Kjærlighetssorg igjen

[Gjest Gjest]

Det ble slutt. Han har truffet en ny......som er mye, mye penere enn meg.

Han vil ikke ha noen form for kontakt.

Jeg orker ingenting.

Savner han forferdelig.

Jeg får ikke sove.

Orker ikke mat.

Tør ikke å ta et glass vin, er redd jeg ringer og plager han.

Vennene mine sier jeg må glemme og komme meg videre, klarer ikke det.

(Tror de er i ferd med å gi meg opp.

Orker ikke å tenke på en ny natt/dag på dette viset.

Hva skal jeg gjøre?, har bare lyst å sove, men får det ikke til.

Jeg er helt knust.

[Amalie_85]

Uff. Høres ikke lett ut.

Men det eneste rådet jeg kan gi er å prøve å gjøre andre ting så du kanskje ikke tenker så hardt på det lengre. Og slikt tar tid. Man klarer ikke å komme over noen over natta.

Ta en tur med venner da?? Ut å finne på noe??

[Gjest Pet]

Jeg har hatt ordentlig kjærlighetssorg en eneste gang, og det er mange år siden. Jeg gikk rundt som en zombie i 2-3 måneder og klarte ikke å tenke på noe annet enn ham. Til slutt måtte jeg bare ta meg selv i nakken og tvinge meg selv ut av tankespinnet. Jeg hadde tross alt et lite barn å ta meg av. Jeg tror man må tillate seg selv å gå igjennom en sorgperiode, men også holde hodet såpass over vannet så man vet når det er nok. Jeg leste bøker, gikk på kino, var sammen med venner og gjorde morsomme ting sammen med barnet mitt. Man kan ikke la seg drukne, heller, og noen ganger må man bare gi seg selv et skikkelig tupp i ræva. Lykke til!

[Gjest Miloine]

Stakkars deg! Kjærlighetssorg er grusomt vondt!

Det verste er at det finnes ikke en trøst i verden som får det til å bli bedre når de er slik som det er nå...

Det er jo også helt fryktelig når en har gjort så mye for en person for så å få slengt i fleisen at han har en annen i bildet nå!

Skulle så gjerne ha sagt hva du burde gjøre,men har vel bare de ”vanlige” rådene å komme med!

Jeg kan si som så, at det vil bli bedre.

Du vil komme over han uansett hvor lite du tror det nå.

Du er nødt til å tenke på noe annet enn bare han – finne på noe gøy med vennene dine. Fokusere på andre ting enn han.

Du må nok bare gi dette tid.

Har du greid å føle noe for noen én gang, er oddsen stor for at det skjer igjen - bare pass på å kreve nok for deg selv og ikke forvente deg for mye innledningsvis i et bekjentskap. Det tror jeg er en fin leveregel.

Man kan ikke skru av følelsene sine, men man kan late som - og virke kald og distansert overfor den andre i stedet for å oppofre seg alt man innehar av amorøse følelser.

Du skal ikke glemme han, ikke enda - men du skal jobbe mot det.

Slike utsagn som "kom deg videre, glem han" er like urealistiske som å si til en narkoman at "det bare er å la være å kjøpe stoff".

Aksepter at du sørger over dette, men prøv å ha fokus på å gjøre hyggelige ting du liker å gjøre, slik at dagene går lettere.

Skriv ned negative ting om han (svarteliste-aktig) og fokuser på disse. Man må akseptere å sørge litt over slikt. Det er sunt, eventually.

Dette og verre ting må man dessverre også forberede seg på senere i livet.

Slik er det å være menneske.

What doesn't kill you, only makes you stronger (om ikke der og da, så på lang sikt)

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk for svar og gode råd.

Klarer iallefall å engasjere meg såpass at jeg er innom her for å se

om jeg Har fått noen gode tips.

Det er ufattelig slitsomt å så til de grader gå ned i kjelleren.

Men jeg vet at det finnes en trapp opp, jeg å bare finne det første trinnet.

Akkurat nå virrer jeg bare rundt i et totalt mørke, og har bare lyst å finne meg en mørk krok og bli der for alltid.

