Wonderwoman Skrevet 12. juli 2006 #1 Skrevet 12. juli 2006 Min vanligvis så harmoniske og fornuftige fireåring har den siste tiden, senest i dag, fått sporadiske raserianfall. Disse anfallene utløses tilsynelatende av de mest ubetydelige ting, som feks at vi går en annen vei enn han har ment vi skulle gå. Og han kan rase til han sovner Skal det være sånn? Jeg prøver å være kontrollert, fordi det ikke har noen nytte at jeg blir sint også. Vi bare fjerner oss fra folk, så får han rase til han er ferdig. Noen andre som opplever dette? Slitsomt og vanskelig.
Gjest Gjest Skrevet 12. juli 2006 #2 Skrevet 12. juli 2006 Har ikke barn selv, men har opplevd det som barnevakt. Å trøste eller å forklare hjalp ingenting, så det ble til at jeg overså henne en liten stund, før jeg etter en liten stund forsøkte å avlede oppmerksomheten hennes. Fant på noe tull, ble selv veldig interessert i noe, begynte å synge en morsom sang...
Gjest Tabby Skrevet 12. juli 2006 #3 Skrevet 12. juli 2006 Kjenner igjen det hos min fireåring ja. Det er vel en del av deres måte å trasse på, prøve ut grensene sine/våre... Håper det snart går over jeg, for jeg har ikke noe godt svar på hva som hjelper annet enn tipset fra gjest her om å overse det, og deretter lede oppmerksomheten til noe annet.
Wonderwoman Skrevet 12. juli 2006 Forfatter #4 Skrevet 12. juli 2006 Heldigvis går det over like fort som det starter... Har selvfølgelig hørt av andre at også deres barn har trassanfall, men det er uvant her hos oss. Men blir det ikke verre enn dette skal jeg ikke klage, har hørt om dem som har baluba hver eneste gang de skal ut av dørene, der alt skal krangles om. Da tar jeg heller et raseriutbrudd i ny og ne
kkristin Skrevet 12. juli 2006 #5 Skrevet 12. juli 2006 Jeg syns boken :"ditt kompetente barn" Gav veldig bra insyn i barn, hvordan de fungerer og hvorfor slike ting skjer. Anbefales! Lykke til
T.S Skrevet 12. juli 2006 #6 Skrevet 12. juli 2006 den alderen kjennetenes ofte av raserianfall. Anerkjenn sinnet, men ikke handling. Gi dem masse anerkjennelse og mulighet til å bli mer selvstandige på en trygg og god måte. Kjefting og sinne tilbake gir bare mer frustrasjon. Men forutsigbarhet og konsekvense grenser gir trygghet og mer stabilitet. er ikke bare lett å vokse opp
tattoopia Skrevet 12. juli 2006 #7 Skrevet 12. juli 2006 du er nok desverre ikke alene. min snart fireåring har en tendens til å "klikke" etter leggetid. hun sover en stund før hun våkner med en eksplosjon som ikke ligner grisen. hun vekker jo folk milevis unna. kaller henne bare frøken desibel siden hun holder på om natta synes jeg det er ekstra ille vi bor en firemannsbolig for øyeblikket og det er temmelig lytt her i mellom leilighetene. det er liksom ikke noe som nytter for å få henne til å slutte heller
ceca Skrevet 13. juli 2006 #8 Skrevet 13. juli 2006 Mine barn var også noen krutt-tønner rundt fire-års alder. Overse det hele. Ikke kommenter det. Gi masse kjærlighet og oppmersomhet utenom anfallene. Fortell rolig når anfalle er over at du ikke godtar den handligen, men er glad i henne. Det hjalp her, men du så slitsomt de var når det stod på.... Ceca
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå