Hvor gammel er/var du når du gifter/giftet deg????

[Chiquita]

Hei...

Jeg og Bananmannen snakker om å gifte oss (vi har snakket om dette mange ganger før)

Vi venter nå "bare" på at jeg skal bli litt eldre, sånn at jeg ikke er så "ung" da vi skal gifte oss (Så det ikke "høres" så ille ut)

Vi forlovet oss for snart 1,5 år siden, med løfte om at vi skulle gifte oss en gang (når ble ikke satt, men om ca 3 år, ble vi enige om)

Når den tid kommer er jeg 22 år.

Jeg føler meg klar til å leve sammen med denne mannen resten av mitt liv, og siden vi har bodd sammen i 4 år også til nå, så føler jeg at jeg kjenner han godt....

Så over til spørsmålet....

Hvor gammel var du da du giftet deg, og var du noen gang i tvil om du var "for ung"????

*klem*

[monja]

Når jeg gifter meg er jeg 26 år, og han 34. Vi har da vært sammen i over 7 år og synes ikke vi er for unge til bryllup.....

[Tusenfryd]

Vi var 33 og 35 og begge med endel erfaring bak oss. Veldig glad jeg ikke giftet meg med de andre "rette" jeg møtte og bodde sammen med i yngre år.

[Furstina]

Jag var 29 och min man var 34 när vi gifte oss i somras. Då hade vi bara kännt varandra i 1½ år men åh, så rätt det är. Jag tvivlade varken på att vi var för unga eller gifte oss för snabbt. Jag tror kombinationen av ålder och erfarenhet med stor kärlek gör att vi vet att det var rätt.

Jag säger som Tusenfryd:

Veldig glad jeg ickke giftet med med de andre...

Då visste jag inte vad kärlek kunde vara, hur stor och härligt det är - även om jag trodde annorlunda.

Hur det är för er kan jag inte säga nåt om. Känns det rätt i hela kroppen? Pirrar det när du tänker på honom?

Frågan är inte "vill du leva resten av livet med denna man" utan "kan du tänka dig ett liv eller ens fem minuter utan honom?"

I övrigt tycker jag det är en bra idé att vara gifta när man skaffar barn, det är så många mer rättigheter ni båda får i det, både arvs-, vårdnads- och rättighetsmässigt.

[Chiquita]

Men så spør jeg igjen....

Når jeg og Bananmannen har det så fint som vi har det nå, og vi begge ikke klarer å se for seg et liv uten den andre, skal vi da vente med å gifte oss, pga at en av oss er så ung, og etter deres mening ikke sikkert vet hvem DEN RETTE er???(nå mener jeg ikke dette negativt, men jeg bare lurer)

En kan jo ikke vente, bare sånn i tilfelle brannfelle - om dere forstår.

Noen "sjanser" må en jo også ta...

Dersom ikke Bananmannen er DEN RETTE for meg, så må det VIRKELIG være "sterke krutt" til får å overgå ham...

Jeg kjenner det sitrer i hele kroppen når jeg ser på han, og jeg er så glad i ham, at jeg tror noengang jeg skal "sprenges"

Og da er det ikke ny-forelskelsen som snakker, siden vi har vært sammen i 4,5 år... (Noe jeg synes er mye)

Jeg er ikke i tvil om at jeg ønsker å våkne til den samme "forferdelige" morgen-ånden hans resten av mitt liv!

Nå blir det ikke vi gifter oss før jeg er 22-23 år, aå dersom den samme følelsen holder seg (noe jeg tror og håper), så er jeg ikke i tvil... (Da har jeg kommet opp i det jeg synes er "anstendig" alder)

Nok et spørsmål.....

Hva synes dere er "anstendig" alder for å gifte seg????

For en stund siden var jeg litt redd for at det var selve bryllups-festen som lokket meg til bryllup, men innså at DET ER DET IKKE!!!!

Jeg gleder meg ikke til bryllups-festen (jo, gleder meg, men på en annen måte), men det jeg gleder meg mest til å gå ut fra kirken (vi skal gifte oss i kirken, er vi enige om) som Fru Bananmann-etternavn,(Ja, jeg ønsker å ta navnet til Bananmannen, fordi jeg synes det er "riktig") og leve som dette i resten av mitt liv....

Og jeg gleder meg til dagen etter bryllupet, for da begynner vårt "ordentlige" liv for Mann og Hustru (Bryllupsdagen ser jeg for meg at blir for "offentlig" ) (Når tror jeg ikke at det blir så stor forskjell fra det vi har nå, men "noe" tror jeg oppstår)

Nå er det sånn at jeg og Bananmannen prøver å få barn også, og jeg synes det er "tryggere" å være gift da - både for oss, og ikke minst for barna.......

Nå ble dette en "forsvars-tale" (ikke tolk det sånn, vær så snill), men svar meg på de spørsmålene jeg stiller....

