Økonomisk igle på mine foreldre

[Gjest irritert]

Når skal hun klare seg selv?

Jeg er yngst i søskenflokken vår, og vi varierer veldig i personlighet og i veivalgene våre her i livet. Min eldste søster er en sånn som har gjort "alt galt". Hun rømte hjemmefra som liten, flyttet tidlig ut, fant seg "mann" og ble gravid, giftet seg, fikk et barn til, skilte seg... Hun har gjort alt bakvendt. Som alenemor med to barn skulle hun plutselig ta igjen all festingen hun hadde gått glipp av. Og etter flere år med denne utsvevende livsstilen fant hun plutselig ut at hun skulle ta en stor og flott utdannelse.

Denne har hun aldri fullført, og nå er hun snart førti og begge barnene hennes skal flytte hjemmefra denne sommeren. Hun har en samlet gjeld på nærmere 1 million, når man ser på lånekassen, banklån, private lån hos venner og bekjente samt mine foreldre.

Hele tiden "er det noe". Hun ringer alltid mine foreldre og ber om hjelp. De er snart pensjonister, og min mor har vært hundre prosent ufør siden 80-tallet. Likevel klarer ikke mine foreldre å si nei, og de låner henne penger i hytt og dynevær.

Jeg er så forbannet, for hennes voldsomme temperament og økonomiske hjernedødhet har beslaglagt familiens energi og økonomi i alle år.

Når er det på tide hun tar ansvar for sine egne idiotiske valg her i livet?

[Gjest StoreSky]

Ansvar burde hun tatt da hun flyttet hjemmefra... (ikke sagt at man derimot aldri skal få hjelp) Blir jo veldig leit for henne den dagen foreldrene endelig sier nei eller at de dør. For da banker kreditorene på døren hvis det ikke blir betalt i tide.

Men har du flere søsken? kanskje dere kan gå sammen om å støtte foreldrene dine i å bruke pengene på seg selv? Mine besteforeldre er flinke til å reise og bruke penger på seg selv -takk og pris.

[Gjest irritert]

Ansvar burde hun tatt da hun flyttet hjemmefra... (ikke sagt at man derimot aldri skal få hjelp) Blir jo veldig leit for henne den dagen foreldrene endelig sier nei eller at de dør. For da banker kreditorene på døren hvis det ikke blir betalt i tide.

Men har du flere søsken? kanskje dere kan gå sammen om å støtte foreldrene dine i å bruke pengene på seg selv? Mine besteforeldre er flinke til å reise og bruke penger på seg selv -takk og pris.

←

Ja, hun burde det, men mamma har alltid hatt dårlig samvittighet for at hun ikke klarte å temme henne som liten. At det liksom er hennes feil at ting gikk som det gikk. Så hun øser ut med penger som for liksom å kompensere. Og min søster vet sannelig å utnytte dette!! Hver eneste gang jeg har på meg bunaden i bryllup, dåp og lignende, får jeg spydige bemerkninger om "alt hun ikke fikk" og "ååååh så heldig, skulle ønske jeg også hadde bunad. Jaja, jeg fikk ikke det jeg vet du..". Nei, du konfimerte deg jo ikke, di skrulle

Pappa er veldig lett å manipulere for mamma, så der har en liksom hele problemet. Mamma betaler av skyldfølelse, og pappa kan ikke si nei.

Jeg er den eneste som har god nok og nær nok kontakt med mine foreldre til å påpeke hvor ille pengemisbruket til min søster er, mens mine to andre søsken holder seg unna emnet.

Sånn som den gangen jeg fikk vite at min søster hadde betalt en mobilregning på 10.000 kroner til en liten guttevalp i Emiratene som visstnok "elsket henne" (var 10 år yngre og ville desperat inn i landet). Dette var penger hun hadde grått for å få låne, for hun "hadde ikke penger til mat og vaskemaskinen røk og ungene mine må jo få mat buhuuu". Da ble det månelyst! Jeg fortalte både min søster og mine foreldre hva som var rett og hva som var galt, men dette er flere år siden og liksom "glemt". Det virker som om hele gjengen er sprø, og jeg er den eneste som ser hvor sinnsykt alt er!

[Gjest Gjest]

Det finnes dessverre mange sånne familier.

Det som er så merkelig, er at foreldrene tror de hjelper barnet ved å drive på sånn. Det eneste det bidrar til er å gjøre det barnet som får alt, nærmest ute av stand til å klare seg selv, og at de andre barna føler seg urettferdig behandlet.

