aldri ferdig med eks?

[Gjest Gjest]

Eksen skal flytte tilbake til byen. Han flyttet for godt til en annnen kant for et år siden og samboern hans ble igjen. Det gledet meg at forholdet ikke betydde mer enn at han bare kunne flytte. De skulle se om det gikk, treffes i helger og slikt.

Nå skal han flytte tilbake og det plager meg. Er redd han skal ha barn, gifte seg igjen eller noe i den duren.

MEN jeg har samboer som jeg elsker. Har det MYE bedre sammen med han enn jeg noen gang hadde med eksen. Føler meg elendig som i det hele tatt bryr meg filla om hva eksen gjør eller hvor han befinner seg. Føler jeg svikter samboern.

Er det bare at jeg er hevngjerrig overfor eksen eller dama han bedro meg med? Jeg er alt for gammel for slik tull - midten av 30-årene - burde ha vokst fra slikt fjas. Blir forrvirret og lei meg av det her og livredd for at jeg aldri blir ferdig med den fyre - ferdig på den måten at jeg blir likegyldig og ikke bryr meg med hva han gjør, eller hvor han befinner seg. Eller blir man aldri ferdig med en man har delt livet med i et tiår?

[Gjest gjest1]

Sier du at du har vært en elskerinne i ti lange år?

Ja/nei?

Men det du føler, er naturlig uansett. Man blir glad i et menneske, og sorgen går over når det ender, men man er ennå glad i vedkommede.

Følelser er følelser, men tankene kan endre dem litt...

Men hvis du ikke bare tenker på deg selv, bør du unne han et godt liv sammen med den han har valgt. Det gjør du sikkert også, om du tenker etter. Og i alle fall om du er virkelig GLAD I HAN.

Og ja - man kan være glad i flere på en og samme tid, jeg har ekser jeg enda savner, kanskje ikke i livet mitt men som jeg ønsker det beste for.

Jeg har selv råka borti en opptatt mann, men jeg ønsker likevel at de skal ha det bra, sammen, begge to.

Grunnen til at jeg spør om du har vært en elskerinne i ti år, er fordi jeg er redd jeg skal komme til å oppleve det samme.

Det er helt jævlig, for å si det mildt.

vega

[Gjest Pet]

Sier du at du har vært en elskerinne i ti lange år?

←

Hvor leser du det? Hun skriver vel at hun var sammen med ham i ti år?

[Gjest Gjest]

Jeg var gift med han, men han hadde et forhold til en annen i noen måneder før vi ble skilt. Og det er nå fem år siden vi ble skilt.

Jeg savner han ikke, vil ikke ha han tilbake. Han er en super-egoist som kun tenker på seg selv og sitt. Alt skulle tilpasses han og hans hele tiden og han svarte til og med på spørsmål stilt direkte til meg om meg og mitt. Tok æren for ting jeg hadde gjort og trykte meg ned.

Har fått et nytt og mye bedre liv uten han. Og i tillegg så traff jeg samboern som jeg har det kjempebra sammen med.

Så hvorfor i all verden skal det bry meg hva han gjør eller ikke gjør? Jeg vil ikke ha han tilbake! Det jeg vil mest av alt er å ikke bry meg, at han ikke lenger skal ha "makt" til å påvirke meg og mitt. Hva gjør jeg for å oppnå det?

[Gjest KA]

Jeg synes det er ille at du har lyst å glemme alle positive minner fra det tiåret du var sammen med ham. Hva er galt med å fortsatt være glad i hverandre? Han har jo ikke noe makt over deg av den grunn. Helt greit at du ikke savner ham, helt greit at du ikke vil ha ham tilbake. Men hvorfor skal du slutte å bry deg? Å bry seg om sine medmennesker er aldri galt.

[Gjest Chrizzy]

Jeg har ikke vært så lenge sammen med noen. Men jeg tror at jo lengre tid det går, jo mer slutter man å "bry" seg. Jeg skjønner at det virker ubehaglig at du tenker på han og bryr deg om hva han gjør. Man vet selv når det er på feil måte.

Du har nok noe inni deg i forhold til han som du må bli ferdig med. Plutselig er du bare det! Håper det er over snart

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er kanskje ikke galt å bry seg som KA sier? Men jeg føler han "spiller" et eller annet og jeg ikke klarer å bryte det. Hver gang jeg tror jeg har lagt han bort og blitt komfortabel med meg og mitt så skjer det et eller annet som gjør meg urolig igjen.

