Trenger råd angående forvirrende følelser.

[Gjest Gjest]

Jeg brøt opp med eksen for 6 år siden, vi hadde da vært sammen i nesten 12 år. Bodd sammen i 9 år.

Vi hadde ingen barn og hadde blitt venner på en måte. Ikke bestevenner, for dem forteller man alt til. Men bare venner. Jeg var 15 da jeg traff ham, så vi hadde vokst fra hverandre. Jeg fikk det bare ikke til å fungere.

Han på sin side skjønnte ikke hva som hadde truffet ham da jeg slapp "bomben" somhan kalte det. Bombe når man har hatt sex 2 ganger på 2 år??

Uansett, vi solgte og flyttet fra hverandre.

han tok dette tungt og fikk problemer, men jeg stod på mitt, med meeeeget dårlig samvittighet for at jeg gjorde ham vondt.

Året etter flyttet jeg sammen med en annen mann.

Han har jeg nå giftet meg med, og vi har en nydelig datter på 15 mnd.

Jeg elsker mannen, og ville aldri ha byttet ham ut med noen, orker ikke tenke tanken engang.

Eksen min flyttet sammen med ei dame nesten 1 år etter at jeg flyttet sammen med min mann.

Nå skal det sies at denne dama kjente jeg fra før. Da jeg bodde sammen med eksen lå hun etter ham, men han sa han ikke ville hatt henne om de hadde kastet henne etter ham. (stusset over dette, men ok...gjort er gjort!!)

Men nå har de altså stiftet familie....de fikk et barn for ca 5 mnd siden. Og jeg kjenner at jeg er sjalu......

Men jeg vet ikke hva jeg er sjalu på...??

Det gir meg en merkelig følelse. Jeg vet ikke helt hva jeg føler.

Men det var jo liksom ikke hun som skulle dele dette med eksen.

Ikke misforstå, jeg ønsker eksen alt godt, men det at det er henne han har stiftet familie med plager meg på et vis......

Noen som skjønner hva jeg mener?

[Gjest Gjest]

Jeg har ei bekjent. Hun er 12 år i hodet sitt, har sex med hvem som helst, er ikke det minste reflektert, har ikke jobb, raver rundt på fylla både torsdag, fredag og lørdag...

Hadde en mann jeg likte funnet henne attraktiv, så hadde han ikke vært noen mann for meg.

Eksen min ble sammen med noe litt mindre ekstremt enn min bekjent. Jeg ble sjokkert over at han falt for henne, men nå viser det seg at det var sex og fyllevenn han var ute etter da. Jeg var ikke sjalu da, men noe stakk i meg...

Nå er han sammen med ei snill, søt og oppegående dame som er litt lik meg. De har også ei lita datter sammen. Jeg er glad på deres vegne.

Så jeg tror jeg skjønner litt hva du mener. Jeg er mer opptatt av en manns ekser enn mannen selv nesten! Nei da, men synes faktisk det er ganske viktig å se hvordan de andre damene i hans liv er.

[Gjest Gjest]

Takk for at du svarte;-)

Satt og tenkte nå, den forrige dama han hadde, altså den mellom meg og hun han har nå, det gjorde meg ingeting. Men hun var søt og snill.

Hun han har nå er ikke det, kanskje det er historien vår som gjør det, jeg kjente henne godt i ungdom, og hun "stjal" en type fra meg da, sikkert derfor. At det svir litt enda liksom?

men setter stor pris på flere tilbakemeldinger om dette;-)

[Gjest KA]

Det sies at den beste hevnen er å leve lykkelig. Er du muligens sjalu for at han har kommet over deg, og kanskje er minst like lykkelig som deg? Dette er ingen anklage, det er jo ofte ganske naturlig å føle det sånn. Har følt det slik selv, jeg.

[Gjest Inlegger]

Innlegger her;-)

Men det jeg tror er at hvis det hadde vært en annen kvinne enn henne, så hadde det ikke vært sårt.

Men jeg hadde en gnagende følelse da vi bodde sammen om at de to hadde et forhold. Jeg hadde en følelse av at han var utro mot meg med henne, men jeg vet ikke noe helt sikkert, jeg hadde bare følelsen.

(jeg reiste mye i jobben min i den tiden, og hun var der stort sett bare når jeg var borte, og ikke når jeg var hjemme)

Kanskje det er derfor jeg synes det stikker når han har fått en familie med henne?

[Gjest Gjest]

Det sies at det tar 7 år å komme over tapt kjærlighet..