Tenåringen min og en kompis på kjøretur

[Gjest Bekymret mor]

Vi har hatt en ureg. bil stående i oppkjørselen en tid, den skal vrakes men vi har ikke kommet så langt ennå.

I morges ble jeg vekket av min sønn (15 1/2 år) som hadde en tilståelse å komme med. Han og en kompis har vært ute og kjørt i natt da bilen plutselig stoppet og døde. Samtidig tilstod han at de to har vært ute hver natt på kjøreturer.

De har kjørt inn til byen og nå står bilen ved idrettsanlegget der.

Grunnen til at han tilsto var selvfølgelig at han skjønte at jeg ville oppdage at bilen var borte. Hadde bilen ennå funket hadde han bare parkert den på plassen sin og latt som ingenting.

Jeg har sagt klart i fra om at han ikke får kjøre en meter med bilen men han har fått tillatelse til å sitte i bilen for å høre på musikk om ettermiddagene etter arbeidstid. Han er gal etter biler, det har han alltid vært men jeg hadde aldri trodd at han skulle benytte sjansen mens jeg lå og sov.

Nå sover han, han er trøtt etter nok en våkenatt, og jeg sitter her og tenker på hva jeg skal gjøre med dette. Jeg har vært innom tanken på å anmelde både han og kompisen, jeg har tenkt på å nekte å kjøpe pc til han ved skolestart. Men dette tanker som oppstår fordi jeg er så sint og skuffet.

Han har alltid vært sta, han går imot meg når det er noe jeg sier han ikke får lov til, da ryr det stygge ord ut av han og slamrer med dører. Tenåringsfakter vil dere nok si, men slik har han alltid vært.

Jeg har nok ikke vært en veldig god mor for han, jeg var i begynnelsen av 20-årene da jeg fikk han og var alenemor fra starten. Jeg var nok en del inkonsekvent da han var liten er jeg redd. Lovte han at vi skulle gjøre noe/kjøpe noe for så å bryte løftet pga dårlig råd, dårlig tid osv.

Men de siste 8-10 årene har jeg aldri gitt han løfter jeg visste jeg ikke kunne holde så jeg har skjerpet meg.

Nå gjør han som han vil. Eller han kan spørre meg om lov til noe og sier jeg nei gjør han det likevel bak min rygg.

Hjelp meg! Hvordan takler jeg denne situasjonen med ulovlig bilkjøring? Jeg tenker på alt som kunne skjedd. Han kunne skadet seg selv eller kompisen. Skadet uskyldige folk, forårsaket materielle skader osv. Jeg kjenner det nyter seg i meg av redsel og avmakt.

Hva gjør jeg?

[måvite]

Nå gikk jo kjøreturene bra og ingen kom til skade. Han innrømmet jo til og med at dette ikke var første gangen de hadde "lånt" bilen.

Jeg synes du skal være takknemmelig for at han tilsto og sa ting som de var. Fortell han hva du "kunne" gjort ( med å anmelde dem og konsekvensene det ville fått ) men at du ikke gjør det fordi du stoler på at han ikke gjør det igjen og fordi han var så ærlig å sa sannheten.

Tror du kan gjøre ting værre med straff i denne situasjonen. Og bare så det er sagt så er tennåringer spesialister til å gjøre ting de ikke får bak ryggen på deg... Prøv å la han få lov med restriksjoner.... Fungerer veldig bra med mine to på 15 og 16.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Dersom han er så hekta på biler synes jeg du bør la han få utløp for denne interessen på ett vis, siden det også er en veldig fornuftig interesse å ha. Fra man er 15 eller 16 har man lov til å kjøre bil på lukket bane, og det er ett aktivt rallymiljø for ungdommer i denne alderen. Hva med å foreslå noe slikt for han, og oppmuntre han til å begynne å gå med aviser eller lignende, for å kunne kjøpe en bil han kan bruke til dette?

