Forholdet mitt er gått i stå

[Gjest gjest nå]

Sukk, er sammen med verdens beste gutt. I allefall en veldig bra utgave av arten, hihi. På en måte er jeg overbevist om at han er den rette og at jeg kommer til å være sammen med han resten av livet, for så å plutselig tenke det motsatte.

Han kom og tok meg med storm, tror aldri jeg har vært så forelsket i noen. Han var impusiv, romantisk, lidenskapelig m.m. Hadde den beste perioden i mitt liv.

Er motsatt av der vi er nå... Der han legger seg på sofan foran tv når han kommer hjem fra jobb... Ikke like mye romantikk og action lenger, for å si det sånn....

Jeg vet jo at forholdene forandrer seg over tid, og at man ikke kan være nyforelsket for alltid. Men jeg er ikke klar til å resignere og bare la lidenskapen dø for alltid. Jeg er fortsatt forelsket i fyren, blir glad hver gang han ringer og savner han med en gang han er ute av synet. Ikke misforstå, vi har aktive liv på hve vår kant, er ikke en sånn holde i hånden dame. Men kan være ute med veninnnene mine og tenke at jeg gleder meg til å se kjæresten min igjen.

Man han virker så utrolig fornøyd med hvordan livet er nå. Er ikke den spurdlende, inpulsive fyren jeg møtte. Som holdt meg, mens han så meg inn i øynene og så: jeg er så utrolig glad i deg jenta mi, og man skjønte at han var oppriktig glad for at jeg var sammen med han...

Er det noe man kan gjøre for å vekke lidenskapen? Eller må man bare innese at den perioden er over? Og om man ikke takler det, er jeg dømt til å ha kortere lidenskaplige forhold?? Eller bør jeg være lykkelig ovar at han kommer hjem til meg, hver gang han har vært ute??

[Gjest gjest1]

Du har skrevet hvordan du føler. La han lese det, menn (de mest troe) er så trege av og til...

Print ut og la han lese det du skrev.

Så kan han forklare hvorfor. Jeg tror vi kvinner er veldig opptatt av om pikken er hard nok, mens de er vant til at vi alltid er der liksom...

Så vi er ganske forskjellige...

Hvis det går for oss i senga, så er de fornøyd og livet er helt i balanse. Og spess om det går for dem.

De ser ikke forskjellen engang.

Håper du får bedre svar, men det er DU som er misfornøyd, ikke han...

Hvilken kommunikasjon har dere?

Ingen, siden du spør her?

Da må du begynne et sted, men faktum er at sexlivet går i bølger. Vi damer kan jo alltid, men menn kan ikke.

Du vet alle faktorene, stress, osv.

Men kan du ikke snakke med han om det?

Eller er han din sjef og lederen?

[Frk Johansen]

Hva med å ta litt initiativ selv? Kjøp to billetter til et show eller noe i sommer, book dere inn på hotell for en natt. Kos dere, nyt hverandre og prøv å finne tilbake til den gnisten. Forhold går opp og ned men nedturen trenger ikke bli lengre enn nødvendig. Hva med å overraske han? Du sier han tok deg med storm, kanskje du nå må ta han litt tilbake? Lykke til!!

[Wonders]

Gjør noe sammen, minigolf, sykkel-tur, ta han med storm, ikke bare på soverommet, men stimuler han intellektuellt.

Stikk på Latter på Aker Brygge, hør åssen planer han har, bestill billetter til noe ut i fra intressene dere har, og overrask han positift,

Kanskje Konsert på Rockefeller eller noe...

[Gjest Gjest]

Ja.. Har vel mitt ansvar og.. Men det er ikke bare det at sexlivet er så og si lik null lenger.. Før gjorde vi alt mulig sammen, nå gjør vi mer og mer på hver vår kant. En blanding hadde kanskje vært perfekt??

Også er jeg blitt så usikker på han, vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi ting har fornadret seg sånn?? Så da blir jeg klenget og kosete, må fortelle han at jeg er glad i han, elsker han osv. Også begynner jeg selvfølgelig å prate om dette når vi har lagt oss, og han er dritt lei av å prate om ting. Mener at det fører til at vi fokuserer på det som er dårlig, isteden for det som er bra. Er jo enig i det, men redd for at det at jeg begynte å prate om ting igjen gjør at han tenker på å gå fra meg også blir jeg mer usikker osv.. Akkuratt som en vond sirkel. Ønsker jo å gjøre noe med det, vil ikke være sånn masete pratedame. Vil være sånn jeg var før, vet bare ikke hvor jeg har blitt av... Er så sinnsykt redd for å miste han, og føler at han er litt på vei bort... sukk. Jeg tror at om jeg fårtilbake tryggheten fra han, så roer jeg meg ned... men det blir litt sånn, hva kommer først høna eller egget...