Stemor

[Luringen]

Hei. Jeg lurer på om noen vil dele erfaringer med meg på dette området. Kan si det slik at jeg er veldig interresert:-)

Er oppe i stemorsproblematikken så det holder:-)

[Emilia]

Har vært stemor i snart seksten år og hadde jeg visst det jeg vet idag hadde jeg aldri gjort det.

Det skal sies at jeg har verdens beste forhold til både min stesønn og hans mor, pluss hennes nye mann, men du må godta utrolig mye, du må ofre deg i mange situasjoner, du vil aldri bli førsteprioritert.

I deres forhold vil dere alltid ha et barn fra før, og selvom dere får barn sammen, vil han alltid ha opplevd alt fra før.

Jeg har en megasnill stesønn og vi har faktisk bare hatt noen få konflikter. Han har nok et nærere forhold til meg enn sin far, men jeg har stort sett bestandig stilt opp ett hundre og ti prosent for han. Da han gikk i bhg og de første årene på skolen, var det jeg som var hjemme med han, hvis han var syk.

Jeg fulgte opp på skoleavslutninger og var med på skoleutflukter. Vi kan den dag i dag sitte og mimre og faren hans aner ikke hva vi flirer av og hvorfor det er så ufattelig morsomt.

Som du skjønner, så har jeg kanskje deltatt mer enn gjennomsnittet, jeg angrer ikke på det, men jeg har nok skjemt bort både mor og far med at de har hatt mye fri og jeg har tatt mye av ansvaret om du skjønner.

Men det er mye gleder også, vi har fått tre barn sammen og de har stor glede av storebror. Han er nå voksen og bor i egen leilighet, men kommer ofte og sover over.

Han er utrolig hjelpsom og bidrar til mye positivt. Jeg har prøvd så godt jeg kan og ikke gjøre forskjell på han og hans brødre, men om jeg har lykkes aner jeg ikke.

Du må være klar over at konflikter kan det bli, og ikke legg skylden på barnet hvis ting blir kronglete. Det er vi foreldre som har ansvar for våre handlinger og vi gjør barna kun bjørnetjenester hvis vi skjemmer de bort og ikke setter grenser.

Som stemor har du også et ansvar ovenfor barnet og du må faktisk få lov til og sette grenser og være med og ta avgjørelser til en viss grad.

Men vit hvor grensene går for hvor mye og hva du har noe med.

Det er det som er vanskelig ved det å være stemor, vite selv hvor grensene går og klare og ikke blande deg borti det du ikke har noe med. Noen ganger må vi akseptere og bli satt på sidelinjen, vi kan oppleve mange triste tunge stunder, men det følger med vår stemorrolle.

Det kan kanskje virke rosenrødt og enkelt før man flytter sammen, men vær forbredt på mange vanskelige situasjoner.

Men det er ikke bare negativt........

Ønsker deg lykke til!

[Frk Johansen]

Jeg er stemor annenhver helg så det er altså ikke så ofte, sambo har en flott sønn som jeg hittil har gått veldig bra overens med og ditto hans mor. Vi avtaler oss i mellom men stort sett lar jeg sambo holde kontakten der. Jeg er med på fotballkamper etc, men er veldig nøyd med å holde meg litt dempet i bakgrunnen. Jeg er veldig obs på ikke å skulle overgå mor men samtidig er jeg der som fars nye dame og håper å være en god voksenfigur og rollemodell for deres barn. Jeg kaller han ikke gutten min etc men det kan jo komme etterhvert, jeg har kun vært i livet hans ett år så vi har mange år igjen på å gå opp veien. Du må være forberedt på å være kjørt ut på sidelinjen av og til men det må du ganske enkelt finne deg i. Jeg har også barn og min samboer får ikke alltid ta del i mine beslutninger mot far på den siden og sånn synes jeg det er greit å ha det. Lykke til! Ett lite råd; vær deg selv - alt annet blir gjennomskuet etterhvert.

[tattoopia]

ja du er langt fra alene om å være i den situajonen.

sjøl har både jeg og forloveden min unger han har tre eldste er snart 18 og yngste er fire. min er snart fire hun også. dette er mitt tredje forhold hvor det er barn fra før av men for første gang har jeg også et barn. det er ikke alltid like lett , det kan jeg love deg.

det er en del både konflikter å diskusjoner å ting som man må bli enige om. vi har vært nødt til å sette oss ned å bli enige om at må være ett sett regler for alle barna (spesielt de to minste) å det klassiske at hvis en sier nei så må ikke den andre si ja.

men jeg fikk meg en trivelig overaskelse her for noen dager siden. jeg ringte til ei venninne av meg som tilfeldigvis er tante til xn min sine barn. jeg var av ulike grunner nødt til å kutte kontakten til de to barna som hadde vært endel av mitt liv i flere år da det ble slutt med meg å faren deres. men anyway jeg pratet med venninna mi å hun fortalte at ungene var på besøk hos henne nå å yngste jenta (11 år) hadde lyst å prate med meg. jeg har ikke pratet med dem på 6 år. men jeg sa at det var helt i orden. å hun fortalte meg at hun savnet meg å hun husket så masse av de tingene vi brukte å gjøre sammen. kan love deg at det varmet å høre denne nydelige jenta som ikke har det så lett fortelle at hun er glad i meg å at hun skulle ønske at jeg å pappa fortsatt kunne være kjærester.

huff kjente at jeg fikk helt vondt i hjertet.

unger har ikke noe å si på hvem som kommer inn å ut av livene deres å forstår ikke alltid hvorfor.

men å vite at jeg har hatt en så stor betydning i en liten jentes liv er utrolig godt å vite.

jeg vet også at vi har hatt både krangler å diskusjoner men det hun husker aller best er hvor godt hun hadde det.

så selv om det er tøfft å være stemor med alt som følger med. så er det absolutt verdt det