Når det gjelder det gale han har gjort bør jo dette også få noen konsekvenser, feks at han først må dekke de ekstra utgiftene han har påført deg ved at denne nå må taues hjem igjen, eller til vraking, fra der den står. Ta også en prat med han om hvor alvorlige konsekvenser dette kunne fått, både i forhold til om han kresjet med en annen bil, uten å ha forsikring (regresskrav osv) og dersom han hadde blitt tatt er det sannsynlig at både han og kompisen som satt på hadde fått noen års utsettelse på førerkortet.

[Gjest Bekymret mor]

Hei måvite.

Jeg setter pris på svaret ditt men må si at jeg er veldig uenig med deg.

Grunnen til at han var ærlig er kun fordi han visste at jeg kom til å oppdage at bilen var borte.

Jeg føler på ingen måte at jeg bør være takknemlig for at han tilsto. Han har gått bak ryggen min, han har brutt loven på flere punkter og han har satt sitt eget og andres liv og eiendom i fare.

Jeg stoler ikke på han. Det er jo et av problemene hans. Han kan spørre om lov til noe, men sier jeg nei gjør han det likevel. Er det noe han vil ha tar han det, uten tanke for at det kanskje er mitt eller søsteren hans sitt.

Jeg var nok heller ikke mors beste barn i den alderen, men jeg brøt aldri loven. Der hadde jeg og mine venner en sunn sperre som sa "nei, dette er ikke så lurt. Glem det"

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Ikke anmeld ham. Det gikk godt - heller sørg for at det aldri skjer igjen. Si at dere selger bilen hvis ikke han klarer å la være å kjøre den. Det er ikke så lenge til han kan begynne å øvelseskjøre fullt lovlig med deg eller med noen andre voksne personer. Da får han gjøre det han elsker - men på en lovlig måte.

Gutter er gutter - sånn er det bare ...

[Gjest Gjest]

Denne situasjonen med din sønn er nok ikke helt enkel. Du har mistet kontrolen over han. Mange på den alderen gjør ting som ikke er helt bra. Du må snake med han. Få han til å forstå alvoret i det han har gjort. Han spør om lov til ting det er jo bra. At han gjør ting bak din rygg er langt i fra ok. Det er sikker noen som jobber med ungdom med problemer i kommunen din som kan hjelpe deg. Tror ikke at du får noe bra ut av å anmelde din egen sønn. Men, du må ta bort bilen så han ikke får den muligheten til å "låne" den flere ganger. Ikke straff han med noe som har med skolen å gjøre . Du må snake med foreldrene til kompisen, forklare hva barna holder på med. Prøve å finne en feles straf som svir til de begge . Du kan ikke la dette gå uten å gjøre noe ned det , for hva hender neste gang han gjør noe som er ulovlig.

[Gjest Bekymret mor]

Dersom han er så hekta på biler synes jeg du bør la han få utløp for denne interessen på ett vis, siden det også er en veldig fornuftig interesse å ha. Fra man er 15 eller 16 har man lov til å kjøre bil på lukket bane, og det er ett aktivt rallymiljø for ungdommer i denne alderen. Hva med å foreslå noe slikt for han, og oppmuntre han til å begynne å gå med aviser eller lignende, for å kunne kjøpe en bil han kan bruke til dette?

Når det gjelder det gale han har gjort bør jo dette også få noen konsekvenser, feks at han først må dekke de ekstra utgiftene han har påført deg ved at denne nå må taues hjem igjen, eller til vraking, fra der den står. Ta også en prat med han om hvor alvorlige konsekvenser dette kunne fått, både i forhold til om han kresjet med en annen bil, uten å ha forsikring (regresskrav osv) og dersom han hadde blitt tatt er det sannsynlig at både han og kompisen som satt på hadde fått noen års utsettelse på førerkortet.

←

Jo, biler er hans store lidenskap. Han skal gå "bil og mekaniker" (heter noe annet nå) fra høsten.

Jo en lukket bane hadde vært midt i blinken for han. Kjempebra forslag, Gjest.

