Gå til innhold

Barnet så pappa med en annen kvinne!


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Hjelp.....jeg er så confuse.....og hjertet mitt blør for nabojenta som er kun 11år.

Jeg er nabo til en familie med 2 barn. Den eldste jenta er på 11 og den minste på 1. Jeg og "Lise" kjenner hverandre fordi hun ofte stikker innom etter skolen når foreldre ikke har kommet hjem. Jeg og Lise er blitt veldig gode venner, selv om jeg er 20 ;) Lise er en sjarmerende og åpen jente. Blitt vedlig glad i henne.

I dag har jeg vært vitne til en situasjon som jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Kom hjem etter forelesning idag og så Lise satt og ventet på meg. Gråtende var hun. Kunne se ansiktet mister den utstråling hun pleier å ha. Hjertet mitt blødde virkelig for henne. Hun omfavnet meg og holdt så hardt som om hun var redd jeg skulle forsvinne. Fikk selvføgelig vite hva som skjedd. Lise kom hjem fra skolen og fikk se faren sin med en annen kvinne! Hun tok dem ikke på senga, men så kvinnen snikende ut fra foreldres soverom med ufullstendig klær, samtidig kysset faren lidenskapelig ( "klinte" var ordet Lise brukte ). Faren vet ennå ikke at Lise oppdaget dem.....de kjørte avgårde da Lise gjemte seg bak hagen min.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!!! Vet ikke hva jeg skal si! For det første har jeg lovet Lise å ikke snakke med foreldre om dette ( jeg bryter ikke løftet mitt, for det er nok at faren svikter henne ). For det andre, jeg kjenner ikke dem så godt. det er kun Lise jeg har god kontakt med, men foreldre kjenner jeg ikke mye til. Kun hilser når vi møtes, men ellers...

Vær så snill....dere må hjelpe meg! Hva skal jeg si til Lise.....hva skal hun gjøre!!! :( Hvordan skal jeg få trøste henne! :cry:

Det gjør så vondt å tenke på ansiktet hennes......et så uskyldig barn som ble vitne til noe så vondt. Hun som er såååååååååå utrolig glad i faren sin. Pleier hele tiden å si hvor stolt og glad hun er i faren :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Dette var vanskelig.

Du må holde løftet ditt til jenta i alle fall.

Det er en brutal måte for barn å oppdage at ens nærmeste ikke er perfekte.

Du får si noe sånt som at: kanskje du skal snakke med pappa selv.

Eller prøve å fortelle henne at pappa er like glad i henne fordi om han gjorde en feil.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Har gjort det.... uansett så er pappa glad i deg, sa jeg. Men ordene virket så smått. Da jeg sa det, så hun på meg og spurte: hvorfor er han ikke som andre pappa da?

Uff...jeg sitter og tenker og tenker og tenker...vet ikke hvilke råd jeg skal gi eller hvordan jeg skal trøste henne.

Gjest Gjest_Ingrid_*
Skrevet

Her har du faktisk et ansvar for å hjelpe jenta.

Min sønn har erfart akkurat det samme som denne jenta. Han kom bardust på faren sin sammen med en annen kvinne - de hadde ikke sex - men det var snakk om intens klining. Dette er noe han har hatt store problemer med - han har følt et slags "hat" mot faren og et slags beskytterinstinkt mot meg ... Han går nå til psykolog - ikke bare pga dette - men jeg er ganske sikker på at det er en medvirkende årsak.

Mitt råd er at du først snakker skikkelig med jenta - forklar henne at du ønsker å gå til faren hennes med dette .... noe jeg absolutt synes du må gjøre ... Hun kan få store problemer med å holde dette for seg selv framover ...

Gjest Gjest_Lilly_*
Skrevet

OK, så jeg bør snakke med faren? Hvordan? Er det bedre å snakke med moren da ( siden vi begge er kvinner og jeg har på en måte vekslet flere ord mer enn faren ). Også vil jeg gjerne få tips om hvordan jeg kan trøste og snakke med Lise.

Kan jeg anbefale Lise psykolog? Selv om hun er kun 11år? Vil slike psykolog timer koste noe? Er det slik at kun foreldre som kan ta med barna? Kan en som ikke er i slekt, men barna stoler på ( med barnas samtykke)?

