Er dette "vanlig"?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med min samboer i mange år nå.

Han er den mest omtenksomme, snille gode gutten alltid, med unntak av disse episodene jeg nå skal skrive om.

Det er IKKE ofte dette skjer, bare noen ganger i løpet av hele den tiden vi har vært sammen.

Og det er litt opp og ned hvor mye som skal til for at det skal skje, men om vi diskuterer en ting og begeret først renner over, så "klikker" det litt for ham..

Han blir veldig sint/frustrert, han "flyr" da rundt omkring, slår gjerne knytneven så hardt han bare kan i en vegg, gulv eller annet.

Da kan det blø på knokene hans, han hyperventilerer omtrent, freser til meg at jeg må holde meg langt unna, skjelver - har det stort sett ikke godt.

Han har ALDRI truet meg, gjort meg noe ille. Det handler ikke om det, men kun at han som han sier, er provosert til det punktet hvor det bare er nok.

At jeg visstnok har kritisert/provosert så mye at dette skjer.

Så er spørsmålet; er dette noe dere reagerer veldig på? jeg er "vant" med at dette kan skje, så jeg vet liksom ikke helt hvor ille det eventuelt er.

[Gjest Hedda Gabler]

Det er nok noe spesielt, spør du meg. Men han angriper ikke deg, og det går over. Synes du det er greit eller skremmende? Ønsker du eller han selv å gjøre noe med dette?

[Gjest Bellatrix]

Det høres ut som at han har et problem med temperamentet sitt, men det er jo bra han bare skader seg selv.

[Gjest Chrizzy]

Ble til å tenke på denne tråden. Han gjorde noe med det. Kanskje ikke det er så ofte med din sambo, men det høres ut som det må være fælt for begge...

Tråd

[Amalie_85]

Dette høres ut som x kjæresten min. Og tro meg, det er en grunn for at han er x. Jeg hadde det ikke bra med disse utbuddene. Vi hadde det ikke så fint sammen. Og trodde aldri han kunne skade meg. Helt til en dag han ble sint da han drakk litt.

Han angrep meg. Og jeg var sikker på at han kom til å drepe meg. Jeg fikk heldigvis ringt politiet. Så ingen store skader skjedd.

Ikke for å skremme deg. Er jo ikke dermed sagt at alle som er hissige gjør sånt. Men jeg er blitt veldig var på visst menn er sånn. Da trekker jeg meg tilbake, for jeg er kjempe redd for at det skal skje en gang til

[Gjest Chantal]

Nei. Jeg hadde blitt livredd.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig preger det meg, det er ikke godt når det har skjedd.

Jeg har aldri blitt redd for meg selv, men mer en følelse av å miste kontrollen over situasjonen, ikke vite helt hva han kan gjøre med seg selv eller generelt.

Men som sagt ALDR at jeg skal bli skadet.

Men det er så fælt...å ikke kjenne igjen ansiktet hans, øynene hans, at nooe jeg sier når inn - at han bare er ute av kontroll.

Det er jo ikke spesielt hyggelig å se han slå så hardt i ett eller annet, eller kaste noe vegimellom.

I en stund etter det, klarer jeg ikke helt å riste den følelsen jeg får av det, og synet.

Jeg leste et sted at tilfeller som dette er også vold. At det ikke er bare det sm fysisk går utover en annen person er det.

Jeg er vel bare redd jeg "forstår" for mye, at jeg burde hatt en annen reaksjon på det, ikke vært i en situasjon hvor det kan skje igjen.

[F&b]

Hei

jeg hadde det sånn i starten på vårt forhold,mange år faktisk.

han rørte heller aldri meg.men kunne bli så forbannet og noen dører har det blitt hull i.(han fråtset gudjelov ikke rundt munn) skylden lå hos begge her.. Han var ikke god på komunkasjon, eller å sette ord på følelser mens jeg var kjempe god på å kjøre han verbalt til veggen. Det ble det "kræsj" av.

Men vi har vært helt enige begge to at sånn ville vi ikke ha det og at vi elsket hverandre høyere enn noe annet så vi begynte effektivt å jobbe med komunikasjonen vår og innførte "time out" hvis en av oss følte at vi ikke klarte å være saklige lenger. Det har funket for oss han kan fortsatt bli sinna men ikke på den måten lenger.(5 år siden sist) nå er ting som de skal og vi gifter skal gifte oss om ikke lenge

Jeg vet ikke hva som fungere for dere men jeg tror det er viktig å prate masse om det og være beviste på å ville ha en forandring, hvor man skal få lov til å vise følelser også sinne- bare ikke på den måten! men det må "jobbes" med for ting forandrer seg ikke over natten

Enig med Hedda Gabler- Synes du det er greit eller skremmende? Ønsker du eller han selv å gjøre noe med dette? Viktige ting å tenke på!!!

Endret 14. juli 2006 av jekart

[Gjest gjest1]

Hmm...huff. Dette høres veldig ekkelt ut. Nå vil jeg ikke være negativ eller skremme deg, men jeg hadde en venninne som var sammen med en slik type som du er sammen med nå. De to første årene ble det med "knyttneven" i veggen. Men så ble det plutselig verre.....Min venninne ble ikke slått, men han gikk løs på henne med verbale terror-salver, kom hjem til familien hennes og holdt på å knuse vinduer/dører når han fikk "anfall". Hun kom seg unna tilslutt.

Jeg var vitne til flere av hans "skumme-rundt-munnen-og slå-istykker-alt"-anfallene hans, og jeg hadde heller ville vært i samme rom som..tja Adolf Hitler på sitt verste.... Skikkelig skummelt. Og umulig å få kontakt, øynene helt glassaktige. Ekkelt!

Jeg ville iallefall tenkt meg om hvis jeg var deg.

[animelona]

Kjæresten min klikket sånn en gang og da ble jeg utrolig redd. Faktisk så løp jeg ut av leiligheten fordi jeg var redd han skulle skade meg. Da jeg kom tilbake sa jeg at han bare kunne flytte ut og han bare nikket til svar. Så på han at han hadde fryktelig vondt. Skalv og var helt fra seg. Senere spurte han om jeg kunne tilgi han og han sa at han skjønte det var fryktelig galt å reagere sånn. Så jeg tilga han da. Og det har aldri skjedd igjen. Hvis han hadde holdt på sånn ofte så hadde jeg nok ikke takla det, selv om han ikke hadde truet meg. Synes det var såpass ubehagelig og skremmende at det kunne jeg ikke klart å leve med. Kanskje du "tåler" mer enn meg, men jeg synes uansett det er kalt å tillate han å få sånne raseriutbrudd. Synes du bør sette en grense. Å reagere med vold når man blir sint er jo ikke bra. Hva om han blir virkelig forbanna da? Og ser fullstendig svart? Ville ikke følt meg trygg i det hele tatt... Prøv å snakk med han om dette og forklar hvordan du opplever det og si at det ikke er et alternativ at han reagerer fysisk på sinnet sitt...

Lykke til!