatt, har veldig lett for å komme innpå folk, men ingen vil jo være med meg Kanskje det er meg det er noe galt med, ikke alle andre...

[Amalie_85]

Før hadde jeg veldig lett å komme i kontakt med andre. Men nå er det værre. Vet ikke om det har noe å gjøre at jeg er mindre flørtete av meg nå som jeg har fast kjæreste som jeg elsker. jeg har nok mista "gløden"

[Gjest utlogget nå]

Jeg hadde mange venner før (er 29 nå), men alle er forsvunnet etter at jeg ble funksjonshemmetfor et par år siden. Vet ikke helt hvorfor, men går utifra at de synes det er vanskelig å forholde seg til det at kroppen min har endret seg så mye og at jeg ikke lenger uten videre kan være med på hva som helst.

Jeg har desverre ingen gode råd til trådstarter, men jeg følger med på tråden. Jeg kunne jo trenge noen råd selv...

[Amalie_85]

Mange har det vanskelig i sånne sitvasjoner.

En i familien min ble syk og det var overraskende få som tok kontakt og de unngikk å snakke med denne personen

[ceca]

Jeg har fått en kronisk sykdom son begrenser hva jeg kan være med på. Når venner spør om jeg vil bli med på en ting, og jeg vet

at det kan jegikke klare, svarer jg det mens jeg samtidig spør om vi kan gjøre "et eller annet" en annen dag. (da ser vennene at jeg ønsker å være sammen med dem, og de lærer etterhvert hvilke begrensninger jeg har!)

ellers så virker det slik på meg at når man kommer over en viss alder (aner ikke helt hvilken) er det vanskelig få nye venner. De feste har nok med sitt og de vennene de har fra tidligere.

Ceca

[Gjest Gjest]

Kanskje TS burde flytte til et større sted og studere der i stedet for.

[Gjest Gjest]

Jeg og hun jeg beskrev som potensiell venninne avla et nyttårsforsett i fylla om at vi måtte sees mer i året som kom. Jeij, tenkte jeg Har foreslått flere aktiviteter, og vi var sammen litt i begynnelsen av året, men jeg tror bestevenninna hennes er sjalu! Eller noe sånnt. Ikke sikkert det bare er derfor hun ikke vil//kan gjøre noe, da... Ganske leit. Jeg har hintet om at "ingen spurte om jeg ville være med" når hun forteller om ting hvis vi sees, men tror ikke hun tar hintet. Kanskje jeg burde tatt hintet

Til du som sa at jeg burde studere et større sted:

Jeg jobber Men det er det vel snart slutt på, så kanskje, ja. Men jeg og kjæresten min har egentligt planer om å sette opp et hus og være her Noe som kanskje egentlig ikke er så fristende hvis ingen kommer for å besøke meg /oss:sur:

[Gjest Gjesta]

ellers så virker det slik på meg at når man kommer over en viss alder (aner ikke helt hvilken) er det vanskelig  få nye venner. De feste har nok med sitt og de vennene de har fra tidligere.

←

Dette er mitt inntrykk også. Jeg har flyttet rundt endel og derfor forlatt de vennene jeg hadde. Og litt etter litt mister man gjerne kontakten når man bor på hver sin kant av landet, selv om intensjonene er gode. Så nå er jeg i samme situasjon som trådstarter. Har ingen venner. Det virker som at alle her er opptatt med familien og de vennene de allerede har, og det er ikke plass til en nykommer. Jeg syns det er litt stusselig egentlig, selv om det ikke er et veldig stort savn siden jeg trives godt alene. Har desverre ingen gode råd å komme med. Jeg har prøvd det med å delta på forskjellige aktiveter, kor og sånt, men alle er så etablerte og har venner nok som det er. Men snart skal jeg begynne i korps (hoho hadde aldri trodd at det ville skje) så kanskje treffer jeg noen der.

Men nå har jeg store forhåpninger til den nye jobben min, siden jeg har fått jobb på bygdas eneste spisested og pub. Det er vel det mest sosiale stedet jeg kan oppholde meg på, og jeg har allerede fått mange nye bekjentskaper. Får se, kanskje er jeg heldig og møter noen som har lyst på en venn

[Amalie_85]

Krysser fingrene for at du får deg noen bekjente på den nye jobben din da.

Er litt merkelig at man ikke får seg nye venner så lett lengre når man blir eldre. Litt trist. Jeg vil ikke enda opp alene

Men det gjør jeg nok ikke

Satser på det jeg

[Festus]

Jeg kom flyttende i hit jeg bor i en alder av 25. Da hadde jeg bodd mange steder i landet (skole osv). Jeg er ganske sosial av meg, og vi hadde både barn og hund... noe som førte til kontakt med andre med en gang.

Har nå veldig mange venner, men ikke så mange _nære_. Fordi jeg kom til et lite sted, hvor de fleste var etablert osv med barndomsvenninner mv. Jeg har aldri blitt invitert på "klubb" feks., selv om mange jeg kjenner er på det... (og slikt spør man da faktisk ikke om å få være med på selv!!). Har venninner som drar på turer sammen mv., jeg er ikke blant dem...

Så sånn sett føler jeg meg litt "utafor"...

Men dersom jeg trenger ei skulder å gråte på eller noen til å se etter dattera mi el., er det aldri noe problem å få til det!

Så det kan absolutt være vanskelig å få etablert seg en vennekrets, men det blir ikke nødvendigvis noe bedre et annet sted..selv om det ikke kan friste noe særlig å etablere seg på et sted man ikke har noe spesielt nettverk...

Har ikke andre råd å gi deg enn de du har fått, men du skal da få en og lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg er 22, og har ikke en sånn nesten-venninne som deg engang

Blir litt ensomt ja. Har dessverre ikke noen tips, men følger med på denne tråden

[Gjest Gjest]

Jeg er så lei av folk som sier "åå, jeg har INGEN venner/venniner", men så kommer det fram at de har venner de er med av og til likevel..