Jeg vet ikke.....føler bare at hjertet mitt blør for Lise.....og jeg greier ikke å sove pga hennes gråtende ansikt dukker opp hele tiden :tristbla:

Gjest endaengjest
Skrevet

Jeg tror det går an å kontakte diverse steder i hjelpeapparatet anonymt også, for å høre hva psykologer eller andre mener er den beste måten å hjelpe jenta på. Ellers høres jenta veldig smart og fin ut. Jeg er sikker på at det aller viktigste er at hun har noen, og at det er veldig godt for henne å ha en som deg som hun kan gå til. Uff det må være så fælt å føle verden rase sammen på den måten. Jeg vet hvor skuffa jeg kan bli over mine egne foreldre for langt "mindre" ting, enda jeg er voksen selv. Det er jo de jeg alltid har sett opp til og trodd har handla riktig og vært "perfekte". Det må være brutalt å finne ut noe sånn i så ung alder. Hun har rett til å være både sint og trist og alt mulig, selvsagt. Egentlig håper jeg hun er sint. Mange barn tror at noe er deres feil hvis det er noe galt i familien eller mellom foreldrene, eller føler at de må beskytte de voksne.

Jeg føler virkelig med henne, og med deg. Det kan ikke være lett å stå i for deg heller. Men så lenge er det fint om du er sammen med henne, tror jeg, og du trenger ikke komme med noen ferdige løsninger. Spør henne og la henne snakke om hva hun tenker. Og så kan du kanskje nevne for henne at du vil ta noen telefoner eller at du syns det er viktig at dere snakker med noen andre, men snakke med henne om hvordan dette skal skje osv?

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Jeg føler meg litt klokere nå...tusen takk "endaengjest" :klem:

Ja, da skal jeg gjøre det....skal ringe rundt og høre litt om. Kanskje kan hun få psykolg hjelp, uten at foreldre må være med.

Ja, du har rett. Det er virkelig hjerteknusende å se hvor vondt hun har det. Sviktet, såret, skjokkert osv alt på samme tid :tristbla:

Det som bekrymer meg er at hun ikke reagerer som andre barn. F.eks sint og rasende....løper gråtende mot faren og skriker. Men istedenfor kom hun til meg...såret og vondt....redd for å miste foreldre ( skilmisse ). Grunnen til at hun fikk meg til å love ikke snakke med foreldre er pga moren sin. " jeg vil ikke at mamma skal bli lei seg som jeg gjør ".....uff, så vondt som hun har det, men likvel prøver å beskytte moren sin.

Det er såååååå urettferdig! faren og elskerinnen leker deres lek, mens det er disse småe uskyldige som betaler prisen :tristbla:

Skal prøve å ringe litt rundt og søker hjelp imorgen.

Gjest En annen gjest
Skrevet

hva er d du lurer på ? Si fra til pappaen hennes med en gang, dette er noe han må snakke med ungen sin om selv.

Gjest Gjest
Skrevet

Et barn skal ikke være vitne til slik. Snakk med pappaen og si at han får snakke med sitt barn og sin kone. Et barn skal heller ikke være den som må holde på en sånn hemmelighet.

Jeg blir sint når jeg leser om så uforsiktige og dumme foreldre. :frustrert:

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Hittil har jeg ikke fått overtalt "Lise" til å la faren få vite. Først ba jeg henne om å snakke med faren...men hun brånekter. Da tilbød jeg å snakke med faren, men det ville ikke Lise heller. Det jeg 100% sikker på er at jeg skal IKKE fortelle/snakke med foreldrene før jeg får samtykke av Lise. Jeg skal ikke bryte løftet mitt......den jenta skal aldri bli sviktet igjen! Hvertfall ikke av meg....... :tristbla:

Men jeg skal ringe litt rundt å se om jeg får profesjonelle råd

Gjest gjest1
Skrevet

Så trist for jenta(of for deg og, for den saks skyld..)! Jeg tror jeg ville prøvd å prate m faren, jeg. Går bare ikke an, dette.

Det kan jo hende at jenta skifter mening angående å prate m foreldrene om det, hvis du er flink til å "argumentere" for at det er mest fornuftig....Hvis hun absolutt ikke vil, tror jeg nok at jeg hadde fortalt faren at jenta er knust, og at han får se til å ordne opp i familiesituasjonen sin, fordi det går utover andre.

