Mangler barn voksne i hverdagen ?

[Far til 2]

Nå har det altså kommet enda en undersøkelse som bekrefter at en del foreldre ikke "har tid" til å vise barn den omsorgen de i utgangspunktet bør få.

Er vi på vei til å nedprioritere barn enda mer enn det de allerede har blitt ? Fra tidligere vet vi at altfor mange foreldre prioriterer egne behov og ønsker fremfor å sette barnets behov i fokus. Dette gjør foreldrene bl.a. ved å fokusere mer på egen økonomi enn barnas situasjon.

Når det endelig blir ferie blir det for noen et kappløp med tiden for å rekke mest mulig "for barnas skyld". Andre tenker mest på egen ferie. Uanset løsning synes det som om det er den daglige omsorgen/samværet som blir mangelvare.

Hva synes dere myndighetene bør gjøre for å endre på det fokuset vi som foreldre har i dag ? Og hvilke tiltak bør vi som foreldre gjøre for å bedre situasjonen for våre barn ? Det er tross alt vi selv som har ansvaret til syvende og sist.

Link: Barn drikker når foreldrene uteblir

[Gjest Elfrida]

Jeg tror ikke barn mangler voksne i hverdagen, men noen ser kanskje lite til foreldrene sine. Avhengig av alder og foreldrene tenker jeg at det kan være både bra og dårlig.

At folk bruker ferien til å stresse får de ta på sin egen kappe, det er det ikke mye samfunnet kan gjøre noe med.

Antagelig kan man slakke litt på kravene man har til hva som skal skje i hverdag/ferie og på den måten få bedre tid til hverandre. Men det spørs jo om den enkelte er interessert i å ofre trening, fritidssysler, syklubb, tv-titting etc etc.

Uansett kan jeg ikke skjønne at det er en samfunnsoppgave å se til at familiene i de tusen hjem hygger seg sammen ofte nok, så lenge det ikke er omsorgssvikt og lignende i bildet.

Edit: skrivefeil

Endret 13. juli 2006 av Elfrida

[Far til 2]

Jeg velger å se det fra en annen vinkel:

NÅR i hele historien har barn blitt like mye prioritert som i dag?

Aldri, såvidt jeg vet. Jeg tror vi kan ta det for gitt at de fleste foreldre i dag går igjennom ild og vann for ungene sine! Kvalitetstid, fritidsaktiviteter, tror du dette fantes for førti år siden, eller seksti år siden? Åtti år siden?

Nei, jeg tror vi med rette kan si at dagens foreldre føler presset max.

På den annen side er jeg enig med deg i at det er lett å prioritere feil. At tid sammen med barna, på en enkel campingtur, byttes bort med overtid på jobben for å få råd til en dyr sydenferie. At man "må" ha stor bil og flott hus, mens ungene blir det så som så med.

...

...

...

←

Men HVA mener du med at barn aldri har vært prioritert høyere ?

Altfor mange med god råd kjøper seg fri fra ungene. Barn er med på en mengde fritidsaktiviteter, ofte fordi barna selv ønsker det, - men like ofte fordi foreldrene ser det som en mulighet til å gjøre andre ting.

Det kjøpes fritidsutstyr, treningsutstyr, klær, og "dingzer" for store summer for at barna skal "ha det bra. Men er det egentlig dette barna ønsker aller mest ?

Hva er det egentlig mange gjør når de "prioriterer barna" ? Det synes som om samværet blir stadig mindre. At foreldrene i tidligere tider jobbet store deler av tiden på gården er ikke ensbetydende med at de var fraværende i barnas hverdag. Isteden fulgte barna foreldrene i hverdagen inkl det å delta i arbeidsoppgavene. I dag bruker vi voksne minimalt med tid sammen med barna. Tryggheten med å ha foreldre tilgjengelig hjemme er mer begrenset enn noen gang pga en hektisk arbeidsdag, handling, trening/egenpleie, etc, etc. Jeg tror nesten ingenting av dette fantes for 40-50 år siden.

Jeg tror vi ØNSKER å prioritere barna. En del gjør det nok også. Men når 10-åringer begynner å drikke alkohol (og dette er tydligvis et økende problem) fordi mamma eller pappa ikke er tilstede, mener jeg noe blir gjort galt.

