"Det kan du ikke vite før du selv blir eldre"!

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Har noen her vært borte i foreldre/voksne folk som stadig vekk sier itl sine (voksne) barn: "nei, dette kan du ikke vite noe om, du må selv bli eldre for å forstå det"?

Eksempel:

Mor: "Det er så vanskelig for en som har fylt 55 år å kjøpe klær".

Datter: "Det tror ikke jeg. Det finnes mange klesbutikker som selger klær til alle aldre".

Mor: "Dette kan ikke du vite noe om, du er jo bare 30 år".

Datter: "Å? Jeg har jo erfaring med damer i alle aldre fra klesbutikker, og fra folk je gkjennre, og de finner jo alltids klær de liker. Dessuten har je gselv allerede nå sett meg ut masse klær som er fine, selv om de er til litt eldre mennesker".

Mor: "Nei, dette kan du ikke vite noe om, du er bare 30 år. Du må bli gammel selv før du vet noe om dette".

Dette eksempelet handlet om klær, men det finnes drøssevis av andre temaer også .Jeg synes dette likner på aldersarroganse, hva mener dere?

Er det greit av voksne eldre mennesker å fortelle til yngre voksne mennesker at de umulig kan vite noe om x...og y...fordi de ikke har samme erfaring selv?

Jeg blir nysgjerrig på hva andre her mener. Selv reagerer jeg nokså kraftig på slikt, og føler det er veldig ovenfra og ned-holdning.

Noen synspunkt?

[Gjest Gjesta]

Jeg syns det er helt naturlig jeg da...Tonen bør jo ikke være nedlatende, men jeg tror nok at det er en viss sannhet i det de sier.

Vet jo med meg selv at det er mye jeg vet og mener nå som jeg ikke hadde forståelse for da jeg var 20, for å si det sånn. Og sånn vil jeg tro at det fortsetter også etterhvert som man blir eldre.

[Gjest Gjest]

Her kommer det litt an på tonefallet ja.

Hvis derimot hver eneste diskusjon endes med "det kan jo ikke du vite du er jo bare 30 år" så er det jo noe helt annet. Da har man et standard argument som man bruker hver gang man er tom.

[Gjest Monika]

Kanskje det bare er meg, men jeg reagerer over eksemplet her med 30-55 forskjellen, hadde liksom forestilt meg at det var mere markert skille mellom la oss si 18-20 og 45. Jeg mener at en rundt 30 er mer voksen og at en forelder ikke burde komme med et utsagn som dette, men men.

[Gjest Emera]

Kanskje det bare er meg, men jeg reagerer over eksemplet her med 30-55 forskjellen, hadde liksom forestilt meg at det var mere markert skille mellom la oss si 18-20 og 45. Jeg mener at en rundt 30 er mer voksen og at en forelder ikke burde komme med et utsagn som dette, men men.

←

For mammaene våre er vi småjenter uansett hvor gamle vi er, så jeg tror alder har liten betydning for akkurat det der.

Ellers enig med Kverula.

[Gjest Gjest]

Ja, det er arrogant, og det er en skikkelig uting, uansett, siden det er en veldig nedlatende og bedrevitende holdning å ha. Ingen kan vite hvilke erfaringer og meninger en annen vil ha om tjue år. Og det utrolig hvor liten aldersforskjell som skal til før folk trekker frem dette utsagnet, en eks av meg mente feks at han var så voksen og moden i forhold til meg, fordi han var 3 måneder eldre enn meg...

[Litt Lost]

Du sier dette gjelder mer enn bare dette eksempelet. Men siden dette er eks du gir tar jeg utgangspunkt i dette og hva jeg tenker.

Når din mor sier dette og du svarer at mange butikker selger klær til eldre. Måten hun svarer på kan bunne i at hun føler du ikke forstår henne. Selv om mange butikker selger klær til dem som er eldre, kan hun føle dette ikke er tilfelle da hun ikke finner så mye som hun liker. Så derfor svarer hun som hun gjør fordi hun føler at du ikke skjønner hva hun egentlig sier og du bagatelliserer hennes utsagn og følelser.

Nå har jeg faktisk brukt denne setningen selv allerede til min 4 årige datter. Jeg har bevisst unngått slike argumenter. Men når jeg har forklart noe i over 5 minutter og hun fortsatt sier hun ikke skjønner det, da sier jeg at hun skjønner det når hun blir større.

Jeg mottar ikke slike argumenter selv lenger, men gjorde det som liten jente.

Siden dette gjelder flere ting kan det rett og slett dreie seg om en generasjonskonflikt. Du forstår ikke hennes utgangspunkt, eller gir uttrykk for å ikke forstå det og heller ikke villighet til å forstå det. Hvor din mor da bruker dette mot deg ved at du er så mye yngre enn henne, og kanskje hun bruker det for sin egen del for å finne en forklaring på hvorfor hennes datter ikke kan se hennes synspunkt.

Kanskje du neste gang skulle hatt en mer spørrende holdning til det din mor forteller og be henne forklare nærmere hva hun mener. Når hun så får forklart seg nærmere kan du komme med dine motargumenter, men ikke ved å komme med bedrevitende svar, men heller dele av dine erfaringer og ha en spørrende holdning til hvorfor det ikke gjelder henne.

[Gjest Gjest]

Ja, min far er likedan. Han bruker aldersargumentet ofte. Jeg begynner å bli skikkelig lei av det, for jeg er 29 år! Jeg synes det er feigt at voksne mennesker trekker inn alder i diskusjoner. For meg blir det lavmåls.

[Gjest splæsj]

Ja, min far er likedan. Han bruker aldersargumentet ofte. Jeg begynner å bli skikkelig lei av det, for jeg er 29 år! Jeg synes det er feigt at voksne mennesker trekker inn alder i diskusjoner. For meg blir det lavmåls.

←

Jeg sa noe lignende til mamma en gang, og har ikke hørt aldersargumentet siden.

[Gjest gjest1]

Mine foreldre er ikke sånn. De finner seg klær, men jeg er kresen og vil helst handle dyre klær... i alle fall plagg jeg liker.

De har aldri brukt sin alder mot meg på noen områder. I alle fall ikke siden jeg var ti år og sta...

De har gitt meg råd, men bare når jeg har spurt (ett unntak, men da slo jeg i bordet og sa fra).

[Gjest Gjest]

Leste ikke alt her, men i slike debater kan man jo heller prøve å bruke alderen til din mor imot henne da. Hvis hun fremtoner på en nedlatende og negativ måte de posetive tingene ved hennes alderdom ovenfor deg så kan jo du bruke de negative.

Kjenner nok av kvinner som ikke liker å høre at de er gammle ol.

Uansett det blir litt barnslig fra din mors side å bruke slike "det forstår du når du blir eldre" argumenter når du er 30. Høres ut som moren din har et hakk i plata på da du var 10 år gammel.

[Gjest Gjesta]

Er dere ikke enig i at man ser ulikt på saker og ting etterhvert som man blir eldre da? Jeg syns ikke at det er nedlatende å si at "det skjønner du når du blir eldre" - det er jo antakeligvis sant. Jeg tror som Litt Lost at dette handler om det å ikke føle seg forstått eller at opplevelsene som den som er eldst har, ikke blir anerkjent.

Selvsagt er det en uting om det blir brukt i enhver sammenheng og som et argument i enhver diskusjon, men jeg tror fortsatt at det faktisk er noe i slike utsagn.