Ang. bestemor og barnevakt

[Gjest Gjest]

Velger å være anonym nå...

Jeg trenger av ulike årsaker ganske mye barnevakt for mitt ti måneder gamle barn for tiden, og moren min har stilt villig opp for å hjelpe til. Har satt veldig pris på denne hjelpen (barnevakt både dag og natt etter behov), og vet at barnet mitt stortrives sammen med henne.

Nå har det kommet frem (fra henne selv) at hun har gått fra h*n flere ganger, f.eks. i bilen (fordi h*n sov så søtt, og så skulle hun handle og sånn...), i badekaret (!!!) fordi jeg ringte. I tillegg drikker hun opptil flere glass vin hver kveld, og latt h*n sove i hennes seng (selv om hun har drukket vin).

Jeg blir veldig irritert, og har sagt til henne at et minimumskrav er at hun aldri går fra h*n, og at hun ikke drikker alkohol mens hun passer h*n. Dette bare ler hun av, og kaller meg hønemor etc.

Jeg er, som nevnt, avhengig av barnevakt, og jeg vet ikke om noen andre jeg kan spørre. Samtidig så har jeg en ekkel følelse i magen etter jeg fant ut av det overnevnte.

Er det bare meg som overreagerer? Meninger?

[Gjest Lovegeckos]

Nei, du overreagerer ikke! Det er jo livsfarlig å gå fra en 10 mndr gammelt barn i badekaret.

Jeg ville ha spurt moren min hver dag om hun har gått fra barnet ditt, skjønner du har ekkel følelse altså.

Trøsten må jo være at hun har vært mamma selv og hennes barn (deg) er jo i livet og har det bra?

Lykke til

[Gjest Piper]

jeg hadde funnet en annen barnevakt, om det så kostet meg masse penger. Barnets sikkerhet kommer først, og det klarer tydeligvis ikke din mor.

Greit nok at hun kan ta seg noen glass vin, men å gå fra et så lite barn i badekaret er bare helt uakseptabelt. Det samme i bilen, når hun skal handle. Da får hun ta han/henne med seg, selv om h*n sover.

[Charmina]

En som går fra et barn på 10 mnd i badekaret egner seg ikke til å være barnevakt. Jeg har en datter på snart 2 år, og jeg går ikke fra henne i det hele tatt om hun sitter i karet. Selv min sønn på 8 må jeg jo se inn til med jevne mellomrom - man kan jo aldri vite. Og jeg ser ikke på meg selv som en hønemor.

Ikke lett for deg forstår jeg, når din mor ikke tar det alvorlig når du snakker med henne om det. Men som sagt hun hadde ikke fått passet mine.Selv om det var moren min.

[Ugla]

Dette hadde bekymret meg, men det er jo du som kjenner moren din best, på "godt og vondt...".

Når det ikke hjelper at DU snakker til henne, ville jeg nok ha vurdert en annen løsning.

Men dersom hun liker å passe barnebarnet sitt (noe hun nok gjør), så vær forsiktig så du ikke lager konflikt mellom deg/henne/barnet...

Lykke til!

[Lykkelin]

Synes det er respektløst av moren din å bare le når du tar dette opp med henne. Det er ditt barn og du har ansvaret for at barnevakten er skikket til jobben, uansett om det er moren din eller en bekjent. Jeg hadde fotalt min mor at om hun ikke kunne følge selvsagte regler som at man f.eks. aldri forlater en baby i badekaret, så måtte jeg beklageligvis finne en annen barnevakt.

Du er ikke hønemor fordi du reagerer på dette, det handler om barnets sikkerhet.

[Carrot]

Å hjelpes meg - dette blir fort en klassisk "jeg fostret jo deg og se hvor flott du ble så hvorfor overdriver du" ting fra din mors side også da... Hun er tross alt en helt annen generasjon og de tok ikke like mange forhåndsregler som vi i vår generasjon småbarnsforeldre gjør i dag (de fleste av oss iallefall) siden vi vokste opp uten sykkelhjelm, sykkelsetet var i beste fall en ramme av aluminium festet på sykkelstyret og barnesete i bil var noe de færreste hadde liksom

Men jeg hører deg, og er helt enig med deg - man går ALDRI fra et så lite barn i badekaret... ALDRI! (min minste er skoleklar til høsten og først nå får hun det "privatliv" som hun ber om i badekaret)

An¨ående vinene - drikker hun seg beruset er det en sak, men drikker hun et par glass for kosen er det en annen liksom - dog virker det som om samsovingen er din største bekymring i den forbindelse, det skjønner jeg også.. Spesielt om du er beruset er det ikke greit å vite om du sover vedsidenav eller oppå en liten krabat..

Jeg ville forsøkt snakke med mamma jeg - si at du er såååå glad hun er der for deg, men du blir lei deg og såret når hun ler av dine bekymringer og ønsker for ditt barn. Spør om hun ikke hadde reagert slik selv om rollene var byttet og det dreide seg om henne og hennes mor.. Alle vil ha litt anærkjennelse - både hun og du, så det må en del list og psykologi til for å oppnå noe her tror jeg..

Vær sikker på at hun vet hvor mye du setter pris på at hun stiller opp for deg før du tar opp det som plager deg.. Jeg har selv "satt på plass" familiemedlemmer som vegrer seg for å "oppdra mine barn på min måte" - det var ubehagelig der og da men fungerer greit i dag (ikke alle kan snakkes til - så da får man helelr unngå de situasjonene)

En oldemor av en bekjents ektemann hadde den oppfatning i sin tid at ikke noe barn hadde mistet sitt hode på grunn av manglende støtte ved oppløfting osv som spebarn - så å støtte hodet var ikke hennes greie til vår bekjentes mors store redsel hver gang oldemor skulle holde barnet - du ser tegningen? Men det gikk da greit det også hodet henger fortsatt på det......

Snakk med din mor - fortell at du er bekymret og at du trenger forsikringer om at hun gjør dette på din måte av respekt for deg, men husk for all del å takke og fortelle gang på gang hvor flink hun ellers er og hvor glad barnet er i sin bestemor osv osv...

Lykke til..

[Gjest Gjest_Petra_*]

Hun hadde ihvertfall aldri fått passet mine barn.

[Gjest Gjest]

Selv om man er enig eller uenig i tingene bestemoren gjør i forhold til barnet, så synes jeg at hun ikke har respekt for barnets mor når hun ler av hennes bekymring. Når man passer andres barn så synes jeg at foreldrenes syn på ting bør veie tungt. Om bestemor synes det er hysterisk å ikke kunne gå fra barnet i bil, så synes jeg at respekt for moren bør gå foran egne syn.