Men den banen er flere mil unna og jeg har ikke bil. Mulig han kan finne likesinnede kompiser som har velvillige foreldre.

Jeg vet at det høres ut som at jeg har gitt opp når jeg sier at det nytter ikke å snakke alvorlig med han. Han jatter med men alt jeg sier går inne det ene øret og ut det andre.

Han respekterer ikke et "nei" og det er det som er skummelt. Han gjør akkurat som han selv vil, men bak min rygg. Hvis jeg skal få full kontroll med hva han gjør må jeg låse han inne på rommet sitt. Og spikre plater foran vinduet. For han går ut så snart jeg har sovnet.

[Gjest Bekymret mor]

Bilen er forresten død så den kan ikke (mis)brukes mer. Den står parkert et godt stykke unna her hvor vi bor. Den blir slept til et verksted senere i dag.

[ceca]

Bekymret mor.

Jeg forstår din frustrasjon, og at du nå ikke stoler på din sønn. Men ikke handle i sinne /frustrasjon i forhold til din sønns handlinger.

Han har fått lov til å sitte i bilen og høre på musikk på kveldene sier du. Da har du gitt han nøkkel til bilen. Har du hatt noen "regler" med innlevering av denne nøkkelen, med tanke på hva som kan skje... og som du nå ser at har skjedd.

Du har fått fornuftige svar synes jeg. La sønnen din dyrke sin interesse. Kanske han kan mekke litt på denne bilen i tillegg? Og få seg en jobb , hvor pengene spares til bil, da får han og ansvar.

Du sier du ikke stoler på sønnen din. Jeg håper du ikke din sønn den holdningen. Lærer han seg at mamma ikke stoler på han, kan han føle at han kan oppføe seg deretter. Da er du inne i en vond rund-dans.

At handlingen skal ha noen konsekvenser er jeg enig i. Men sønnen din hadde ikke trengt å fortelle deg a de hadde kjørt denne bile flere netter, så der er han veldig åpen og ærlig mot deg. Det skal du ta til deg og ikke bruke mot han. Du må nå prøve å få en god tone mellom deg og han.

Fortell han på en rolig og grei måte hva som kunne blittt konsekvensene av hans handlinger, i følge loven. Fortell han hva det koster å få tauet bilen hjem. Kan hende han kan "betale" de for tauingen ved å hjelpe deg med noe. (klippe gresset hver uke, reparere noe du trenger hjelp til, o.l.)

Om et år kan sønnen din øvelses-kjøre. Når jeg lese innlegget ditt luer jeg på om han bør øvelses-kjøre med en mann. (kamerat av deg?) Jeg øvelses-kjørte litt med min mor, men uff..det ar bare mas og kjeft, faren i tok meg med på store, tomme parkeringsplasser hvor vi sladdet, vi kjørte fort på svingete veier langt ine i skogen, samtidig som han skrudde på full muskk og skiftet kanaler, han lærte meg åfølge med på veien samtidig som jeg "ordnet med radioen". Akuratt slik tenåringer gjør. En nyttig lærdom. Og så kjørte jeg med kjæresten min... og han lærte jeg og mye av.

Ta dette rolig og fornuftig. Ikke bland inn ting han har gjort før / tidligere.

Det har ikke noe med denne handlingen å gjøre. Hold deg til saken. Straff fører som regel ingen sted henn, annet at en annen gang sier han minst mulig til deg.

Si du setter pris på at han sa ifra, inndra nøkklene, finn ut hvordan han skal betale deg for å taue bilen hjem, skaff han en jobb, så han kan kjøpe seg litt verktøy som han kan mekke på bilen med. Samtidig snakk med han om en passende "straff" for denne handlingen...ike kall det straff, men at han "gjør opp for seg". Vis sønnen din at du er glad i han, at du er mest redd for at han kunne ha skadet seg selv.

Lykke til.

Ceca

[liv]

Hva med foreldrene til denne kompisen da? Kanskje dere kan bli enige om en felles straff?

