Å være alene

[Gjest Gjesta]

Hei!

Veit ikke helt hvor jeg skal begynne, men føler at alt blir bare rot om det jeg nå skal skrive.

Er sammen med verdens herligste mann!

Men, i noen øyeblikk må han være alene noe jeg har visst helt fra begynnelsen av. I går kveld sa han bare "jeg vil være alene så jeg sover på sofaen i natt".

Før på kvelden hadde han sagt at han hadde en del å tenke på men at det ikke var noe som involverte meg og demonstrerte med at hvis du er "HER" så er den tingen jeg må tenke på "HER" og målte opp 2 meter i mellom. Han ville ikke snakke om det men kunne fortelle det i morgen. Så gikk kvelden og han kom med kommentaren "jeg sover på sofaen i natt" "må være alene".

I dag er da dagen han kunne snakke om det, han begynte på jobb 8 og har dratt, jeg begynner klokken ett, dvs at jeg ikke er hjemme før 10 i kveld. Jeg hadde forventet en sms i det minste etter at han hadde dratt på jobb men har ikke hørt noe som helst!

Kan jeg sende en sms til han uten å væe masete og spørre hvordan det går eller skal jeg bare la han seile sin egen sjø til han skjønner at han må "krype" først?

Jeg gidder da ike å "tvinge" en voksen mann til å sove i senga si om han ikke har lyst men skulle gjerne hatt en forklaring...

Noen som har noen lure ord å komme med, begynner å kverne i hodet mitt nå.

Er han gal eller bare er han sær?

Vi har ikke vært sammen mer enn i ca 6 mnd, og han har hatt ett sann "breakdown" før hvor det hele endte med at han drakk omtrent en flaske whiskey og gråt ukontrollert.....

xx

[Gjest Gjest]

Syns du bare skal avvente til han tar initiativ til kontakt med deg.

Skjønner at det er vondt og tøft for deg, men gi han sjansen til å komme til deg, gi han litt tid til å oppdage at han kanskje gjør dama si skikkelig bekymret (siden hun ikke engang har sendt en sms). Min erfaring er at jo mindre jeg maser eller tar kontakt - desto mer på hugget blir mannen bare han får tenkt seg om.

[villemo69]

Ikke let så veldig etter forklaringer. La hen heller få den avstanden han trenger for øyeblikket. Det trenger ikke ha noe med deg å gjøre, og dersom det har det vil du tidsnok finne ut av det. Det dummeste du gjør er å presse en forklaring ut av han, eller tvinge han til å snakke om noe han ikke er klar for ennå.

Dersom du gjør det, kan problemet han har for tiden virkelig involvere deg også!!

[Gjest Pet]

Han er jo åpen mot deg og forteller at han trenger å være for seg selv, og da synes jeg du må respektere det. Det har jo igen ting med deg å gjøe, mennesker har forskjellige behov og forskjellige måter å takle ting på. Jeg er sånn selv og jeg liker ikke å ha noen for tett innpå meg til enhver tid. Jeg kan gå i et par dager uten å snakke hvis det er noe jeg grubler på (eller kanskje jeg bare ikke har lyst til å snakke med noen), og da synes jeg det er fryktelig slitsomt med en partner som driver å maser og spør om jeg er sur, deppa osv, når jeg har forklart nøye at jeg bare har behov for å trekke meg litt tilbake. La ham være i fred med tankene sine.

[Gjest Gjesta]

Takk for godt svar, spesielt Pet!

Jeg er totalt motsatt av han og det er vanskelig for meg og forstå hans situasjon!

