Så deilig å være tante

[Carrot]

i dag er jeg i kjempehumør her jeg står - og jeg tenkte en positiv diskusjon var på sin plass...

Min påstand er at det ofte er vel så kjekt å være tante, onkel, bestemor osv som å være forelder.. Tenk så greit å slippe alt "slitet" med unger og bare få den mest positive opplevelsen... hehe - regner med det blir litt ramaskrik her nå men jeg sier det uansett - det er så greit å kunne kose ræva av seg for en stund for så å kunne levere ansvaret tilbake til mor og far når man kjenner at det er nok for en stund...

:blunke: dere skjønner, jeg har unger selv - og for alt i verden ville jeg ikke byttet! Men i går fikk jeg besøk av mitt siste og nyeste tantebarn, en pjokk på noen månder så blid og veltilpass som få.. Det var sååååå kos, og vi hadde verdens beste timer sammen med pjokken hele familien - men når vår seksåring lurte på om vi "ikke bare skulle få oss en slik" som hun sa var både Christoffer Robin og mor enige i at "nei vet du hva - det er så godt å kunne låne uten alt det andre"

- du vet, opp om natta, skriking i perioder hvor du er så sliten at du helst vil ha fred, barnesykdommer, redselen for pjokkens fremtid, ansvaret og engasjemanget overgår kosen i perioder og det er så deilig nå når våre er så store at de "klarer mye selv" i en hektisk hverdag at jeg ikke vet om jeg ville klart endre rutinene igjen for å være småbarnsmor på nytt..

Ego? Tja, sær? sikkert - men jeg sier det rett ut - jeg elsker å være pludretante!!

Den ungene kan komme til når de er lei mor og far, der de har søskenbarn som syns de er bedårende småttiser som bare måååå lekes med osv.. Atmosfæren i huset som endres når de kommer og som roer seg igjen når de drar - passer meg som plommen i egget.. Jeg vil være verdens beste tante og til sin tid verdens beste mormor eller farmor også..

Men i dag er jeg verdens beste mamma, flin student, god kone, kjempevenninne og vil så absolutt ikke være sliten småbarnsmor igjen......

Hvordan er det med deg? er du "verpesjuk" som de sier her, eller er du helt fornøyd med tingenes tilstand?

[ceca]

Var verpesyk lenge, men mannen ville ikke ha flere barn... syntes to holdt han.

Nå er jeg ikke verpesyk lenger, men koser meg med andres barn og mitt lille tante-barn. Er nesten blitt verpe-syk på andre i familiens vegne jeg

Ceca

[tattoopia]

var faktisk ikke verpesjuk i det hele tatt, jeg har en lita pie på 3,5 år men ALT det innbærer (trassalder) men så hadde vi en litten scare. jeg brukte nuvaring å hva som faktisk skjedde vet ikke jeg den dag i dag, men jeg tok en test å den var positiv. da begynnte tankene å rulle. først begynnte jeg å gråte fordi jeg ikke var helt sikker på hvordan min tilkommende kom til å reagere, men også fordi jeg har dårlig erfaring fra forrige gang . men det er mange år siden nå. jeg har en ny mann som faktisk ikke skjønnte hvorfor jeg var så lei meg. ha syntes jo det var helt fantastisk.

så kom test nr to. negativ og test nr tre.

så ble jeg deppa

vi bestemte oss for å prøve . vi har kvittet oss med prevansjon. å prøver ikke så besatt at det gjør noe. nå er ting roet seg å vi tar det som det kommer å ikke minst når det kommer. jeg orker ikke stresset å har det ganske greit med tingene som de er.

nå kunne jeg faktisk godt tenke meg å vente til vi har giftet oss til neste år. men vet ikke helt hvordan jeg skal si dette til min kjære som gleder seg.

mitt nyeste fadderbarn er bare 4 mnd å er sååå deilig. men greit å levere tilbake å slippe natteskrik

Endret 13. juli 2006 av tattoopia

[Gjest Gjest]

Er gravid med nr 3 jeg, og gleder meg selvsagt til at sisteman popper ut, men likevel ser jeg virkelig frem til den dagen jeg blir tante. Det er en helt annen rolle, kan sikkert skjemme bort tantebarn mer enn sine egne, siden man ovenfor eget avkom må drive oppdraging og grensesetting.