Det snakkes så fint om "kvalitetstid" sammen med barna. Men jeg begynner å tvile på denne beskrivelsen. Det synes som om mengden samvær (eller mulighet til samvær fordi foreldrene ikke arbeider, trener eller er borte av andre årsaker) også er svært viktig for mange barn.

Jeg tror vi må slutte å kjøpe oss fri fra det samværet barna har behov for. Jeg tror vi må bli mer tilgjengelig for de barna som har behov for dette. Det synes som om de undersøkelser som er gjort bekrefter denne teorien.

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Sommeren er en ypperlig anledning for foreldrene å gjøre ting sammen med barna.

Idag følte jeg den ultimate glede mens jeg satt på terrassen og drakk kaffe.

Mannen min og sønnen vår på 15 sparket fotball på plenen. Det er fantastisk å se hvor glade begge to er når de tar seg tid til hverandre ...

[Ottine]

Sommeren er en ypperlig anledning for foreldrene å gjøre ting sammen med barna.

Idag følte jeg den ultimate glede mens jeg satt på terrassen og drakk kaffe.

Mannen min og sønnen vår på 15 sparket fotball på plenen. Det er fantastisk å se hvor glade begge to er når de tar seg tid til hverandre ...

←

Ja, ikke sant? Har litt tro på de enkle ting, jeg da... Tror ikke ferie ol behøver være så veldig avansert - iallfall ikke når barna er veldig små - det de ønsker er TID SAMMEN med oss. Skjønner poenget til Far til 2.

Endret 22. juli 2006 av Ottine

[kkristin]

En ting som jeg skulle ønske forandret seg i samfunnet var:

Slutt med barnehagepresset. ALLE trenger ikke på død og liv å være i barnehage.

Jeg tror det at alle skal være i barnehage er med på å øke problemet i stor skala....

De som ikke ønsker barnehage burde fått annerkjennelse, og støtte for det. I stedet blir dem presset på alle fronter til å ha barna i barnehage de også.

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg er for en gangs skyld enig med Far til 2. Jeg synes noen foreldre prioriterer jobbing altfor høyt.

En ting som jeg skulle ønske forandret seg i samfunnet var:

Slutt med barnehagepresset. ALLE trenger ikke på død og liv å være i barnehage.

Jeg tror det at alle skal være i barnehage er med på å øke problemet i stor skala....

De som ikke ønsker barnehage burde fått annerkjennelse, og støtte for det. I stedet blir dem presset på alle fronter til å ha barna i barnehage de også.

←

Jeg tror det er veldig sunt at barn får oppholde seg noe i barnehage før de begynner på skolen. Trenger ikke være fem dager i uka fra 7 - 17, men en liten forsmak på å omgås, sosialiseres i organiserte former og å tilpasse seg regler og andre mennesker.

[Atmi]

Nei, jeg tror ikke barn mangler voksne i hverdagen. Tverdt imot tror jeg kanskje at barn mangler barn i hverdagen. Barn er under voksnes innflytelse hele tiden, hele døgnet - det er langt mindre rom for barn å være ute sammen med andre barn nå, enn det var før. Barn av i dag er under streng timeplan som alltid innebærer voksne i nærheten som forteller dem eller viser dem hva de skal gjøre.

Jeg tror at barn hadde hatt godt av å være mer med hverandre uten for mange voksne rundt. Og jeg tror ikke problemet er for lite voksenkontakt, men for mye voksenkontakt. Og at de har for lite med foreldrene å gjøre ville ikke gjort noe om de hadde vært mer sammen med vennene. Det er helt normalt at barn kommer hjem og får mat og klær og trygghet, og at de har voksne de kan betro seg og prate med. Selvfølgelig skal de være sammen med foreldre, det er ikke det jeg mener - men de trenger ikke være sammen med foreldrene 4 timer til dagen og ha kvalitetstid - det har ingen reell funksjon annen enn at vi tror vi gjør det rette.

