Drømmemannen forelska..

[Gjest Elibio]

Jeg er så fortvila. Har hatt noen uker nå der jeg har flørta og snakka veldig mye med en gutt som jeg tror må være min drømmemann. Vi snakker i telefon sammen mange timer hver kveld og når vi er sammen så kysser vi og koser som om vi skulle vært sammen. MEN.. han vil ikke ha kjæreste. Og han er ufattelig sta på det der. Han sier at han ikke orker å bli såret. Han har veldig dårlig selvtillit og klarer aldri å ta til seg kompliment fra meg. Han tror jeg kommer til å bli lei av han og at jeg kommer tilå gå fra han og at han derfor ikke kan gi seg ut på "noe mer" med meg. Han har bedt meg MANGE ganger om å glemme han, finne meg noen bedre, men jeg vil bare ha han.. og han kommer alltid tilbake til meg.

Går det ann å oppføre seg sånn uten at han har følelser tilbake for meg?

Han vil liksom være venner med meg bare sier han, men vi begge VET at når vi er med hverandre så er vi ikke bare venner. Det går bare ikke. Vi MÅ være nær hverandre... Men når vi ikke er det, og bare snakker i telefon, da sier han at joda, neste gang klarer han det. Begynner å irritere meg litt at han ikke tror på meg.

Vi er veldig gla i hverandre allerede og jeg lurer derfor på, hvordan skal jeg få han over kneika og få han til å gå med på å gi det en sjangse? Det er jo det han innerst inne vil, det har han gitt utrykk for MANGE ganger. Bare at han ikke klarer...

[mizfoster]

O'store frustrasjon!! Den der er fryktelig kjip og ikke minst vanskelig. Huff, skjønner godt at det der skaper en god del merarbeid i tankevirksomheten. Og her kommer et råd jeg selv garantert ikke hadde klart å ta til meg, men slenger det på bordet i håp om at det kan være til hjelp og at du er en "bigger person" enn meg..

Han sier han er redd for å bli såret og at han derfor ikke vil være KJÆRESTER. Har forbinder derfor kjærs'teri med noe vondt , og hvem vil vel seg selv vondt?? (hmmm..fins jo noen av dem også, men det er vel ikke saken her.. ) Hva med å ikke kalle en spade for en spade? Dere er "ikke" kjærester - man trenger ikke alltid ramme ting inn og plassere det på bås..

Ut fra det du sier får du jo alle godene og opplevelsene kjærester får, så hva er egentlig forskjellen? Det trenger du jo ikke si til han.. Kan bare leve med i denne svært så kjæresteliknende ikke-kjæreste-eksistensen. Da slipper han frykten for å bli såret, og du har jo en kjæreste. Win - win-situation!!(??)

Denne teorien funker imidlertid dårlig om han er sånn med andre, men det har du ikke skrevet noe om...

MEN om du skulle klare dette her - noe jeg som sagt aldri i livet hadde klart - så kan det jo med tid og stunder virke opplagt også for ham at han faktisk både er og har en kjæreste, og at det da er trygt nok til å kalle en spade for en spade..eller hva?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg har prøvd å få han til å innse at forakjellen på å faktisk uttale at vi er kjærester ikke lager noen forskjell fra det vi er nå, men da sier han bare at det kommer ikke til å skje igjen at vi blir sittende å kose osv. Jeg vil at han skal stole på meg..

Som du sier over her, så er det ikke lett å bare godta at "sånn er det bare".