samvær med barnet

[tattoopia]

min forlovede har en sønn på 11 år som for øvrig er verdens snilleste gutt. han har vært hos pappa annen hver helg frem til nå. vi skal flytte sammen til min hjemplass og mora til gutten nekter å samarbeide med faren å alt må gå gjennom ungen. jeg synes det er helt vanvittig å la alt ansvaret falle på en 11 åring. nå som vi flytter sammen vil vi jo gjerne at guuten skal komme til oss fortsatt ,men vi vet at mora kommer til å sette seg bak beina. gutten tør ikke en gang svare på sms fra pappa fordi han er redd mora skal oppdage det.

vi skulle ha han med oss på ferie ei uke nå i sommer å da dukket han plutselig ikke opp. så det å sende han en flybillett for å reise til oss blir jo bare å kaste penger ut i løse luften antagelig. det er ikke et en gangstilfelle at han ikke dukker opp til avtalt tid å slikt. vet aldri når han kommer å aldri når han må dra hjem.

har foreslått familivernkontoret men forloveden min kvier seg naturligvis til dette.

må vel egentlig bare lufte ut litt frustrasjon her . men jeg blir bare så sykt forbanna.

ser ikke mora hva hun gjør med ungen sin.

gutten har nå vært her i 14 dager å jeg ser en drastisk forandring i ungen. han virker gladere å ikke så knytt som han har gjort tidligere, men så skal han jo dra hjem i morgen å da er man jo likelangt

Endret 16. juli 2006 av tattoopia

[Gjest Gjest1]

Ser ikke helt poenget med å grue seg for å ta kontakt med familievernkontor jeg da. Det må da være bedre for gutten at de voksne her klarer å ordne opp i sine problemer seg imellom så han kan slippe å ta dem på sine skuldre.

[Gjest Pet]

vi skal flytte sammen til min hjemplass og mora til gutten nekter å samarbeide med faren å alt må gå gjennom ungen. jeg synes det er helt vanvittig å la alt ansvaret falle på en 11 åring. 

←

Alt MÅ ikke gå gjennom elleveåringen fordi foreldrene ikke kan samarbeide, eller rettere sagt, det skal ikke gå gjennom barnet. Foreldrene får ta kontakt med familiekontor eller barnevern og finne en måte å kommunisere på.

[tattoopia]

joda jeg er helt enig har vært nødt til å gjøre det selv ang min datter men problemet er jo at hun ikke møter opp. hun har hemmelig nr så han kan ikke ringe til henne å om han hadde gjort det så tar hun ikke tlf.

forrige gang hun begynnte å herje slik med at guttungen ikke fikk komme så var det pga at min forlovede fikk et barn. noe som hun absolutt ikke har noe med i det hele tatt. da gikk det så langt at forloveden min og advokaten hans måtte true med døgnmulkt før hun dukket opp for å skrive under på samværpapirer.

synes det er helt vanvitti at det går an å holde på slik som hun gjør.

jeg har selv en datter der jeg ikke ønsker at faren skal ha samvær, men situasjonen er jo også en helt annen. men jeg holder nå ikke på på den der måten å lar alt gå utover ungen.

ungene kan jo ikke noe for at vi voksne ikke kan samarbeide

[Gjest Pet]

Hun har ikke lov til å hindre samvær hun har avtale med far om, så da får han gå til sak, da.

[tattoopia]

jeg vet jo alt det der og det gjør forloveden min også, men skal det virkelig være nødvendig å gå så langt.

å i alle fall så vil jo alt dette bare gå utover den stakkars gutten som står midt oppi alt dette.

jeg skjønner ikke at hun som mor kan holde på på denne måten like lite som jeg ikke skjønner at enkelte fedre ikke ønsker å vite av sine egne barn

[Gjest Gjest1]

Det hjelper ikke at du ikke skjønner hvordan hun kan gjøre det når det viser seg at hun gjør det. Og er det virkelig ikke til det beste for gutten at foreldrene tar tilbake ansvaret for samværet om det så må være gjennom en rettssak? Det tror ikke jeg.