*klem*

[Furstina]

Når jeg og Bananmannen har det så fint som vi har det nå, og vi begge ikke klarer å se for seg et liv uten den andre, skal vi da vente med å gifte oss, pga at en av oss er så ung, og etter deres mening ikke sikkert vet hvem DEN RETTE er???(nå mener jeg ikke dette negativt, men jeg bare lurer)

For en stund siden var jeg litt redd for at det var selve bryllups-festen som lokket meg til bryllup, men innså at DET ER DET IKKE!!!!

[...]

Og jeg gleder meg til dagen etter bryllupet, for da begynner vårt "ordentlige" liv for Mann og Hustru (Bryllupsdagen ser  jeg for meg at blir for "offentlig" ) (Når tror jeg ikke at det blir så stor forskjell fra det vi har nå, men "noe" tror jeg oppstår)

Nå er det sånn at jeg og Bananmannen prøver å få barn også, og jeg synes det er "tryggere" å være gift da - både for oss, og ikke minst for barna.......

Nej, då. Ni ska inte vänta, jag vill bara mena att det är viktigt att tänka efter innan och inte bara ta "nästa steg" och gifta sig för att det är dags för det. (Något som jag tror är väldigt vanligt). Och se att det är äktenskapet med mannen/kvinnan som lockar och inte festen.

Om ni dessutom känner er redo för att skaffa barn ihop är ni definitivt redo. Ett barn är ett liv, något gemensamt att ta ansvar för. Är ni redo att skaffa barn tillsammans är ni redo för äktenskap (i min mening). Det är som du säger "tryggere"

Jeg kjenner det sitrer i hele kroppen når jeg ser på han, og jeg er så glad i ham, at jeg tror noengang jeg skal "sprenges"    

Og da er det ikke ny-forelskelsen som snakker, siden vi har vært sammen i 4,5 år...  (Noe jeg synes er mye)    

Jeg er ikke i tvil om at jeg ønsker å våkne til den samme "forferdelige" morgen-ånden hans resten av mitt liv!  

Åh, så härligt. Sån ska känslan vara hela livet...

Nå blir det ikke vi gifter oss før jeg er 22-23 år, aå dersom den samme følelsen holder seg (noe jeg tror og håper), så er jeg ikke i tvil... (Da har jeg kommet opp i det jeg synes er "anstendig" alder)

Nok et spørsmål.....

Hva synes dere er "anstendig" alder for å gifte seg????

Jag vet inte. "Anstendig" hmmm... jag tror det är som med det mesta här i livet, det beror så på era erfarenheter och annat som utbildning, jobb, bostad, hemförhållanden mm... Jag tycker nog att man bör vara 20 i alla fall... fast det beror ju också på din mans ålder, och era barn-planer och... äsch.

Jag tycker nog att det är mognaden på kärleken som gör det anständigt.

Något som borde vara i centrum är Kärleken och inte bröllopet (det verkar det vara i ert fall).

Lycka till med både bröllop och barn

*klem* fra Furstina

[Chiquita]

Tl opplysning så er Bananmannen 10 år eldre enn hva meg, altså 30 år nå...

*klem*

[Ruby]

Jeg hadde akkurat fylt 27 år og mannen min 36. Det er altså ni års forskjell på oss, men tenk... vi har bursdag på samme dag..... 10. juni begge to. Kult eller?

[Chiquita]

Jepp, jepp....

Jeg og Bananmannen snakket i natt, og ble enige om at vi skulle sette en dato på nyttårsaften.

Bananmannen hadde et ønske om at det skulle skje innen 2 år (da er jeg 22 år, og Bananmannen 32 år), og jeg sier meg egentlig enig i det....

Bananmannen sa en gang i tiden at han ikke ville gifte seg før vi har fått et barn, men jeg tror han har gått vekk fra det nå (når han ser at det ikke har gått like raskt som vi hadde håpet)

Da får vi heller utsette/framskynde bryllupet, dersom jeg blir gravid før den tid (noe vi selvfølgelig håper)

Er 22 år for tidlig i "moralske" øyne????

(Jeg er ikke i tvil, men lurer litt på hva som er "sømmelig") :oops:

*klem*

[Gjest Tiit]

Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener. Du spør om det er "anstendig" og "moralsk" av dere og gifte dere når du er 22 år. Jeg kan ikke med min forstand skjønne at det skal være noe spesielt umoralsk...!!! Jeg synes det høres veldig fint ut, jeg. Du spør lengre opp om dette med å finne "den rette", og om Bananmannen din er den rette, eller om du kanskje vil finne "den rette" senere i livet. Til det vil jeg si noe. Jeg vet jo ikke noe om deres forhold, det gjør ingen av oss andre. Det er bare du og din kjære som gjør. Du kjenner det slik at du vil ha ham for resten av livet ditt. Og den følelsen tror jeg du gjør rett i å holde på. Jeg tror ikke på at det finnes "èn rette" person i hele verden for hver og en av oss. Jeg tror mange kan passe godt sammen, og finne en god måte og leve sammen på. Det har dere gjort. Så tror jeg ikke det er lurt å gå rundt å vente på at han vi har valgt hele tiden skal vise å være "den rette" for oss. jeg tror vi skal gå inn for å være "den rette"! Å gi kjærlighet, det er det vi kan gjøre, vi kan ikke kreve kjærlighet. Kjærlighet er noe vi kan øse ut, og så kommer kjærligheten tilbake til oss i rikt monn... Som vi sår, skal vi høste. Gir vi godhet og kjærlighet, tid og krefter, vil det spire kjærlighet.

