Gjentatt krangling..

[Gjest megga]

Mannen min og jeg har nettopp hatt en av våre "faste" krangler...

Det begynner som regel med at han vil gå ut på byen og sender meldinger til sine kompiser, jeg har ikke det samme behovet for å gå ut, og blir sur fordi jeg føler at han ikke tar hensyn til hva jeg vil.

Jeg liker bedre å sitte hjemme hos venner,spise god mat,drikke der og snakke sammen. Dette forstår jeg jo at kan være kjedelig i lengden, men han har også sagt at det egentlig ikke er noe gøy å gå ut lenger,det er det samme hver gang uansett, at det er kjedelig..

Jeg synes også at vi på en måte er for "gamle" til å gå ut hver helg på kjøttmarkedet( 29 og 30)...og vi er tross alt gifte.

Mange venner av oss har fått barn,og går derfor ikke ut lenger,vi har ikke fått barn.Så viss vi går ut er det ikke mange jenter å være med for meg...Han har en del kompiser som er alene,disse går ut omtrent hver helg og maser på om ikke han vil være med.

Så blir jeg den fæle kona....som er kontrollerende og sur.

Veldig gøy.

Og jeg er kanskje det,men det er en grunn for det.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker ikke å gå ut sammen med mannnen min.Grunnen til det er at av og til når han drikker så er han ikke særlig grei mot meg selv om han er snill og god ellers.Jeg synes ikke det er noe gøy å se han åpenlyst sikle etter andre damer, han blir noen ganger for full til å bry som om mine følelser og kan oppføre seg temmelig respektløst.Han skifter på en måte personlighet,er aggressiv,mener jeg er klengete,jeg kan bare ha meg vekk eller gå hjem(alene!) og han HUSKER IKKE dagen etterpå.Fylla har skylda her, oppdemte ting og egoisme kommer frem, han forandrer seg og bryr seg fint lite om meg.

Dette fører til at jeg blir sint,såret og ydmyket, og blir den sinte sure kjerringa som alltid vil hjem. Jeg tror ikke at han har vært utro, han er ikke typen til det,men usikkerheten min har noen ganger fått meg til å bli "anklagende",noe han er frustrert over.

Han er selv frustrert over de feiltrinnene han har gjort mot meg, har angret veldig.Og han er ikke slik alltid,han er snill og god,men det er de sjeldne gangene som sitter igjen i meg,som jeg ikke kan glemme.De vonde opplevelsene som gjør at jeg frykter det skal skje igjen, neste gang.Den frykten er i meg slik at jeg blir negativ til det å gå ut.

Og han blir sint og frustrert av at han aldri "får lov", "skal han alltid måtte lide for det han har gjort før" og jeg er kontrollerende og sur..

Kranglene om dette er noe som gjentar seg, vi kommer ikke videre,men jeg føler at han "vinner", han er bedre til å ordlegge seg enn meg og kommer med argument som får meg til å høres ut som den kontrollerende bitchen..

Det vil jeg ikke være,men jeg kan ikke helt se hvordan mine følelser rundt dette skal kunne endre seg...

Jada.Krangelen og bakgrunnen i korte trekk.Vet ikke hva jeg er ute etter med å skrive dette her.Bare for å kvitte meg litt med det egentlig.

Jeg er ikke ute etter svar som at jeg må gå ifra han osv, det er ikke aktuelt.Han er den jeg elsker, og vi har det stort sett bra,men på dette området har vi problemer.Vi er ulike, har ulik bakgrunn og har ulike ønsker og dette skaper frustrasjon hos begge.

[Plutti]

Jeg tror vel at i de aller fleste forhold dukker det opp uenighetheter og forskjellige behov og ønsker.

I et forhold er man tre enheter, deg - h*n og DERE!

Sammen må det jobbes for at alle tre enheter skal bli tilfredsstilt.

Og noen ganger må man gi, andre ganger ta...

MEN en ting er iallefall sikkert, det er lett å fortelle andre hvordan ting bør være, hva man kan gjøre osv. En annen ting er å praktisere rådene selv.

Vel, håper du og mannen din finner ut av tingene, og at dere etter hvert klarer å unngå disse vanlige kranglene...

Klem Plutti

[Ann Forup]

ja når man er i et forhold er vi alle forskellige, en ting er sikkert vi må lære at leve med den anden sådanne som han/hun er vi kan ikke lave om på en person, så er det jo op til en om man kan leve med det eller ikke...på mig virker det som om din mand ikke helt kan vænne sig til tanke at være bundet, det kan også være fustrende til tider at måtte tage hensyn med sådanne er livet hvis man har valgt at dele det med nogen... men jeg tror det er vigtig at du får snakket ud med ham...

forsat lykke til

[ROBBAN]

han ikke særlig grei mot meg selv om han er snill og god ellers.Jeg synes ikke det er noe gøy å se han åpenlyst sikle etter andre damer, han blir noen ganger for full til å bry som om mine følelser og kan oppføre seg temmelig respektløst.Han skifter på en måte personlighet,er aggressiv,mener jeg er klengete,jeg kan bare ha meg vekk eller gå hjem(alene!)

Dette fører til at jeg blir sint,såret og ydmyket,

det er de sjeldne gangene som sitter igjen i meg,som jeg ikke kan glemme.De vonde opplevelsene som gjør at jeg frykter det skal skje igjen, neste gang.Den frykten er i meg slik at jeg blir negativ til det å gå ut.

men jeg føler at han "vinner", han er bedre til å ordlegge seg enn meg og kommer med argument som får meg til å høres ut som den kontrollerende bitchen..

Det vil jeg ikke være,men jeg kan ikke helt se hvordan mine følelser rundt dette skal kunne endre seg...

De som uroer meg er hans beteende ovenfor deg når han drikker, når jeg leste de du skrev så ringte det en varslende bjelle i hodet mit. Adferden hans når han er under alkoholpåvirkning setter preg på deg, og får deg til å føle deg ubekvem med situasjonen. Dette må du vurdere, hvilket eg trur att du har gjort, men fremdeles er du usikker.

Tenk litt på dette:

1 gang er ingen gang

2 ganger er ett bevis

3 gangen er en trend

Att få oppleve kjærlighet er en vakker ting, dessverre så vil de også gjøre en blind, og de er her problemet starter. Jeg vet ikke hvordan du har det når han ikke er beruset? De ville nokk ikke skadde om ni to tok dere en skikkelig prat, der du forteller hvordan du har det.

De jeg leser skremmer meg. Jeg har en følelse av att du ikke har de særlig bra eller er jeg på tur?

Kommunikasjon og respekt for hverandre er det som smører kjærlighetens maskineri, før att forholdet skal fungere så må begge gi og ta, sådanne er spillereglene, men ett sted må grensen settes.