[Gjest Pet]

jeg vet jo alt det der og det gjør forloveden min også, men skal det virkelig være nødvendig å gå så langt.

å i alle fall så vil jo alt dette bare gå utover den stakkars gutten som står midt oppi alt dette.

jeg skjønner ikke at hun som  mor kan holde på på denne måten like lite som jeg ikke skjønner at enkelte fedre ikke ønsker å vite av sine egne barn

←

Det går jo i aller høyeste grad ut over gutten slik de holder på nå. Det er ikke nødvendig å fortelle gutten at far går til sak ang samværet. Han skal jo ikke vitne i retten.

Endret 16. juli 2006 av Pet

[tattoopia]

var å sjekket barneloven her i sted å der stod det ganske enkelt at før en dom skal taes så skal dommer prate med gutten å høre hva han har å si.

så det virker ikke som om det er mulig å holde han utenfor heller.

en annen sak er jo at gutten fyller tolv nå i høst å da kan han bestemme selv hvor han vil bo, men om han da ønsker å bo hos faren er sannsynligheten for at mora setter seg på bakbeina temmelig stor.

hjertet mitt brister bare helt fullstendig for denne gutten når jeg ser hvordan han reagerer. pappaen pratet med han her i sted om at vi skal flytte sammen på min hjemplass og selv om han har vist dette en stund så knakk gutten totalt sammen å han sitter nå inne på rommet sitt helt i sine egne tanker. han har ikke vært så mye på rommet til sammen på 14 dager som han har vært i dag.

det er så vanvittig åpenbart for meg at han har det helt supert når han er sammen med pappa.

hadde det vært opp til meg så hadde jeg hatt han boende hos oss på heltid. men men

desverre er det nå en gang sånn at som stemor så står man litt mellom barken og veden av og til

[Gjest Gjest1]

Nå er det jo ikke så enkelt at det bare er barnet som avgjør hvor det skal bo selv om det har blitt tolv.

Gutten er allerede involvert i samværsdebatten, og kanskje vil det gjøre det bedre å få snakke med noen utenforstående, kanskje til og med en dommer, om det?

[Gjest Pet]

var å sjekket barneloven her i sted å der stod det ganske enkelt at før en dom skal taes så skal dommer prate med gutten å høre hva han har å si.

Det står vel "kan", ikke "skal"? Har ikke loven foran meg, men jeg mener at dommer eller andre sakkyndige kan snakke med barnet, hvis det er nødvendig for saken. Men det er vel mer vanlig at de gjør det i omsorgssaker enn i samværssaker.

[tattoopia]

det står faktisk skal måtte sjekke for sikkerhets skyld

[Far til 2]

I praksis vil barns ønske om bosted bli ivaretatt helt ned til 10 års alderen om foreldrene forøvrig er like godt egnet som bostedsforeldre. Men det skal mye til før et barn sier det vil flytte fra et etablert nærmiljø med venner, fritidsysler, skole, etc, etc.

Mine barn og jeg har selv vært gjennom tilsvarende samværstrenering som det du referer til. Og det er vondt. VELDIG vondt.

Jeg foreslår mekling hvor dere gir klare signaler ovenfor mor (og mekler) at dette er å regne som "tvungen mekling" før en kommende rettsak. Det vil i det minste tilsi at mor bør stille opp til mekling. Alt annet vil stille henne i et dårlig lys ved EVENTUELL rettsak.

Om barnas foreldre kommer frem til en ordning kunne slike avtaler tidligere bekreftes av Fylkesmannen. En slik ratifisering/"godkjenning" gjør avtalen like bindende som en dom. Foreldrene MÅ være enig om at slik ratifisering/"godkjenning" og jeg antar at meklingskontoret kan være behjelpelig med å oversende avtalen til Fylkesmannen ( i tilfelle mor ombestemmer seg i det dere er utenfor døra til meklingskontoret).

For ca 2 år siden ble det innført noe som heter "Rettsmekling". Dette ble gjort for å unngå store advokatutgifter fordi det var altfor mange barn som ble utsatt for samværstrenering og hvor foreldrene ikke hadde råd til dyre advokater. Kontakt "Foreningen 2 Foreldre" for mer informasjon.