Hvorfor sender han meg i det hele tatt mail om at han skal flytte tilbake i august? Og han skrev kun det. Vi pleier ikke ha kontakt.

Håper Chrizzy har rett - at det er noe som plutselig blir ferdig. Kanskje skulle jeg blitt skikkelig sint på han og kjeftet han huden full - kanskje det er det som mangler? Han fortjener det så absolutt etter slik han oppførte seg, men jeg ble ikke sinna. Bare utrolig kald og rolig og ordnet alt som måtte ordnes. Kanskje en real utblåsning er det som mangler?

Hvordan skal jeg få til det da? Ringe og invitere han på "velkommen tilbake"-fest og kjefte han huden full?

[Gjest Gjesta]

Det er nå 4.5 år siden det ble slutt mellom meg og eksen (det var han som gikk), men jeg kjenner fortsatt at jeg er hevngjerrig til tider, og jeg er ikke stolt av den følelsen. Målet er å kunne trekke på skuldrene, men jeg har opplevd at om ikke tiden leger alle sår, så legger den et formildende slør over ting.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er nå 4.5 år siden det ble slutt mellom meg og eksen (det var han som gikk), men jeg kjenner fortsatt at jeg er hevngjerrig til tider, og jeg er ikke stolt av den følelsen. Målet er å kunne trekke på skuldrene, men jeg har opplevd at om ikke tiden leger alle sår, så legger den et formildende slør over ting.

←

Sånn har jeg det også - litt blandet: Kjenner en viss skadefryd når noe er på tvers for han, men så syns jeg litt synd på han også. Har kommet til at jeg vil han skal ha det bra, men at jeg skal ha det litt bedre...

Men som du sier så blir det et formildende slør over ting, og jeg tror jeg er på vei til å som du sier, kunne trekke på skuldrene. Hva kan man gjøre for at den prosessen skal gå fortere?

[Gjest Gjest]

Ikke bry deg om mailen han sendte deg. Det er vanskelig å si hvorfor han kontakter deg. Håper du glemer han og konsentrerer deg om ditt nye liv og mann. Glem det negative rundt eksen og brudet. Du burde være kommet over det nå.

[Gjest MM]

Ok, du sliter med dette, siden du ikke selv 'vet' hvorfor det plager deg at eksen flytter etc, men hva er galt med det? Har selv opplevd det samme, etter et brudd som skjedde for lenge siden. I dag er jeg fremdeles litt opptatt av hva som skjer med ham, hvor han er og hvordan han har det. Er i et nytt forhold og har det kjempefint sammen med han som er mannen i mitt liv, men likevel, tanker om eksen svirrer et eller annet sted i bakhodet mitt. Ikke fordi jeg vil ha ham tilbake, men fordi han var en viktig del av livet mitt en gang. Ta bare tiden til hjelp, og ikke plag deg selv med hvorfor etc, der er ingen foklaring. Ikke glem at du var glad i ham, dere delte hverdagen i en lang periode, dere giftet dere til og med! Kan bare si lykke til, tror det blir lettere etterhvert, kanskje du vil komme helt over ham og den rollen han har spilt i ditt liv til slutt? Det er i hverfall ikke noe galt i at du bryr hodet ditt med dette, tvert i mot det er helt naturlig.

[Gjest Gjest]

Takk skal dere ha! Begynner å demre for meg at jeg kanskje selv holder det i gang ved at jeg grubler for mye på hvorfor jeg iblant tenker på det (ble litt innviklet setning..) Er litt betryggende at flere innimellom tenker på Xer og Yer uten at det er noe mer i det.

Skal prøve å gjøre som du sier MM; ikke plage meg med hvorfor jeg iblant tenker på han, bare la tanken fly forbi sammen med alt annet man tenker på i løpet av en dag!

[glaidyr]

TAKK TAKK TAKK!!! for at du tar opp dette temaet!

Jeg har nå vert skilt i snart to år (det var han som gikk for en annen), og jeg sliter med sjalusi overfor eksen ennå! Opplevde det senest i dag, da jeg fikk vite at han skal flytte sammen med sin nye flamme (nummer seks i løpet av de to årene) etter at de har vert sammen i ca to mnd........ SJALU!