[Gjest Piper]

Det er nok flere som har en eller flere slike i familien, go det beste man kan gjøre er å slutte å bry seg. Hva får du igjen for å irritere deg? Har dine foreldre gjort noe med det, etter at du har sagt i fra?

Min svigerinne er sånn, og vi sier til hans mor at så lenge hun ikke gjør noe med det, får hun heller ikke klage over henne. For hun velger selv å "hjelpe", og hun velger selv å bli utnyttet. Det hjelper ikke mye å klage til resten av familien, om man selv ikke prøver å gjøre noe med det.

Så mitt råd til deg er å slutte å blande deg, for det er tydeligvis ikke noe du kan gjøre med det. Noen lærer, men andre vil aldri lære. Sånn er det bare.

[Gjest irritert]

Det er den delen som er så vanskelig, det å ignorere alt. Jeg fungerer som "klagemur" for min mor, som med jevne mellomrom ringer for å klage på at hun sitter så mye hjemme mens min far jobber for å tjene inn alt det de låner ut. Jeg prøver å formidle at jeg ikke orker å høre på det lengre, men det faller for like døve ører som alle de andre tingene jeg sier som "ikke er populært". Det virker som om hele familien lever i fornektelse, og jeg holder på å bli gaaaal

[Gjest Gjest]

Det er den delen som er så vanskelig, det å ignorere alt. Jeg fungerer som "klagemur" for min mor, som med jevne mellomrom ringer for å klage på at hun sitter så mye hjemme mens min far jobber for å tjene inn alt det de låner ut. Jeg prøver å formidle at jeg ikke orker å høre på det lengre, men det faller for like døve ører som alle de andre tingene jeg sier som "ikke er populært". Det virker som om hele familien lever i fornektelse, og jeg holder på å bli gaaaal

←

Jeg forstår deg veldig godt. Men du må ta noen grep selv. Du kan ikke forandre dine foreldre eller din søster, men kun deg selv. Jeg mener ikke at du gjør noe galt her, men du må endre måten å forholde deg til dem på.

Eks: Mor, du sitter så mye hjemme alene fordi far må jobbe ekstra mye så dere får nok penger til å hjelpe søster økonomisk. Dette er deres valg, og det at du stadig ringer meg og klager sliter veldig på meg. osv.

Jeg vet ikke, men er i samme situasjon selv, og vet det er min egen tankemåte i situasjonen jeg må endre. Du er tydeligvis en person som vil alle vel, og da er det ikke mulig å skape deg om til en bulldoser som er i stand til å lukke øynene for sånt.

Det jeg tror vil fungere for meg, er at jeg finner meg noen standardfraser jeg bruker når jeg kommer i situasjonen, og er tro mot disse og unngår diskusjon. Det med å svare søsteren din kan kanskje bli litt vanskelig, for kanskje blir du litt satt ut av alt det hun klarer å vrenge utav seg, så du ikke får svart tilbake. Men lag deg noen standardfraser du kan bruke på henne også - noen som svir litt.

Husk at det har vært dine foreldres valg, det er de som har gjort feil prioriteringer gjennom livet i forhold til sine barn.

[Carrot]

Jeg fungerer som "klagemur" for min mor, som med jevne mellomrom ringer for å klage på at hun sitter så mye hjemme mens min far jobber for å tjene inn alt det de låner ut. Jeg prøver å formidle at jeg ikke orker å høre på det lengre, men det faller for like døve ører som alle de andre tingene jeg sier som "ikke er populært". Det virker som om hele familien lever i fornektelse, og jeg holder på å bli gaaaal

←

Hør her - dersom de velger å leve i fornektelse som du sier har du to valg, Du kan velge å la deg involvere eller du kan velge å holde deg utenfor.

Du sier du velger å formidle at du har fått nok og vil holdes utenfor - det faller for døve ører sier du, mitt poeng blir da at du må velge en annen innfallsvinkel på din strategi om å slutte i rollen som "mors klagemur"

Du må enkelt og greit i klare ord fortelle din mor at dersom hun velger å la seg bruke betyr ikke det at hun kan bruke deg etterpå, du må formidle at dette setter deg i en reservert og aggresiv posisjon overfor din søster hvor du blir den som hele tiden taper og påføres derfor en del stress på dette - det er ikke slik en mor behandler sine barn. Din mor slutter aldri å være en forelder selv om dere slutter å være barn. Det hun må forstå er at hun i sin rolle som forelder og rollemodell må "oppdra" dere etter nivå - altså er datteren voksen og må møte forventninger og vise ansvar selv som voksen.

At din mor ikke klarte "temme" henne som barn er strengt tatt urelevant her.

Hadde jeg vært i dine sko ville jeg nok sagt "hør her mor, jeg er veldig glad for at du er en godhjertet og omsorgsfull mor overfor vår søster - men jeg er ikke forpliktet til å ivareta noen sjelesørger rolle for deg i etterkant av alle dine oppofrelser og anstrengelser - dette sliter på meg og jeg føler at dette påfører vårt mor/datter forhold unødvendig belastning. Jeg syns det er på tide du og far setter dere ned og tenker over hvordan dere ønsker at dette skal fungere - for min del er jeg ikke noen sjelesørger, ei heller psykolog eller umenneskelig, jeg blir lei meg og påvirkes av dette på en måte jeg ikke lengre ønsker være en del av. Jeg er glad i deg mor men her setter jeg ned foten og drar en grense for min innvolvering. Dette håper jeg du vil tenke over og så kan vi ta en ny prat om dette når du har fått bearbeidet det litt."

- eller noe slikt.....

[Gjest Miloine]

Det er den delen som er så vanskelig, det å ignorere alt. Jeg fungerer som "klagemur" for min mor, som med jevne mellomrom ringer for å klage på at hun sitter så mye hjemme mens min far jobber for å tjene inn alt det de låner ut. Jeg prøver å formidle at jeg ikke orker å høre på det lengre, men det faller for like døve ører som alle de andre tingene jeg sier som "ikke er populært". Det virker som om hele familien lever i fornektelse, og jeg holder på å bli gaaaal

←

Dine foreldre velger å hjelpe sin datter økonomisk og det er jo et valg de har tatt! Syns du skal la være å blande deg inn!

Du sier at du blir brukt som "klagemur" for din mor! Er dette klager som angår økonomien eller er det det at hun kjeder seg når mannen er på jobb?

Jeg syns egentlig ikke at du skal bruke så mye krefter på å irritere deg over dette. Det hjelper jo uansett ikke at du prater med foreldrene dine om dette.

Det er lettere om du tar opp temaet med din søster enn at de gjør det! Jeg sier ikke at du skal ta det hele ansvaret for dette, men ettersom dette tydeligvis er noe du irriterer deg over så syns jeg du kan prate med henne! Hjelper det ikke, så har du i det minste prøvd!

Uansett så er valget dine foreldres og da syns jeg du skal la det være med det! De er jo ikke umyndigegjort heller, så dette er noe de må få styre selv!

[Gjest irritert]

Vel, det er ikke det at jeg blander meg så utrolig, det er snarere at det tvinges på meg.

Hun ringer fordi hun sitter mye alene, det er en ting. Men hun ringer også med "siste nytt" av sladder om min søster og hennes økonomiske mageplask. Slik som for en måned siden så hadde hun ringt og bedt om 10.000kr for noe inkasso-greier. Min mor hadde sagt at hun ikke fikk låne pengene, og min søster hadde tatt helt av. Så ringer min mor til meg og klager på alle ledd i denne fadesen. Når søsteren min atpåtil får låne pengene av en småbarnsfamilie hun kjenner istedenfor, ringer mamma med denne nyheten også.

Og jeg hadde ikke brydd meg så mye hadde det ikke vært for at hun bryr seg så utrolig med "hvem fikk hva når da" hele tiden, og er så utrolig bitter.

Og å si noe til henne kan du prøve selv. Da skal du prise deg lykkelig om du hopper unna akkurat i det bokhylla kommer susende mot deg.

[Gjest Miloine]

Og jeg hadde ikke brydd meg så mye hadde det ikke vært for at hun bryr seg så utrolig med "hvem fikk hva når da" hele tiden, og er så utrolig bitter.

Og å si noe til henne kan du prøve selv. Da skal du prise deg lykkelig om du hopper unna akkurat i det bokhylla kommer susende mot deg.

←

OK! Så hun er utakknemlig atpåtil og blir grinete om noen andre får noe?

Forstår at du har prøvd å prate med henne men at hun blir klin gæern!

Ikke lett dette her, men din søster er en klamp om foten på livet deres, og din mor bare føyer seg og klager til deg etterpå! Følg det Carrot skrev at du kan si til din mor, men det har du sikkert prøvd allerede utenatt det fungerer.

[Gjest Pet]

Hun har ikke ADHD, da? Etter det du beskriver, kan hun kanskje ha godt av å få en utredning? Det er mange voksne som roter rundt og aldri får orden på livet sitt, som burde ha fått en diagnose og behandling da de var barn/unge. Du sier jo at moren din har dårlig samvittighet fordi hun ikke har klart å temme henne, så det høres ut som om hun alltid har vært en villstyring.