[Gjest Bekymret mor]

Bekymret mor.

Jeg forstår din frustrasjon, og at du nå ikke stoler på din sønn. Men ikke handle i sinne /frustrasjon i forhold til din sønns handlinger. 

Han har fått lov til å sitte i bilen og høre på musikk på kveldene sier du. Da har du gitt han nøkkel til bilen. Har du hatt noen "regler" med innlevering av denne nøkkelen, med tanke på hva som kan skje...  og som du nå ser at har skjedd.

Nei, jeg tar ingen avgjørelse akkurat nå som jeg er sint og skuffet. Jeg venter til hjernen klarner og jeg kan tenke normalt igjen.

Han fikk lov til å sitte i bilen på ettermiddagen. Nøklene har jeg senere fått tilbake og de har jeg lagt på sin faste plass. Jeg gav han lov til å sitte i bilen, ikke kjøre den. To helt forskjellige ting.

Du har fått fornuftige svar synes jeg. La sønnen din dyrke sin interesse. Kanske han kan mekke litt på denne bilen i tillegg?  Og få seg en jobb , hvor pengene spares til bil, da får han og ansvar.

Du sier du ikke stoler på sønnen din. Jeg håper du ikke din sønn den holdningen. Lærer han seg at mamma ikke stoler på han, kan han føle at han kan oppføe seg deretter. Da er du inne i en vond rund-dans.

Bilen blir vraket nå. Jeg skal ikke ha noen biler stående her, jeg er altfor redd for at han skal finne på noe dumt.

At handlingen skal ha noen konsekvenser er jeg enig i. Men sønnen din hadde ikke trengt å fortelle deg a de hadde kjørt denne bile flere netter, så der er han veldig åpen og ærlig mot deg. Det skal du ta til deg og ikke bruke mot han. Du må nå prøve å få en god tone mellom deg og han.

Fortell han på en rolig og grei måte hva som kunne blittt konsekvensene av hans handlinger, i følge loven.  Fortell han hva det koster å få tauet bilen hjem. Kan hende han kan "betale" de for tauingen ved å hjelpe deg med noe. (klippe gresset hver uke, reparere noe du trenger hjelp til, o.l.)

Jeg vet at det ikke nytter å snakke med han. Vi har vært gjennom lignende ting før. Da var det tyveri fra butikker (han ble tatt på fersken) og søsteren sin. Han har stjålet fra meg også.

Jeg har prøvd alt; være rolig, sint, såret og rasende. Uansett går alt inn det ene øret og ut det andre.

Om et år kan sønnen din øvelses-kjøre. Når jeg lese innlegget ditt luer jeg på om han bør øvelses-kjøre med en mann. (kamerat av deg?)  Jeg øvelses-kjørte litt med min mor, men uff..det ar bare mas og kjeft,  faren i tok meg med på store, tomme parkeringsplasser hvor vi sladdet, vi kjørte fort  på svingete veier langt ine i skogen, samtidig som han skrudde på full muskk og skiftet kanaler, han lærte meg åfølge med på veien samtidig som jeg "ordnet med radioen". Akuratt slik tenåringer gjør. En nyttig lærdom.  Og så kjørte jeg med kjæresten min... og han lærte jeg og mye av.

Ta dette rolig og fornuftig. Ikke bland inn ting han har gjort før / tidligere.

Det  har ikke noe med denne handlingen å gjøre. Hold deg til saken. Straff fører som regel ingen sted henn, annet at en annen gang sier han minst mulig til deg.

Si du setter pris på at han sa ifra, inndra nøkklene, finn ut hvordan han skal betale deg for å taue bilen hjem, skaff han en jobb, så han kan kjøpe seg litt verktøy som han kan mekke på bilen med. Samtidig snakk med han om en passende "straff" for denne handlingen...ike kall det straff, men at han "gjør opp for seg".  Vis sønnen din at du er glad i han, at du er mest redd for at han kunne ha skadet seg selv.

Lykke til.

Ceca 

←

Takk for svar.