Nå fikk jeg nettopp en melding fra han hvor jan bare skrev "Kan du sove i din egen leilighet i natt. Vil være alene! Sorry! "

Jeg blir så fortvilet for alt jeg vil er bare å være "der" for han, men han vil ikka he meg "der".

uff.... så vanskelig!

xx

[Gjest Pet]

Nå fikk jeg nettopp en melding fra han hvor jan bare skrev "Kan du sove i din egen leilighet i natt. Vil være alene! Sorry! "

Jeg blir så fortvilet for alt jeg vil er bare å være "der" for han, men han vil ikka he meg "der".

uff.... så vanskelig!

xx

←

Hvis du vil være der for ham, må det vel være for å støtte ham og fordi han trenger deg der, da? Men det gjør han tydeligvis ikke, så ønsket ditt om å være der blir vel et behov du har og ikke for å dekke et behov han har? Det aller beste du kan gjøre for ham er å la ham være i fred. Du må ikke sitte å være fortvilet for dette og se på det som en avvisning, han er bare sånn, og det kan du like godt bare innfinne deg med med en gang.

[Festus]

Det første jeg tenker på (som selvsagt kan være feil!) er om han kan ha noen psykiske "lidelser"? Feks angst, depresjon mv? Dersom han har slike "breakdowns", som du kalte det, med ujevne mellomrom, synes jeg det kan tyde på det... Ikke at det nødvendigvis er noe farlig for deg, altså, men det er slike ting som kan være kjekt å vite, for da vet du mer om hvordan du skal takle ham, du vet grunnen til at han trekker seg tilbake, og han vet at du vet og støtter ham. Tror det er bra for begge parter.

Har han noen medisiner han tar for dette feks?

Tviler IKKE på at dere har og kan få det bra sammen, men enkelte ting er veldig greit å vite på forhånd

[Gjest gjest1]

Det har nok ingenting med deg å gjøre, trådstarter!

Jeg kan være også være sånn som kjæresten din noen ganger...ca to ganger i året. Men det har altså ingenting m partneren min å gjøre- langt der ifra. Jeg sier det rett ut: "Nå har jeg behov for å være litt alene" uten noe dramatikk, og så reiser jeg på hytta for meg selv. Jeg tror noen av oss har behov for å "puste" i fred og ro innimellom, sortere tanker, fundere osv uten at man må svare for noe ovenfor partner.

Jeg synes det høres ut som han har noen vonde minner eller noe, siden han filkk et "breakdown" i "fylla". Da må han få bearbeide de selv, ev. fortelle når han er klar for det.

Bare la han være i fred. Han kommer til å elske deg for at du ikke maser, blir irritert osv.

[Gjest Gjesta]

Skjønner at det er vanskelig å vite at han ikke ønsker å ha deg hos seg akkurat nå, men hvis du klarer å tenke at det gjør han godt å få være alene og at det beste du kan gjøre for han nå er å respektere ønskene hans, så tror jeg det er det aller beste.

Jeg kan også av typen som trenger alenetid med ujevne mellomrom. Og det er ikke så lett å si at man trenger det, for man vet jo at partneren/venner vil komme til å lure på hvorfor. Syns det er et godt tegn at din kjære klarer å uttrykke sitt behov for å være alene overfor deg - i mine øyne betyr det at han stoler på deg og vet at du takler det.

Det ordner seg helt sikkert!

[Wonders]

nja....skeptisk

[Gjest Gjest]

Det beste du kan gjøre er å la han få litt alenetid, slik han ber om. Så ser han også at du tar hensyn til hans følelser, og ønsker han det beste. Så hvis du vil beholde han, la han få tid på seg. Det verste du kan gjøre er å egle deg innpå, når han selv ikke er klar for å være åpen om ting.

[Gjest Gjest]

Stakkars deg! Forstår godt at du er frustrert. Ikke greit når en føler seg avvist.

Men jeg stusser på meldingen - "kan du sove i din egen leilighet i natt" - betyr det at du sover hos ham "fast", altså hver natt? Kanskje det blir mye for ham?

[Gjest Gjesta]

Hei alle sammen!

Takk for gode ord!

Har vært litt samtaler i det siste så internettet har ikke vært så høyr prioritert!

Men , som dere alle sa, han bare trengte litt tid, og alt har nå ordnet seg. Grunnen til at jeg tar opp slike ing her inne er at jeg føler meg som en looser nåe jeg snakker med vennene mine om det at "typen min ikke vil ha meg der", men når jeg ser dte er flere som er /har det på samme måte er det en lettelse!