[Gjest Gjest_snuppa_*]

Hun har ikke ADHD, da? Etter det du beskriver, kan hun kanskje ha godt av å få en utredning? Det er mange voksne som roter rundt og aldri får orden på livet sitt, som burde ha fått en diagnose og behandling da de var barn/unge. Du sier jo at moren din har dårlig samvittighet fordi hun ikke har klart å temme henne, så det høres ut som om hun alltid har vært en villstyring.

←

Alle som surrer rundt her i livet har ikke nødvendigvis ADHD. Min bror er et surrehue når det gjelder økonomi, men det kommer mer av at han bruker pengene for å vise seg fram og utsetter det som må betales. Og han låner også av mine foreldre og hvor min mor siden kun klager til meg over at han ikke betaler tilbake, uten å kreve tilbakebetaling av han. Nå har hun sluttet med å klage til meg heldigvis for jeg ga klart beskjed om at det de låner ut til min bror er ikke mitt problem. Alle kan komme i en situasjon hvor de har behov for pengehjelp, men hvis de er så misfornøyd med at han ikke betaler tilbake det han har lånt så får de slutte å låne han penger. Og stille ble det.

[Gjest Gjest]

Når skal hun klare seg selv?

Jeg er yngst i søskenflokken vår, og vi varierer veldig i personlighet og i veivalgene våre her i livet. Min eldste søster er en sånn som har gjort "alt galt". Hun rømte hjemmefra som liten, flyttet tidlig ut, fant seg "mann" og ble gravid, giftet seg, fikk et barn til, skilte seg... Hun har gjort alt bakvendt. Som alenemor med to barn skulle hun plutselig ta igjen all festingen hun hadde gått glipp av. Og etter flere år med denne utsvevende livsstilen fant hun plutselig ut at hun skulle ta en stor og flott utdannelse.

Denne har hun aldri fullført, og nå er hun snart førti og begge barnene hennes skal flytte hjemmefra denne sommeren. Hun har en samlet gjeld på nærmere 1 million, når man ser på lånekassen, banklån, private lån hos venner og bekjente samt mine foreldre.

Hele tiden "er det noe". Hun ringer alltid mine foreldre og ber om hjelp. De er snart pensjonister, og min mor har vært hundre prosent ufør siden 80-tallet. Likevel klarer ikke mine foreldre å si nei, og de låner henne penger i hytt og dynevær.

Jeg er så forbannet, for hennes voldsomme temperament og økonomiske hjernedødhet har beslaglagt familiens energi og økonomi i alle år.

Når er det på tide hun tar ansvar for sine egne idiotiske valg her i livet?

←

Nå er ikke søsken alltid like. Noen friker ut i ungdomsårene,men henter seg inn igjen da de blir voksen.

når hun er 40, så burde hun ha endret seg,men desverre hjelper det lite at du er rasende.

Dine foreldre har det slik så lenge de ønsker det selv. ikke lett for de å sette ned foten.

Kansje ta en prat med søster og be henne søke gjeldsanering. Når man har en mill i gjeld og ikke klarer seg, så erdet noe galt. Hun vil jo aldri komme seg ovenpå.

Dine foreldre driver sosialkontor for henne.

yter hun noe i gjengjeld til dine foreldre? hjelp i huset/ute?

[Gjest Pet]

Alle som surrer rundt her i livet har ikke nødvendigvis ADHD.

←

Det har jeg da ikke sagt!

[Gjest Gjest]

Het riktig av deg å ville gjøre noe. Ville blitt gørr lei av en søster som holdt på sånn. Hun trenger et skikkelig spark bak !

Hva sier dine andre søsken ? Gå sammen og konfronter henne - ha et familiemøte. Si fra at dere ikke aksepterer dette, og vil følge opp dette. Vis at susende bokhyller (?) ikke fører med seg noe godt. Hun utnytter dine foreldre på det groveste, de klarer ikke å si nei og det vet hun godt - spiller personer mot hverandre og utnytter deres svakheter. Makan til manipulerende søster.

Be foreldrene dine skrive opp hvor mye hun har fått - det pleier å gi en visse klarhetsfølelse i toppen når ting kommer på papiret.

Ring hennes venner og si fra at de ikke må låne henne penger.

Det hjelper på lang sikt å si nei, på kort sikt må dere regne med litt ekstra "gruff"! Lykke til.