Jeg er som du ser ikke helt enig med deg men jeg setter stor pris på ditt svar.

[Gjest Bekymret mor]

Hva med foreldrene til denne kompisen da? Kanskje dere kan bli enige om en felles straff?

←

Ja, jeg skal prøve det. Har ikke fått tak i dem ennå. Kompisen har slått av mobilen sin.

[Bobeline]

Siden mange her skriver om at "bekymret mor" ikke skal straffe sønnen før å ha kjørt ulovlig med en ikke registrert bil, uten førerkort og forsikring, ser jeg det fra en annen synsvinkel.

Når "bekymret mor" skriver at hun ikke når inn til sin sønn med ord, og at hver gang hun prøver å prate alvor med han, later han som at han hører etter for så å vise at han ikke har hørt på henne i det hele tatt. Og når hun sier nei til noe han har lyst til å gjøre, så gjør han det bak ryggen hennes. Da virker det som om hun har forstått at hun har mistet kontrollen og et godt forhold til sin tenåring.

Jeg tror at i slike ekstreme tilfeller kan det være lurt å si fra til politiet. Ikke nødvendigvis å levere en formell anmeldelse, men å få politibetjent til å ringe gutten og fortelle at de vet hva han gjort, og hva som vil skje hvis han gjør det igjen, og informere om at opplysningene er lagret i en oppdragslogg. Dette er ikke opplysninger som kommer på vandelsattest, så "bekymret mor" vil ikke få ødelagt noen fremtidig karriere som krever plettfri vandel for gutten. Men siden hun ikke når frem med sitt budskap tror jeg at hun trenger hjelp for å få gutten til å forstå at dette er alvorlig.

Med tanke på hva gutten har gjort, som er en straffbar handling, finner jeg det rart at mange oppfordrer "bekymret mor" til å finne en enighet om straff med sønnen, og kjøpe verktøy til han slik at han kan dyrke bil-hobbyen sin. Etter mitt syn vitner dette mer om belønning enn om konsekvenser. Trenger foreldre i dag aksept fra sine barn for å kunne gjennomføre en straffereaksjons med hensikt å vise konsekvenser etter et alvorlig tillittsbrudd? Hva tror dere barnet vil lære av det?

Endret 15. juli 2006 av Bobeline

[ceca]

Han fikk lov til å sitte i bilen på ettermiddagen. Nøklene har jeg senere fått tilbake og de har jeg lagt på sin faste plass. Jeg gav han lov til å sitte i bilen, ikke kjøre den. To helt forskjellige ting.

Helt enig med deg. Det er to vidt forskjellige ting.

Kan virke som om sønnen din har kommet inn på feil "bane" det unge livet sitt. Tar jeg feil nå så beklager jeg så mye.

Stemmer det, så synes jeg du skal be om hjelp utenifra. De har pp tjeneste på skolen som du kan kontakte, politiet har en ungdoms-seksjon som du kan få råd ifra. Du kan ringe BUP og be om en samtale med en rådgiver der. Kan hende sønnen din må "skifte miljø" altså venner...

Sitter man med de følelsee du sitter med, a ingentin hjelper og han gjør som han vil uansett, og da gjerne ting han ikke har lov til, da er situasjonen slik at man må ha ekstern hjelp for å vite hvordan man skal håndtere situasjonen og få barnt sitt på rett kjøl igjen. Det krever mye av en som forelder, men det er lettere å ta det nå enn når han er eldere.

Ønske deg lykke til. Ingen lett situasjon du er i.

Ceca

[Gjest Bekymret mor]

Bobeline: Endelig klarte noen å se hva jeg har strevd med å få frem her. Det var en usigelig lettelse. Tusen takk for kjempefint svar.

ceca: Jeg tror dessverre ikke du tar feil. Jeg er stygt redd for det samme.

[Gjest Gjest]

Enig med Bobeline og Ceca. Tror du trenger hjelp med din sønn.