Når vi prater omsorgssvikt tror jeg at mange foreldre prioriterer seg selv fremfor barna, og det er tragisk. Men i det normale tror jeg ikke det er tilfelle. Tverdt om tror jeg det er motsatt at de voksne ikke prioriterer seg selv, men kun barna. De voksne kommer hjem fra jobb, lager middag, kjører barna til ting, handler mens de venter, henter barna - kjører dem tilbake - evt på besøk til en venninne eller noe. Deretter lager foreldrene kveldsmat til barna før de leser for barna når de skal legge seg. Og hvor er da foreldrenes liv? Det er ikke eksisterende - noe som igjen fører til at de mangler sin egen verden, og gjør at de ikke har det overskuddet til barna sine som de egentlig skulle hatt.

Foreldrene skulle hatt egentid som gjør at de hadde hatt overskudd til å spandere en time eller to til å lytte til barna sine - og kutte ut all prat om kvalitetstid og aktiviteter og greier som gjør at hele samfunnet blir forstokket.

[kkristin]

Jeg tror det er veldig sunt at barn får oppholde seg noe i barnehage før de begynner på skolen.

←

Hvorfor det?

Endret 22. juli 2006 av kkristin

[Gjest Bare innom]

Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette basert på egne erfaringer.

Da jeg vokste opp var mamma hjemmeværende til jeg var rundt 6 år, men selv om hun var på jobb så var hun tilgjengelig for meg.

Om hun ikke var der, så hadde jeg bestefar, onkler, tanter eller andre trygge omsorgspersoner jeg kunne snakke med når jeg følte behov for det!

Siden jeg hele tiden VISSTE at de var tilgjengelige, så hadde jeg ikke særlig stort behov for dem, de var der jo HVIS jeg trengte dem!

Mange barn av i dag er mer vant til å forholde seg til "fremmede". Behøver de trøst, så må de enten trøstes av en barnehageassistent som vanligvis har mer enn nok å gjøre med å trøste 20 andre barn, eller så må de vente i mange timer for å få trøst av de nære omsorgspersonene.

Skjer det noe morsomt på skolen/i barnehagen, så må de vente til foreldre/besteforeldre/tanter/onkler er ferdige på jobben før de kan fortelle det til noen...

Mange barn av i dag tror jeg blir mer "trengende" p.g.a dette, fordi de VET at de må "utnytte" tiden de har sammen med de nære omsorgspersonene.

De må forholde seg til mange voksne utenom storfamilien, de har ikke den samme stabiliteten i hverdagen som vi hadde.

Min aldersgruppe nøt godt av å ha eldre omsorgspersoner hjemme selv om våre foreldre var utearbeidende. I dag er den eldre garde "yngre" enn de var for 25-30 år siden. De jobber lengre, de reiser mer, og er mer aktive i fritiden enn våre besteforeldre var.

Jeg tror barn av i dag har nok voksenkontakt, men ikke like mye kontakt med de nære omsorgspersonene som min aldersgruppe hadde.

Som sagt: min trygghet besto i å vite at de var der OM jeg behøvde dem. Mange barn er i dag usikre på om de nære omsorgspersonene er der NÅR de behøver dem...

Endret 22. juli 2006 av Bare innom

[Far til 2]

...

...

Som sagt: min trygghet besto i å vite at de var der OM jeg behøvde dem.  Mange barn er i dag usikre på om de nære omsorgspersonene er der NÅR de behøver dem...

←

Det synes som om du og jeg er enig i dette ettersom det var nettopp dette jeg ønsket å få frem.

Når barn ned til 10-års alderen begynner å drikke alkohol for (mamma eller pappa vet likevel ikke om det) mener jeg det er noe galt. Kansje barn søker utfordringer for å få oppmerksomhet fra foreldrene ??

Det er med andre ord ikke det at jeg mener foreldrene skal sitte hjemme å holde barna i hånda. Men de bør kansje være mer tilgjengelig slik at barna kan dele sorger og gleder på en helt annen måte enn det de kan i dag.

Spør et barn om det vil ha en sjokolade. Svaret blir som oftest ja. Spør om en is, og svaret blir det samme. Spør om en sykkel, en dukke, en bil eller hva som helst annet og svaret blir SOM OFTEST ja.

Men om barnet er lei seg, gråter, eller viser andre tegn på at noe er galt, er det ikke sikkert at svaret blir like entydig "ja". Barnet har da andre behov ettersom dette er "barnets krisesituasjon".

Dette er behov som vi voksne ofte ikke kan tilfredstille fordi vi ikke er tilgjengelig for barnet fordi vi jobber, er på trening, er på besøk eller av andre årsaker "ikke har tid". Men vi løser det ved å kjøpe allverdens ting på et senere tidspunkt fordi vi kansje har dårlig samvittighet. Dette mener jeg er en løsning som barn flest ikke er fornøyd med, men likevel aksepterer fordi de ikke har noe alternativ. Vi gjør det fordi vi tror barn er like matrialistiske som voksne. Det tror jeg er feil.

Barn ønsker et fang å krabbe opp på når de har behov for det. Barn trenger en å holde i hånden når det er usikker. Barn trenger å ha en forelder som det kan løpe hjem til om det skjer noe de ikke klarer å håndtere alene. - Men om vi ikke er tilgjengelig MÅ barnet improvisere. Og det er bare et fåtall barn som klarer å takle dette på en god måte.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det ligger noe i det.

I dag må barna "vente" til foreldrene har tid til dem. Til helgen kan vi gjøre noe sammen.......eller til feiren.....MEN IKKE I DAG

Barn lever i nuet og det blir ikke det samme å gjøre aktivitenen dem så gjerne vil gjøre, senere - da er det liksom for sent

Foreldre før var nok flinkere å gripe de positive opplevelsene akkurat når barna trengte dem, det var ikke så mye annet å tenke på den gang...

Nå har alle det så travelt, og det er nesten planlagt på forhånd at foreldre og barn skal gjøre noe sammen

[Gjest Hedda Gabler]

Hvorfor det?

←

Det skrev jeg i påfølgende setning.

[kkristin]

Jeg tror det er veldig sunt at barn får oppholde seg noe i barnehage før de begynner på skolen. Trenger ikke være fem dager i uka fra 7 - 17, men en liten forsmak på å omgås, sosialiseres i organiserte former og å tilpasse seg regler og andre mennesker.

←

Jeg tror ikke det på noen måte er nødvendig med barnehage, utenom i unntakstilfeller.

Tror ikke det ovenfor er lettere for en 1-5 åring, i seks til åtte timer pr dag, enn det er for en seksåring. Skoledagen en betydelig kortere enn barnehagedagen.

[Gjest Gjest]

Tror ikke det ovenfor er lettere for en 1-5 åring, i seks til åtte timer pr dag, enn det er for en seksåring.

←

Ikke bare er det lett for ungene, men faktisk morsomt også!

[kkristin]

Ikke bare er det lett for ungene, men faktisk morsomt også!

←

Det er et annet tema. Nå snakker vi om det er nødvendig.

[Atmi]

Det er et annet tema. Nå snakker vi om det er nødvendig.

←

Nødvendig? Trodde dette handlet om det var positivt jeg. Og de fleste barn har mye positivt igjen av å gå i barnehage. De har en bedre utvikling og ikke minst får de relatere til andre barn. De fleste barna som går i barnehage ønsker også å være der, de syns ikke det er så kjekt å bare være hjemme hvis det blir over lang tid. Fordi de savner barnehagen og leken og vennene ..

[Gjest Chrizzy]

Nå har det altså kommet enda en undersøkelse som bekrefter at en del foreldre ikke "har tid" til å vise barn den omsorgen de i utgangspunktet bør få.

Er vi på vei til å nedprioritere barn enda mer enn det de allerede har blitt ?

Jeg tror vi generellt ikke er verre enn foreldre var før...

[Gjest Gjest]

Barn trenger å ha en forelder som det kan løpe hjem til om det skjer noe de ikke klarer å håndtere alene. - Men om vi ikke er tilgjengelig MÅ barnet improvisere. Og det er bare et fåtall barn som klarer å takle dette på en god måte.

←

Det tror jeg er feil- de fleste barn klarer å håndtere dette på en god måte.

←

Det var da litt av et svar! Tror du at det er bra for barn å måtte takle vanskelige ting alene som de egentlig er for små til? Hvis de har slått seg og blør eller noen har vært slemme mot dem eller de har opplevd noe skremmende så klarer de seg like bra uten trøst fra foreldre? Hallo!!!