Alt er nå i orden og vi har fått snakket ut. Jeg vil bare si kjempe tusen takk til dere alle for beroligende ord i en stresset situasjon

xx

[Gjest Gjest]

Det første jeg tenker på (som selvsagt kan være feil!) er om han kan ha noen psykiske "lidelser"? Feks angst, depresjon mv? Dersom han har slike "breakdowns", som du kalte det, med ujevne mellomrom, synes jeg det kan tyde på det...  Ikke at det nødvendigvis er noe farlig for deg, altså, men det er slike ting som kan være kjekt å vite, for da vet du mer om hvordan du skal takle ham, du vet grunnen til at han trekker seg tilbake, og han vet at du vet og støtter ham. Tror det er bra for begge parter.

Har han noen medisiner han tar for dette feks?

Tviler IKKE på at dere har og kan få det bra sammen, men enkelte ting er veldig greit å vite på forhånd

←

Så man er psykisk syk hvis man ikke er helt A4 når det gjelder behov for å være sosial?

Jeg føler normen for hva som er normalt blir mer og mer snevret inn.

Jeg tror det er veldig sunt å ha litt alenetid, være helt alene med tankene. For meg er det mye som løsner, både av tanker og irritasjoner ved å være alene.

jeg har drevet med meditasjon i perioder, det var veldig fint å sette av en hel time hver dag til kun seg selv og tankene sine. Desverre er det vanskelig å sette av tid på en hektisk timeplan. Men hvis du vil hjelpe ham kan du jo kanskje foreslå at han kunne prøvd noe sånt i hverdagen?

Ellers må man bare respektere andre for den tiden de trenger. Du forventer helt sikkert at han stiller opp for deg og trøster deg når du er lei deg. Da burde du være støttende i form av å la ham være alene når han trenger det og ikke mase.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette høres litt voldsomt ut. Tror ikke jeg for min del hadde klart å være sammen med en person som ikke kunne inkludere meg mer enn dette.

[Gjest Catwoman]

Det er vel ikke det at han ikke vil ha deg der, men han trenger å være litt alene innmellom. Jeg har full forståelse for det jeg, for jeg er sånn selv.

[Carrot]

det er stor forskjell på å ha behov for å være litt alene og å skape avstand som øker til "breakedown" som igjen fører til ukontrolert drikking og gråt...

Jeg ville gitt litt spillerom akkurat i starten, vært forståelsesfull og bekymret inni meg - men hvis han ikke tar steget i dag ville jeg gjort det - sagt at om man skal bo sammen og dele livet med hverandre må man kunne prate sammen

(og så ville jeg skrevet dagbok og sett om dette var et mønster - med tanke på depresjoner etc...)

[animelona]

Hei alle sammen!

Takk for gode ord!

Har vært litt samtaler i det siste så internettet har ikke vært så høyr prioritert!

Men , som dere alle sa, han bare trengte litt tid, og alt har nå ordnet seg. Grunnen til at jeg tar opp slike ing her inne er at jeg føler meg som en looser nåe jeg snakker med vennene mine om det at "typen min ikke vil ha meg der", men når jeg ser dte er flere som er /har det på samme måte er det en lettelse!

Alt er nå i orden og vi har fått snakket ut. Jeg vil bare si kjempe tusen takk til dere alle for beroligende ord i en stresset situasjon

xx

←

Godt at det ordnet seg da! Synes også at det er fint å diskutere litt her inne. Er jo ikke ALT man vil snakke med vennene om. Noen ganger kan det også være greit å sette ord på det man lurer/tenker på før man snakker med venner om det også. Så ordlegger man seg litt klarere også...

[Gjest Gjest]

Mannen min er slik, noen ganger må han bare være alene.

Jeg er ikke slik og hadde de første årene vanskelig med å skjønne dette, så jeg satt oppløst i tårer og trodde det var noe galt med meg eller forholdet.

Men etter hvert som jeg lærte ham å kjenne ble det mye bedre.

Nå er det bare sånn;-)

Nå skal det sies at han har psykiske problemer, men han blir bedre for hvert år vi er sammen/gift;-)