Overspising

[Gjest Mislykka 18 åring]

Jeg takler det bare ikke lenger. Hater mat!

I dag har jeg spist:

1 kopp med musli og 0.1 % yoghurt

10 ritz kjeks med hvitost

2 dl kolorabistapp

to tykke skiver fårerull

1 kopp med sjokoladebiter

3 kransekakeringer

20 pepperkaker

chips

1 skive med leverpostei

3 risboller (m sjokolade)

2 glass julebrus

Etter en diger matorgie var jeg så dårlig at jeg sov i to timer. Jeg har trent i dag også.

Først 3 timer i morges, så to timer i kveld. Løpt, aerobic, styrke, dans…

Fikk pulsklokke til jul. Den er fin. Viser hvor mange kcal jeg forbrenner. I dag har jeg forbrent ca 1300 kcal tror jeg…(om jeg har regnet riktig)

Da jeg stod opp i dag veide jeg 61.6 kg. Nå, for fem minutter siden veide jeg 64.7 kg. Har ikke veid så mye siden august, tror jeg.

Hele julen har vært uten kontroll. Har spist som en gris. Hver kveld etter mamma og pappa har lagt seg har jeg smughentet mat og spist den på rommet. Tror jeg har spist over 5 pinnkjøttbiter, nesten en boks julekaker, sjokolade, kolorabistapp og marsipan på rommet i smug. Spiser om natten så de ikke skal merke noe. Legger avfallet i en egen pose som jeg kaster neste morgen. Spiser til jeg har vondt før jeg legger meg til å sove. Hvorfor? Gudene vet! Maten smaker ikke godt en gang. Er matnarkoman. Må bare spise. Om dagen , når mamma og hele verden ser er jeg ”flink”. Spiser som andre, bare kun sunne varer og ikke i så store mengder. Men på rommet når ingen ser grafser jeg i meg de feteste og mest usunne produktene i utenkelige mengder. Akkurat som om jeg innbiller meg selv at jeg ikke spiser det ingen ser meg spise. Tror mamma og de har merket at jeg har spist om natten også. Jeg er sikkert ikke stille, i tillegg til at maten jo forsvinner. Men jeg klarer ikke tenke på det da. Når jeg spiser er det bare matmatmat i hodet mitt. Tenker at vekten er så teit uansett at jeg bare kan spise. Ingenting spiller noen rolle uansett! Men etterpå veier jeg meg og forventer at vekten ikke er så gale… Og det er den jo selvsagt… Blir bare tykkere og tykkere for hver dag. Orker ikke gjøre noe. Bare sove, spise og trene. Skulle liksom gjøre lekser i dag jeg, men hakke gjort en skit.

Før jul var jeg hos helsesøster og pratet med henne om alt det vonde i forbindelse med mat. Hun ba meg komme igjen uken etter, men jeg torde ikke. Traff henne i gangen og hun ville stoppe og prate med meg, men jeg bare sa jeg hadde det travelt og løp min vei. Går jo egentlig til en psyk., men han har vært sykemeldt lenge nå. Dessuten vil ikke han snakke om mat. Bare om kontroll og ikke kontroll. Jeg vil ha hjelp til å slutte å gafle mat hele tiden.

I hvilke situasjoner er det jeg kaster i meg mat?

Vel, det er vanskelig å si. Det er mange ulike situasjoner. Når jeg er trøtt har jeg lett for å spise. Når jeg føler meg ensom, mislykket eller verdiløs. Når jeg har tenkt på mat hele dagen og avstått fra all mat i sosiale sammenhenger. Når jeg har prøvd å spise veldig lite en stund og vekten ikke er like snill mot meg som jeg ønsker. Når mamma og pappa ikke er tilstede og vi har mye godt i huset. Etter jeg har spist noe sunt. (Dvs, overspisingen er ikke knyttet til noe sult- alltid mett når jeg begynner å spise for mye)

Hver dag våkner jeg med den samme tanken om at I DAG skal jeg klare det! Bare spise helt vanlig. Men det går sjeldnere og sjeldnere.

På en måte ønsker jeg at noen andre skal ta kontroll over spisingen min. har sagt det til mamma flere ganger. ”Ikke ha noe snop fremme”. Vær med meg når det er mye mat i huset osv…. Men samtidig vil jeg så gjerne hjelpe meg selv til å spise. Derfor tilbyr jeg mer å være barnevakt eller ber dem gå å handle. På den måten kan jeg sitte hjemme og spise i fred. Om jeg ikke får være alene når jeg bare må ha et matkick, blir jeg fryktelig irritabel. Gjør alt for å få dem vekk et sekund så jeg kan grafse med meg mat og spise det i skjul. Som på julaften. Mamma og pappa nektet å legge seg fordi de var redd jeg skulle kaste opp det lille pinnekjøtt stykket jeg hadde spist… Jeg satt og satt hele natten. Diktet opp unnskyldninger til hvorfor jeg ikke gikk å la meg enda og ventet bare på at de skulle forsvinne. Da de endelig gikk, fylte jeg opp poser med mat og gjemte meg på rommet…

Jeg blir så provosert av andre mennesker som spiser. Mat er noe vi burde innta alene alle sammen. For meg er det helt grusomt å måtte spise sammen med andre. Tenk at de sitter der og ler og smiler når de spiser. Når jeg spiser tenker jeg bare spis! Mat. Skynd deg! Ingen må se deg. Hvor fortere jeg spiser desto bedre er det. Med mindre jeg spiser offentlig da. Da er det om å gjøre og spise lite, sakte og sunt…

Har så lyst å ha en sunn livsstil. Spise masse grønt, fisk, frukt og fiber. Spise faste måltider i samvær med andre. Kanskje 5 måltider for dagen. Men sunn kost. Og i passelige mengder. Kunne spise sammen med andre og spise like mye som dem. Ikke måtte gå på rommet og spise mer etterpå. Har lyst å veie rundt 57 kg. Veide rundt 59 for noen uker siden. Men når jeg er slik som nå varierer vekten min ekstremt fra dag til dag.

Forhåpentligvis blir ting bedre etter julen er over, men har jo allerede hatt det slik et halvt år…

Jeg er ikke direkte tykk. Derfor tar ikke folk meg på alvor når jeg sier at jeg spiser alt For mye. Det er ikke så rart heller, for det eneste de får se meg spise er jo ekstremt sunt og lite… Jeg har vel en BMI på rundt 20 nå, og vet at dersom jeg veier 57 vil jeg få en Bmi som indikerer litt undervektig. Men sammenliknet med de fleste av dagens ungdom er litt undervekt normalvekt. Dessuten burde jeg holde en slik vekt når jeg tross alt trene r 2-3 timer hver dag.

Er så redd for å spise mer nå. Føler at kroppen min trenger å renses. Den er full av så utrolig mye. Om jeg tar en renselsesdag i morgen, vil jeg da klare å ikke gafle hele søndag? Vil jeg klare en dag med frukt og vann uten å overspise dagen derpå? Det som er så dumt også er at mamma og pappa vokter meg som ulver. De synes jo jeg spiser så lite, og er ”så tynn”. jada… Om jeg bare spise vann og frukt blir de hysteriske…

De fleste tenker sikkert at jeg trenger hjelp. At jeg må snakke med en psykiater etc.. Men jeg gjør alt det. Vet jeg har mye å arbeide med oppi hodet for at maten skal kunne funke bedre. Men alt det tar så utrolig lang tid. Jeg orker ikke leve slik helt fram til jeg har fått ordnet alt det vonde i hodet. Da vil jeg heller dø… men jeg vil jo ikke dø!

Huff, dette blir bare rot og kjempe langt. Likevel hjalp det å skrive noe ned på et ark. Ber om at jeg må klare meg til over nyttår! Jeg kan ikke overspise mer!!!

Beklager at jeg plager dere med dette

Hilsen frustrert matvrak (18)

[Gjest Anonymous]

Hei. Jeg vil si at du har et noe unormalt forhold til mat. Kanskje du bør ta kontakt med Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS):

www.iks.no

Dessverre er det slik at mange unge jenter har mål om å være så tynne at de nesten ikke har kjøtt på kroppen. Jeg synes forresten ikke det hørtes ut som om du hadde spist så mye på den lista di. Det er jo ikke noe skikkelig middagsmåltid der, men litt mye snop. Men hvem spiser ikke mye snop i jula. Jeg har sikkert spist like mye ;o)

Her er noen få råd fra meg:

* Slutt å veie deg flere ganger om dagen! Det er helt normalt at vekta stiger utover dagen. Vekta varierer også noe fra dag til dag uten at du nødvendigvis har lagt på deg. Vei deg en gang i uka istedet.