Men jeg prøver å huske på at jeg hadde et godt liv før disse tre årene med han,

og at det er mine følelser dette gjelder, kan jeg føle så sterkt for han, kan jeg føle det for en annen også.

[Blomsterjord]

Skjønner at dette er vanskelig, men som de andre her sier er det lurt å ta tiden til hjelp. For det går over! Og en dag våkner du og føler deg som den lykkeligste jenta i hele verden.

Helt enig i at kommentarer som " kom deg over ham!" ikke har noen hensikt.

Det er viktig å få tid til å sørge. (Uten at sørgingen tar helt av)

Det hjelper å bearbeide tankene. Snakke med folk, skrive ned hva du tenker, evt male/tegne hvis du liker det.

Leste også et tips i et blad en gang om å lage en begravelse for forholdet.

Det går ut på å putte alt som minner om ham du var sammen med i en eske.

Hør på musikken deres, tenk litt på minnene og grav ned esken et sted i naturen.

Er ikke sikkert det kan gi deg noe, og kanskje ikke nå, men kan tenke meg det kan være fint å gjøre noe fysisk for å begrave det dere hadde.

Nå høres det ut som at jeg råder deg til å dvele ved sorgen. Det mener jeg absolutt ikke. Kjempeviktig å la seg distrahere av ting. Være seg filmer, samtaler ol.

Kan være fint å reise bort til et sted hvor ingen ting minner deg om ham, og du vet at du ikke kommer til å møte ham.

Det kan også føles tilfredstillende å forandre seg selv litt. Ny sveis, litt nye klær ol.

Du er kanskje ikke klar for det enda, men etterhvert kan det hjelpe!

Prøv å holde ut en dag av gangen. Dagene blir mer overkommelige hvis du tenker at du bare må holde ut til i morgen.

Til slutt vil jeg sende deg masse varme tanker. Det finnes et uendelig antall menn i verden, og jeg er sikker på at det finnes en som er perfekt for deg!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det ble slutt. Han har truffet en ny......som er mye, mye penere enn meg.

Han vil ikke ha noen form for kontakt.

Jeg orker ingenting.

Savner han forferdelig.

Jeg får ikke sove.

Orker ikke mat.

Tør ikke å ta et glass vin, er redd jeg ringer og plager han.

Vennene mine sier jeg må glemme og komme meg videre, klarer ikke det.

(Tror de er i ferd med å gi meg opp.

Orker ikke å tenke på en ny natt/dag på dette viset.

Hva skal jeg gjøre?, har bare lyst å sove, men får det ikke til.

Jeg er helt knust.

←

SOm jeg skulle ha skrevet det selv.. det er vondt

[Gjest Besøkende]

Det er litt terapi i å skrive av seg litt her på forumet.

Og jeg gråt litt når jeg leste innlegget fra Blomsterjord.

Det er fryktelig at man skal sørge slik over en person.

Ute skinner solen, det er sommer og varmt og fint.

Jeg går rundt inne, helt i svime. Orker nesten ikke

å flytte meg fra en stol til en annen.

Han har mange sider som ikke er bra, men når man er veldig glad en person, så

bryr man seg ikke om de dårlige sidene.

Jeg leste om en kvinne i går, som på tross av mishandling, alkohol og masse negativt, gang etter gang gikk tilbake til samboeren sin. Og hun var i utgangspunktet er svært resurssterk person.

Slik blir man av og til av kjærligheten.

Vi får trøste hverandre, vi som har det jævlig.

Igjen, takk for svar, de gir litt lys inn det mørke, slik at jeg tilslutt finner trappen opp.

[Gjest hjertesukk]

skrev et innlegg for litt siden på KG

Uansett grunn for brudd er trist å sitte igjen å savne noen så mye. Jeg vet det ordner seg med tid og stunder. Dra på jobb, finn på ting med venner, begyn å trene om du ikke allerede gjør det. Så går det litt fremover etterhvert

[Gjest Gjest]

Ville bare at du skulle vite at det er andre som har hatt det som deg. Det er det jævligste i verden.. utrolig utrolig vondt!

MEN det går over. Tiden jobber for deg... sakte med sikkert gror hjertet ditt. Jeg lover

STOR KLEM TIL DEG