[ceca]

Jeg tror at i slike ekstreme tilfeller kan det være lurt å si fra til politiet. Ikke nødvendigvis å levere en formell anmeldelse, men å få politibetjent til å ringe gutten og fortelle at de vet hva han gjort, og hva som vil skje hvis han gjør det igjen, og informere om at opplysningene er lagret i en oppdragslogg. Dette er ikke opplysninger som kommer på vandelsattest, så "bekymret mor" vil ikke få ødelagt noen fremtidig karriere som krever plettfri vandel. Men siden hun ikke når frem med sitt budskap tror jeg at hun trenger hjelp for å få gutten til å forstå at dette er alvorlig.

Visste ikke at det fantes et "oppdragslogg" !

Da synes jeg mor bør ta kontakt med dem slik du sier bobeline.

At gutten skal få verktøy o.l er ikke ment om at siden han har vært ute å kjørt så kan han få... Mere som at han kan ha noe å jobbe frem mot, skaffe seg penger, kjøpe seg verktøy å mekke bil som er hans hobby. Ikke som "belønning" men som gjør at han har noe å holde oå med. Jeg ville og da selvsagt at han skulle ha innlevert bil-nøkklene til mor personlig hver kveld, og gutten ikke visste hvor de ble lagt. Men nå ønsker ikke bekymret mor å ha en bil i oppkjørselen lenger.

Klart sønnen må få sin straff for det han har gjort. Men ett års utsettele på lappen kan og føre til flere straffbare forhold. Synes dermed straffen kan gå litt andre veier, men som jeg skrev, kan hende sønnener er kommet dit hen at mor kan trenge hjelp fra andre instanser. Da bør hun ta kotakt med dem.

Ceca

[ceca]

Bobeline:  Endelig klarte noen å se hva jeg har strevd med å få frem her. Det var en usigelig lettelse. Tusen takk for kjempefint svar.

ceca: Jeg tror dessverre ikke du tar feil.  Jeg er stygt redd for det samme.

←

vi svarer nok mye ut ifra det vi ser på som "vanlige guttestreker". Men denne bilkjøringen er nå godt i overkant.

Synes du bør sette deg ned og vurdere hvordan hjelp du kan trenge til sønnen din, og hvem du vil ta kontakt med.

Tenk også over vennekretsen til sønnen din, og hvordan de andre er. Er dette gutter (jenter) du ønsker han skal omgås?

Vi hadde et vennepar med en sønn som skled ut. Ikke ille, men nok til at forlerene syntes at noe måtte gjøres. De ga gutten klar beskjed om at "var han teit mot dem så ville de være teite mot han" De (far) tok med seg gutten til fjellet, var der en god perriode. Ba han skaffe seg andre venner, og de hjalp han med å komme igang med hobbier og invitere andre hjem på guttekvelder med dvd og pizza. Det tok tid, mn iutten har idag mange nye venner i et annet miljø og har sluttet med pøbel-greiene sine.

Forteller dette kun for å vise deg at du ikke er alene og at det går ann å snu dette. Men det er ikke lett, og det krever en del av foreldrene og.

Nå vet ikke jeg om sønen dn har en far som bryr seg eller om dine foreldre kan hjelpe deg også...

Ceca

[Gjest Sint mor!]

Nå fikk jeg endelig tak i moren til en av kompisene hans.

Hun var overhode ikke interessert å diskutere dette. Bilen sto hos meg, jeg hadde nøklene og det var min sønn som tok bilen!

Ja, det har hun jo rett i. Men rett skal være rett; de andre var likefullt

med på det.

Hun ville heller ikke la meg snakke med kompisen (sin sønn) for å få vite hvem de andre er som var i bilen.

Jeg var hyggelig og høflig i tlf så det var ingen grunn til å reagere på den måten. Jeg rakk ikke nevne det faktum at jeg allerede har vært i kontakt med politiet. Hun hadde det for travelt sa hun og la på røret.

[ceca]

Jeg blir så sjokkert over foreldre som reagerer slik.

Ceca