Disse tiltakene bør indikere for mor at det vil være vanvittig å trenere samværet ytterligere.

I mitt tilfelle gikk det så langt at barna kontaktet helsevesenet for å få muligheten til å flytte. Det samme kan skje i deres tilfelle.

Jeg har stor forståelse for deres ønske om å ivareta guttes behov foir samvær. Samtidig er jeg sterk kritisk til deres ønske om å flytte så langt at flyreise er nødvendig. Morens tiltak kan ? være basert på et ønske om å presse faren til å bli boende i sønnens nærmiljø. Flyttingen deres vil med andre ord være i deres disfavør, og vil til syvende og sist gå mest utover gutten. Jeg ville også gjort mitt ytterste for å presse barnets andre forelder til å bli boende i nærmiljøet selv om vi som foreldre er uenig på mange punkter. Er det noen mulighet for at dere kan revurdere deres ønske om en flytting som fratar gutten mye av samværet med den ene forelderen ???

Endret 17. juli 2006 av Far til 2

[tattoopia]

det er jo selvfølgelig flere grunner til at vi flytter . for det første så er det bare 45 mil unna så det er jo ikke på tvers av landet.

grunnen til at jeg ikke ønsker/kan flytte er bla økonomiske grunner såvel som familieære i tillegg til at det er sykdom inne i bildet for meg. en annen årsak er at min forlovede ikke har hatt fast jobb å har vært nødt til å gå fra måned til måned å ikke vite om han har noe å gå til i månedskifte.

han fikk fast jobb umiddelbart på min hjemplass som i tillegg er både godt betalt og er noe han faktisk ønsker å jobbe med.

hvis jeg hadde flyttet hit til hans hjemplass så hadde jeg mistet min inntekt å han hadde vært nødt til å forsørge både meg og jentungen så det er ikke særlig aktuelt.

[Gjest Gjest1]

det er jo selvfølgelig flere grunner til at vi flytter . for det første så er det  bare 45 mil unna så det er jo ikke på tvers av landet.

grunnen til at jeg ikke ønsker/kan flytte er bla økonomiske grunner såvel som familieære i tillegg til at det er sykdom inne i bildet for meg. en annen årsak er at min forlovede ikke har hatt fast jobb å har vært nødt til å gå fra måned til måned å ikke vite om han har noe å gå til i månedskifte.

han fikk fast jobb umiddelbart på min hjemplass som i tillegg er både godt betalt og er noe han faktisk ønsker å jobbe med.

hvis jeg hadde flyttet hit til hans hjemplass så hadde jeg mistet min inntekt å han hadde vært nødt til å forsørge både meg og jentungen så det er ikke særlig aktuelt.

←

Men dere kunne kanskje ventet med å flytte sammen til samværet var i orden da?

[Far til 2]

Men dere kunne kanskje ventet med å flytte sammen til samværet var i orden da?

←

Nå er det vel ikke slik at en skal tilpasse sin sivilstand/bosituasjon til ex'ens ønske.

Som oftest blir en verken bedre eller dårligere foreldre om en bor sammen eller ikke. Det er vel geografisk valg av bosted som er det kritiske i denne saken og som skaper problemer mht samvær for denne gutten.

Fortsatt er jeg veldig kritisk til geografisk valg av bosted ettersom det på ingen måte ivaretar guttens behov for trygghet og samvær med begge foreldrene på en slik måte som han har hatt frem til nå. Dette er imidlertid et valg faren må ta, men signalene tyder på at han ikke ser guttens behov som det viktigste.

Moren til gutten tar imidlertid i bruk ulovlige midler når hun gjennomfører samværstreneringen, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere for gutten. Om faren flytter betyr denne samværstreneringen som nå skjer at gutten blir fratatt enda mer samvær. Jeg synes det er utrolig vondt å høre om barn som blir utsatt for slike ting. Eneste alternativet blir da å bruke domstolene (ihvertfall som pressmiddel) for å ivareta guttens behov for et minimum av samvær med begge foreldrene.