Stol på din egen magefølelse, gi av hjertet den kjærligheten du har, og bry deg ikke om hva andre mener.

(jeg giftet meg med han jeg elsker fremdeles, for 10 år siden, da var jeg 20 og han 28 år. Vi jobber hele tiden med forholdet. Det har sine oppturer og sine nedturer, men jeg er veldig glad i min mann, og kunne ikke tenke meg å leve èn dag uten ham!)

[Kosejente]

Jeg var 26 og min mann var 24 (1 1/2 år yngre) da vi giftet oss.

Da hadde vi vært sammen i 3 år og hadde en sønn på 1 år.

[Augustbrud02]

Da vi giftet oss var jeg 23 (ble 24 5 dager etterpå) og mannen min var 29. Jeg visste hele tiden at dette var den rette tiden for å gifte seg og jeg følte meg absolutt ikke for ung.

Ellers finnes det vel ingen alder hvor det er bedre eller "værre" å gifte seg på, det viktigste er at man elsker hverandre og vil dele livet sammen. Men jeg synes det er vel tidlig å gifte seg når man er 20 år...

[Juli-79]

Da vi giftet oss i sommer var jeg 22 (fylte 23 mnd. etter) og han 24.

[Elefantina]

Etter planen skal jeg være 24 når vi gifter oss, og han 26. Det er imidlertid mye sannsynlig at vi utsetter planene ett år, for å få råd til den typen bryllup vi virkelig ønsker oss. Det kan selvfølgelig hende et vi får litt støtte fra foreldrene våre, men vil i utgangspunktet planlegge et bryllup vi har råd til selv, så får eventuelle tilskudd komme som en bonus.

Så lenge dere vet at dere virkelig er glade i hverandre ser jeg ingen som helst grunn til ikke å gifte seg når man er 22. Noen vil vel synes at du er litt ung, men hvis vi ser på foreldregenerasjonen vår så er det da svært mange av dem som giftet seg lenge før de var 22. Veldig mange av dem holder også sammen enda! (Noe som egentlig ikke burde være spesielt men helt naturlig...)

Nyttårsaften er forresten over, og jeg lurer på hvilken dato det ble?

[tuva77]

Min kommende mann er 10 år eldre enn meg, (26&36), vært sammen i 5 og 1/2 år, vi gifter oss i september. Du føler selv hva som er rett, hvis det er riktig så tviler du ikke på din alder og tenker på hva andre måtte mene. Jeg syns ikke du er for ung til å gifte deg, men jeg personlig ville ventet både med bryllup og barn en stund, men det er min personlige mening.

Lykke til

[Po Pi]

Det er 10 års forskjell mellom meg og min kjære, og vi vil være 20 og 30 år når vi gifter oss i juli. Mange vil nok synes at det er altfor tidlig å gifte seg i en alder av 20 år, men for meg er ikke min alder en hindring for ekteskapsinngåelse. Jeg vet at det er dette jeg vil, og tviler ikke et sekund på at jeg er for ung!

Vennlig hilsen Po Pi

[Gjest gjest1]

Jeg har akkurat fylt 26 år, og gifter meg 1. februar. Min kjære er 27 og blir 28 et par mnd etter bryllupet.

Jeg synes vi er i akkurat passe alder, ikke for ung og med litt livserfaring

[K.]

Jeg er 25 og min kjære 30 år når vi gifter

oss til sommeren :D

Vi har da vært sammen i 3,5 år.

K.

[Gjest Anonymous]

Jeg var 23 (nesten 24) da vi giftet oss, og min mann var 26. Dette ble sett på som veldig tidlig i vår vennegjeng, der ingen andre er i nærheten av å kunne tenke seg å gifte seg enda. Men jeg syns det var koselig å være tidlig ute, det har også noe med livssituasjonen å gjøre, vi har kjøpt leilighet sammen og er ferdig med utdannelse og i trygge jobber begge to. Var litt viktig for meg faktisk å vite at jeg fint kunne stå på mine egne ben også. Vi har nå vært gift i 4 måneder, og livet er akkurakt likt som før vi giftet oss, bortsett fra at vi har et veldig fint minne fra en fantastisk dag, og at vi føler et enda sterkere bånd og en trygghet oss imellom.

[Gjest Anonymous]

Jeg fyllte 26 tre dager før bryllupet og han var 30. Vi er nå henholdsvis 26 og 31 :D