Gjest Gjest_Ingrid_*
Skrevet

Som jeg fortalte over her så opplevde sønnen min det samme da han var barn. Og jeg vet hvor forbanna jeg har vært for at jeg ikke fikk høre om dette før mange år etterpå. Det å få vite sånn med en gang gjør alt så mye, mye bedre. Ikke hjelp denne mannen til å fortsette sitt kvalme dobbeltliv ... Der HAR du et ansvar.

Når det gjelder jentas opplevelse av dette så må det føles alldeles forferdelig. Hun har sett farens svik mot moren med sine egne øyne - og jeg skal love deg at dette kommer hun aldri til å glemme.

For å sette det litt i perspektiv: Da jeg var 10-12 år gammel, så skulle jeg ut og ta inn klær fra klessnoren bak huset ... idet jeg kom bak der så stod faren min og smugrøykte ... han bad meg å ikke si noe til mor ... Han hadde nemlig kuttet røyken for flere år siden pga hjerteproblemer. Husker hvordan jeg så ned på faren min etter dette ... så på ham som en feig person som ikke turde stå for sine handlinger. Og det med faren min er jo bare en fillesak i forold til det jenta her opplevde ... Men det gir deg kanskje et lite innblikk i hvordan denne jenta ser på sin far nå ... Si ifra til både faren og moren ... Det vil sikkert bli baluba med en gang ... men det vil ganske sikkert komme den dagen de (ihvertfall hun) takker deg for å melde fra.

Gjest Gjest_Ingrid_*
Skrevet

Glemte en liten ting ... Du må ikke ta jenta til psykolog uten foreldrenes viten ... tror ikke du får lov til det engang.

Skrevet

du kan ta kontak med ppt på skolen ( må vente til skolen begynner)

Synes du bør si til jenta at dette er så alvorlig at pappa må få vite det. At hun er for liten til å ha dette som en hemmelighet.

Du kan si til henne at du kan snakke med pappa for henne, og at mamma får ikke vite et når du snakker med pappa.

Si til henne når du har snakket med pappan, for da kommer han til å snakke med henne( så hun er forberedt) Fortell pappan nøye hvordan jenta hans har reagert, og hva hun er redd for.

Dette kan ikke en liten jente bære på sine skuldre. Så hun og pappan må få snakket sammen. Og jenta må evt kunne få hjelp gjennom ppt på skolen om ikke pappan ønsker å ta henne med til en privat psykolog.

I første omganger det ikke en psykolog jenta må snakke med, det er faren sin.

Ceca ;)

Skrevet

Bare en tanke...hva med å spørre litt på nærmeste familievernkontor om hvordan du bør forholde deg og hvordan du best kan hjelpe? De har taushetsplikt og du trenger jo ikke nevne navn en gang, men de har folk som sikkert har sett liknende situasjoner før.

Skrevet

Få helsesøster til å snakke med "lise"

Gjest Gjest
Skrevet

Du kan seriøst ikke vurdere å ta henne til psykolog uten å si noe til foreldrene!!! Jeg hadde blitt forbannet om det var mitt barn.

Men all ære for at du vil hjelpe. Tror jeg ville sagt til barnet at jeg ville snakket med far.

Gjest Gjest
Skrevet

For noe bull.. Kom hjem fra forelesning og hun fra skolen i dag (i går)? Det er da virkelig ferie nå..

Gjest gjest1
Skrevet
For noe bull..  Kom hjem fra forelesning og hun fra skolen i dag (i går)? Det er da virkelig ferie nå..

så sant så sant...

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Jeg har ennå ikke mulig til å snakke med Lise ennå. Tror ikke jeg får snakke med henne før imorgen. Skal ihvertfall prøve å få råd og tips fra f.eks familievernkontor ( som en her nevnte at de har erfaringer på slike situasjoner ). Og ja, jeg skal absolutt følge de fleste råd fra dere snille her inne ( tusen takk for svar og hjelp! :klem: )

Åh jo.....her i bydelen er det sommerskole.....mer info tør jeg dessverre ikke å gi....har lyst å være 100% anonymt:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...