Å så har jeg selv vert sammen med verdens sjønneste, herligste gutt på denne jord i over åtte måneder:) Men jeg klarer ikke å unne han som såret meg slik å ha det godt.... Eller så er det det at jeg ikke vil at han skal få "hele pakka" før meg..... Kjempebekymra for at han skal få barn før meg og i det hele tatt så har jeg virkelig ikke lyst til at han skal ha det bra eller være lykkelig!!!!!!!

Til tider føler man seg nesten schisofren (vet det er feil skrevet, men skitt au), for det er en person man bryr seg mye om og egentlig ikke vil noe vondt...., men så vil man ikke at han skal ha det bedre enn seg selv...

Var bare så godt å se at det finnes andre som også har det som meg:)

Igjen, tusen takk:)

[Gjest Gjest]

Nå er det fem år siden jeg og exen min gikk fra hverandre og jeg skal gifte meg til vinteren. Likevel tenker jeg av og til på ham, lurer på hvor han befinner seg i verden og slikt. Nå er det ikke annet enn at jeg lurer på hvordan han har det og unner ham godt, siden jeg selv vet jeg nok har det bere Men det tok en del år før jeg kom dit, følelsen av at ting var uoppgjort tærte lenge, og jeg ønsket ham lenge ikke godt, og ble sjalu når han var sammen med andre. Det er jo forsåvidt naturlig å kjenne at det stikker når han får det til å fungere med andre, når det ikke fungerte med oss. Følelsen av at hun andre bringer frem mer samarbeidsvilje i ham er sår...

Det jeg har kommet frem til er at hjertet mitt er stort og at jeg har plass til å være glad i mange. Jeg var veldig glad i han selv om det var jeg som bestemte at vi ikke skulle leve sammen mer. Jeg ønsker ham ikke tilbake, men han vil altid ha en naturlig plass i i hjertet mitt, alle elementene som jeg vaar glad i har han jo enda og den lille plassen han har i hjertet mitt vil ikke forandre den gigantiske plassen mannen min har. Å være glad i en person man har delt mye i er naturlig, og en egenskap som er prisverdig. Det viser at man har et stort hjerte:) Men irriterende kan det være likevel når tnakene kommer. Likevel er det viktig å slå seg til ro med at man nok aldir blir kvitt historien sin, og at så lenge det ikke skaper problemer i det nåværende liv så er det ikke noe galt i å enda bry seg om andre.

I TS sitt tilfelle blir nok dette enda litt mer sårt da han var utro mot henne, og prosessen med å legge ham fra seg vil muligens ta lenger tid, men som jeg sier; det er ikke galt i å bære med seg en fortid og ha vært glad i andre, det å bry seg med dem og hva de gjør er naturlig og ikke skadelig så lenge det bare blir på tankeplanet og ikke opptar mye av det nåværende livet.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Har egentlig inntrykk av at det er tabu å føle noe for ekse etter en viss tid - i alle fall har jeg hatt litt inntrykk av at "alle andre" er det. Derfor har jeg fått dårlig samvittighet overfor min nåværende fordi jeg til en viss grad bryr meg og i tillegg er jeg litt sinna på meg selv fordi eksen over hode ikke fortjener at jeg bryr meg...

Så tusen takk for svar - det har virkelig hjulpet å se at det faktisk er flere som tenker på eksen i ny og ne, uten å ville ha han tilbake av den grunn. Og som det blir sagt så er det jo en del av min historie.

[Gjest Gjest]

Er sammen med en gutt som helt fantastisk. Mye bedre for meg enn hva eksen min noen sinne var, men dette med følelser er rarer ting, følger ikke alltid fornuften. Ville ikke gått tilbake til eksen for allt i verden, men å så sjalu jeg ville blitt dersom jeg så han med an annen. Orker knapt tenke på det en gang. Har innsett at han er spesiell for meg, og akseptert det overfor meg selv. Liker å ha han som et godt minne, men han er ikke noen konkurrent til min nåværende kjæreste.

[Gjest Gjesta]

Jeg er ikek hevngjerrig på min eks. Jeg vil ikke ha noe kontakt, men jeg bryr meg ingenting om han har ny dame og har det bra med henne. Det hadde egentlig bare vært koselig. jeg tror det er viktig å ta vare på de gode minnene uansett, og gå videre i livet. Jeg har en ny kjæreste nå som jeg er veldig glad i , men jeg hadde uansett ikke latt meg plage av hva eksen gjør. Den tid er over, og det er deilig å gå videre...

[Gjest Gjest]

Det sies at det tar 7 år å komme over tapt kjærlighet...