* Det høres ut som om du nesten sulter deg sammen med foreldrene dine og andre. Hvorfor ikke prøve å spise mer når du er sammen med dem, så du kanskje får mindre behov for mat når du er alene. Sammen med foreldrene dine spiser du sannsynligvis sunnere mat også.

* Å leve på bare frukt og vann er ikke bra. Kroppen din trenger mer næring enn det. Hvis du prøver å holde denne kuren ender det bare med at du sprekker totalt og dytter i deg store mengder sjokolade istedet. Dessuten er det slik at hvis kroppen får i seg altfor lite mat, begynner den å gå på sparebluss, og du forbrenner mindre.

Jeg kjenner ikke deg og aner ikke hvordan du ser ut. Men jeg har vært 18 år selv. De fleste jenter i din alder (både yngre og eldre også forresten) synes de er for feite. Det synes de selv om de er slanke som bare det. Det er faktisk normalt at jenter har kjøtt på kroppen. Ribbein skal ikke synes utenpå klærne. Man er ikke feit selv om man ikke klarer å holde rundt låret sitt med en hånd.

Du sier ingenting om hvor høy du er, men en vekt rundt 60 kilo er ikke mye med mindre du er veldig, veldig lav.

Til sammenligning er jeg 1,75 og veier ca 70 kilo. Jeg er egentlig ganske fornøyd.

Min beste venninne hadde bulimi i mange år, og sliter nok ennå med selvbildet. På grunn av dette er jeg opptatt av temaet og irriterer meg grenseløst over jenter som tror de er feite helt uten grunn.

Nå har jeg skrevet langt. Mye ble nok bare vås. Håper du klarer å få et bedre forhold til mat etterhvert. Lykke til.

[*Lillian*]

Kjære deg!

Vil først og fremst sende deg en god og varm klem!

Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det!!

Jeg har det på akkurat samme måten selv! Bortsett fra at jeg ikke kompenserer spisingen med trening, jeg kompenserer med å spise kun 1måltid om dagen i en kort uke etter en lengre overspisingsperiode.

Det er ikke lett.

Du har vært tøff nok til å skrive dette ned her, det er bra gjort av deg! Du går til terapi, men sier at terapeuten kun vil snakke om kontroll og ikke kontroll. Kanskje du er en "kontrollfreak" som de med spiseforstyrrelser kan være. Hvis du ikke synes det hjelper med den terapien du går til, så fortell/vis ham det du har skrevet her. Fortell hva du egentlig føler du trenger hjelp til. Du skriver du vil ha hjelp til å kontrollere matinntaket, men vil ikke prate med terapeuten om kontroll og ikke kontroll..... Kanskje terapeuten din egentlig vet hva han snakker om?

Hvis ikke, bytt terapeut!

Man må nok prøve og feile noen ganger før man treffer på en terapeut man blir skikkelig fornøyd med.

Et annet godt råd! Kikk på http://www.iks.no (Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser) Her har jeg fått utrolig mye god hjelp, selv om de som jobber der ikke er utdannet helsepersonell. De har eller har hatt spiseforstyrrelser selv, så de vet så altfor godt hva du gjennomgår!

Jula er en bedriten periode for oss med SF, men vi skal komme oss gjennom det!

Føler så utrolig med deg, får helt vondt av å lese innlegget ditt. Det er som om jeg nesten skulle skrevet det selv.

Vet ikke om mitt svar hjalp deg på noe som helst slags vis, men jeg kjente at jeg bare måtte skrive litt til deg!

Du er utrolig tøff! Du skriver du har holdt på med dette et halvt år. Det er kjempebra gjort av deg at du vil ta tak i det allerede!!! (Jeg har holdt på i ca. 6år, og har begynt å ta tak i det først nå)

Kjære deg, jeg tenker på deg!

Hvis du bare ønsker en "klagemur" eller noen å skrive til, så er mailadressen min nederst under signaturen min her. Send meg gjerne en mail!!

Og du....Ta en titt på IKS' sider på nettet, uansett om du velger å melde deg inn eller ikke. Vil bare si; - det er verdt alle pengene!!

Kjempekoz, Lillian